Opinion og toveistabu

 
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet lage forslag til «strategi for seksuell helse fra 2016 til 2021». Nå ligger forslaget på departementets bord og seksuell helse er dermed satt på den politiske dagsorden.

Men «seksualitet er et tema som det er vanskelig for politikere å ta tak i», skriver Elsa Almås, lederen av Norsk forening for klinisk sexologi, i en kronikk nylig publisert på Cupido.no og Vårt Lands Verdidebatt.no. Hun er redd mange politikere vil føle seg mistenkeliggjort og frykte at velgerne deres spør: ”Hva er det med deg som er interessert i dette?”
 
Vi deler hennes bekymring for at folkevalgte skygger unna når de nå blir utfordret til å befatte seg med seksualpolitikk og må ta inn over seg at seksuell helse innebærer langt mer enn forebygging av kjønnssykdommer og abort. Seksuell helse handler i høy grad også om kåthet og glede. Med andre ord at norske kvinner og menn må bli flinkere til å utnytte helseeffekten ved seksuell nytelse, enten det blir med hverandre eller seg selv, før politikere virkelig kan budsjettere med god effekt for folkehelse og samfunnsøkonomi.

«Toveistabu» kalles det i den danske vitenskapsrapporten «Seksualitet og Sundhed» fra 2012 som bruker begrepet i forbindelse med at både leger og deres pasienter er så forlegne i forhold til sex at de helst unngår å snakke om det, selv når de absolutt burde.
 
Vi frykter et slikt toveistabu også vil eksistere i forholdet mellom velgere som ikke vil føle seg komfortable ved å etterspørre seksualpolitiske tiltak, og deres folkevalgte som trenger ryggdekning i opinionen for å kunne satse helhjertet på et kontroversielt tema som risikerer lav prioritering i politiske partiers programkomiteer.
 
La oss håpe at vi tar feil!