Nytt nummer ute nå!
AXR00362 | © Roy McMahon/Corbis/NTB scanpix

«Menn er også en slags mennesker»

Publisert: 25.02.2016 kl. 00:00 | Oppdatert: 02.11.2018 kl. 14:51

Forfatter: Rikke Pristed
Akkurat det pleier jeg å si sarkastisk og provoserende når praten kommer inn på menn, følelser og sex. Men man kan absolutt spørre hvorfor det er nødvendig å servere en sånn provokasjon?
Historisk sett er det egentlig bare en morsom bemerkning. Det er ikke så skrekkelig lenge siden man både vitenskapelig og kulturelt mente at mannen (den hvite mannen) var det egentlige mennesket, som dermed hadde de korrekte intellektuelle og følelsesmessige egenskapene.

Kvinnen var for eksempel kun en ufullstendig, barnaktig versjon av denne ur-mannen. Men har det snudd nå, slik at vi ser kvinnen som det «ekte», følsomme mennesket og mannen som den «feilslåtte» bavianen når det blir snakk om seksualitet?

Ikke nødvendigvis. Inntrykket mitt er at alle kjønn ofte opplever seg som «feilslåtte» i forhold til en eller annen kulturell standard, og alle lider under det.

Mange menn, og mange kvinner også for den saks skyld, har et stereotypt bilde av hvordan menns seksualitet er – eller kanskje heller hvordan den bør være. Det er en ulempe for alle de involverte partene, tror jeg.

I min praksis møter jeg ofte menn og par som kjemper med å få virkeligheten til å stemme overens med stereotypien. De mener derfor at det må være noe fryktelig galt med enten dem selv eller partneren. For er det ikke sånn at en mann alltid har lyst, og at han også har mer lyst enn kvinner? At en mann alltid kan få ereksjon og utløsning, og faktisk også kan få flere utløsninger rett etter hverandre i raskt rekkefølge? For det er da sånn at menn klarer å skille mellom sex og følelser, og at kvinner sliter mer på den fronten? Slike meninger møter jeg om og om igjen, og det gjør det vanskelig både for den enkelte og for paret å trives med seksualiteten – både sin egen og den de har sammen.

Menn er også avhengige av å ha det bra
Det er for eksempel veldig vanlig at menn kommer til meg og forteller at de ikke har lyst på sex og intimitet hvis stemningen mellom dem og partneren er dårlig, eller hvis det er lenge siden de har vært tett på hverandre følelsesmessig og fysisk. Det er ofte kvinner som blir tillagt denne reaksjonen, og litt nedlatende blir de møtt med påstander om at livet må ha vært perfekt og at partneren skal ha oppført seg søtt og oppmerksomt i flere dager før de vil ha sex.

I virkeligheten er det egentlig svært menneskelig og forståelig å ville føle samhørighet og nærhet med partneren før de føler seg trygge og avslappede nok til å ha lyst. Og sånn kan altså menn ha det også. På den andre siden finnes det selvfølgelig også kvinner som er blafrende likegyldige med hvordan stemningen er, og mener at det er fullt mulig å ha sex selv om man nettopp har vært uvenner. Når jeg møter disse i praksisen min hører jeg ofte at de beskriver seg selv som kvinner med en «maskulin seksualitet».
 
Det er en skam at både mannen som opplever at han har en «feminin» seksualitet og kvinnen som opplever å ha en «maskulin» seksualitet føler behov for å unnskylde og å forklare seg.

Jeg har erfart at de forskjellige reaksjonsmåtene ikke nødvendigvis er knyttet til kjønn, men mer til personlighet, tilknytning og tidligere erfaringer. Det er en skam at både mannen som opplever at han har en «feminin» seksualitet og kvinnen som opplever å ha en «maskulin» seksualitet føler behov for å unnskylde og å forklare seg.

