Politikere glemmer humanismen og forsømmer seksualiteten

1. «Seksualitet er tabubelagt og forbundet med overgrep, uønskete svangerskap og smittsomme sykdommer. Dermed blir det vanskelig å få en åpen debatt der man også får fram det gode og viktige ved seksualiteten.»
    
2. «Seksualitet er grunnleggende humanisme, og det er viktig at man fremhever humanistiske verdier og understreker viktigheten av sosiale relasjoner, kjærlighet og nærhet.»
    
3. «Politikere har et heller ullent forhold til det å snakke om seksualitet. Jeg tror at det som regel handler om ikke å være trygg på seg selv og sin egen seksualitet.»
    
4. «En politiker som er opptatt av viktigheten av det å snakke om seksualitet er ikke sexfiksert, men rett og slett en klok og smart politiker.»
    
5. «Et seksualfiendtlig samfunn skaper gode forhold for dem som ønsker å dekke over for eksempel seksuelle overgrep mot barn.»
    
6. «Det er ikke snakk om noen form for frislipp, gjennom hele livet må vi forholde oss til det å sette grenser. Dette gjelder både barn, unge, voksne, par, single og eldre.»

«De grunnleggende premissene for en politiker er å gjøre livet så bra som mulig for alle mennesker i samfunnet,» uttaler Elsa Almås, professor i sexologi ved Universitet i Agder. Hun har gjennom en lang karriere stått på barrikadene for seksuelt mangfold, seksuell helse og innsikt i vår seksualitet. I september går nordmenn til valgurnene, men Almås frykter at seksualiteten kommer til å bli en av valgets største tapere.
 
«Politikerne har latt seg forføre av den teknologiske utviklingen, det er økonomi og lønnsomhet som styrer de som styrer og dette gjør at vi tvinges til å underkaste oss et system som ikke er særlig menneskevennlig.»
 
Dessverre er det slik i svært mange familier og andre sammenhenger at seksualitet er tabubelagt og forbundet med overgrep og smerte, uønskete svangerskap og smittsomme sykdommer. Dermed blir det vanskelig å få en åpen debatt der man også får fram det gode og viktige ved seksualiteten, slik som Cupido har gjort i alle år.» Mener Elsa Almås.
 
«I dagens samfunn er det viktig at vi får en retorikk som fremstiller seksualiteten som noe positivt og understreker at det er viktig at man er til stede i kroppen sin. Seksualitet er grunnleggende humanisme, og det er viktig at man fremhever humanistiske verdier og understreker viktigheten av sosiale relasjoner, kjærlighet og nærhet.»
 
«Hvordan skal vi få politikere til å tørre å ta opp seksualitetens positive sider?»
 
«Ja, det er selve hundretusenkronersspørsmålet her. Jeg tror nemlig