Menn trenger også tid for å få lyst
Lysten er én faktor her, men heller ikke ereksjonen føler alltid for å leve opp til den stereotypiske forestillingen om en mann som alltid kan – helt uavhengig av tid og sted. En del menn forteller at de skal kjenne en partner veldig godt, noen ganger i flere måneder, før de kan få ereksjon sammen med vedkommende. Ofte har de ingen problemer ved onani, og det er ikke noe galt med dem fysisk, så hvorfor vil ikke ereksjonen samarbeide med ham når det både er lyst og tiltrekning til stede? Disse mennene forteller at ereksjonen er upåklagelig i langvarige forhold, når de først har kommet over hinderet med det første samleiet, men veien dit kan virke unødvendig lang for dem.

De hører andre menn snakke om å «knulle alt som rører på seg», noe de selv aldri har vært i stand til. Noen av dem skulle mer enn gjerne prøvd det, for det synes de en mann bør kunne.

Disse mennene opplever også at ereksjonen slutter å fungere når det er problemer i forholdet, og når følelsene for partneren endrer seg. De hører andre menn snakke om å «knulle alt som rører på seg», noe de selv aldri har vært i stand til. Noen av dem skulle mer enn gjerne prøvd det, for det synes de en mann bør kunne.

Det kan være vanskelig å møte en ny, potensiell partner, for så skal de i gang med å forklare at de gjerne vil vente med samleie til de kjenner hverandre bedre. Kan en mann virkelig tillate seg å si noe sånt? De kan jo ha sex på andre måter, og noen av dem forteller at de er superflinke til å bruke munnen og fingrene. De synes bare ikke det er like verdifullt som å kunne presentere en prektig ereksjon, selv om flere av dem kan fortelle at tidligere partnere har vært svært begeistret for de andre evnene deres, også.

Menn er også avhengige av å bli vist tillit
Det disse mennene dessverre ofte ser, er at en mann som mislykkes seksuelt ikke kan regnes som en «ekte» mann. Han skal unnskylde og skjule den måten seksualiteten hans fungerer på. Jeg ser derimot en mann som har en lang rekke seksuelle og følelsesmessige talenter, og som av forskjellige årsaker er avhengig av at følelsene og tilliten er på plass før ereksjonen hans føler seg trygg nok til å være med på leken.

Det kan være temmelig vanskelig å overbevise ham om at ALLE andre menn heller ikke kan knulle alt som rører seg, og at alle de andre heller ikke har lyst til det. Dessuten skal han overbevises om at den slags oppførsel kanskje ikke passer ham som person. Men det er ofte de historiene man får gjennom vennene sine (skulle likt å vite om de alltid er helt sannferdige) og gjennom mediene (de er i hvert fall ikke helt sanne), og det kan også være det inntrykket de får gjennom de kvinnene de møter. Våre menn kan føle at det er en forventning om at de, som menn, øyeblikkelig skal presentere en ereksjon, og at den primære oppgaven deres er å spidde et eller annet på denne store, prektige ereksjonen.
 
Jeg er sikker på at han også vil kunne møte partnere som synes det er deilig med en mann som vil ta seg god tid, og som ikke først og fremst er ute etter å ha penetrerende samleie på første date.

Dessverre kan jeg ikke love dem at de aldri kommer til å møte kvinner med nettopp den forventningen, ei heller kvinner som gjør narr av dem fordi de bruker så lang tid på å føle seg trygge, men jeg er sikker på at de også vil kunne møte partnere som synes det er deilig med en mann som vil ta seg god tid, og som ikke først og fremst er ute etter å ha penetrerende samleie på første date, og som i tillegg er dyktige til å bruke fingre og munn.

Menn blir også lei seg
Jeg møter mange menn som ikke klarer å få ereksjon fordi partneren deres har opplevd smerter i forbindelse med samleie, og som er blitt redde for å påføre partneren mer smerte, eller som ikke kan få ereksjon fordi partneren har kritisert dem på en måte så de ikke lenger tror de kan gjøre noe riktig, menn som faker orgasme for å få det seksuelle samværet overstått fortere, menn som kunne tenke seg litt mer forspill fordi de ikke rekker å bli klare på 5 minutter, menn som gjerne vil kose etter sex, og som blir lei seg når partneren bare snur ryggen til og legger seg til for å sove. Det bare fortsetter i samme spor.

Noen av disse mennene, som føler at seksualiteten deres ikke lever opp til det maskuline idealet (men sikkert ikke bare dem), sier noen ganger: «Kvinner er så heldige. De kan alltid. De skal bare sprike med bena, uten å prestere noe.»
Den antagelsen er selvfølgelig like feil. Greit nok at det rent fysisk lar seg gjøre å føre noe inn i skjeden selv om kvinnen ikke er kåt eller har lyst, men kvinner får ereksjon på akkurat samme måte som mannen, og hvis ereksjonen/tenningen uteblir, forsvinner også opplevelsen. Dessverre er det stadig vekk altfor få, av alle kjønn, som tar høyde for kvinnens ereksjon. Men i den gamle, stereotype forestillingen av kvinnens seksualitet trenger hun ikke å ha lyst. Hun skal bare ta imot og fungere som et hylster for mannens imponerende ereksjon.

Jeg vet godt at det ikke nødvendigvis er et uttrykk for manglende anerkjennelse av kvinnens seksualitet når mennene sier sånt, men snarere et uttrykk for deres egen følelse av utilstrekkelighet og avmakt i forhold til å leve opp til det de tror er forventet av dem som er født med en penis.

Det er derfor jeg sier at menn også er en slags mennesker
Så det er derfor jeg sier at menn også er en slags mennesker. For de er selvfølgelig det, og de stereotype forestillingene som finnes rundt mennenes seksualitet maler et helt annet bilde, nemlig av en person som holder følelser og seksualitet helt adskilt, og som kun er ute etter å spidde og sprute.

Problemet er at det ikke er den virkeligheten jeg som oftest møter i klinikken. Man kan selvfølgelig argumentere med at de andre mennene, de som alltid har lyst og alltid får ereksjon, ikke oppsøker sexologer. Men hvis den mannetypen er sammen med den stereotypiske kvinnen, som selvfølgelig har mye mindre lyst enn ham, ender de nok opp med problemer de også. Når jeg møter denne typen mann på klinikken, han som har kjøpt det kulturelle bildet av hvordan en penisutstyrt person bør føle og oppføre seg i forhold til sex, og når jeg så prøver å instruere dem i non-genitale sensualitetsøvelser sammen med partneren (berøringsøvelser som har til hensikt å gradvis øke intimiteten mellom paret uten at de har samleie) sier det gjerne noe i retning av «greit, jeg blir med på det for partnerens skyld. Egentlig gidder jeg ikke. Kan vi ikke bare knulle?».

På et kurs en gang spurte jeg den amerikanske sexologen David Scnarch hva jeg skulle si til den slags menn. Han tenkte seg om et øyeblikk. «Jeg synes du skal si til dem at du nekter å tro på at de er så primitive.»

Så det nekter jeg å tro. Jeg tror at menn også er vesener som setter pris på, og trenger, intimitet, nærhet, tillit og trygghet. Kanskje ikke hele tiden eller i alle seksuelle møter, men som et utgangspunkt, akkurat som alle andre kjønn har det. Jeg velger å tenke at menn også er et slags menneske. Og mange av de mennene jeg møter i praksisen min bekrefter nettopp at de har disse behovene.

Den store oppgaven ligger i å hjelpe dem med å forstå at det ikke er noe galt i det, at de ikke er mislykkede som menn og som seksuelle vesener fordi seksualitet og følelser henger sammen – for dem også. Det er ikke en oppgave som er forbeholdt sexologer og psykologer landet rundt, men hele samfunnet og kulturen.

 
Rikke Pristed er autorisert psykolog og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS). Hun underviser på sexologiutdanningen ved Universitetet i Agder og har selvstendig sexologisk praksis i Århus.
 

Les også:
Menn vil ha sex med følelser
Myten om at menn vil ha sex kun for sexens skyld slår sprekker. Menn vil ha sex med en de er glad i.


Fra Cupidos arkiv:
Mannens seksualitet

Hva vet mannen om andre menns seksualitet - og om sin egen? Og hva vet egentlig kvinnen om den?



Denne artikkelen var først publisert i bladet Cupido 5/2015.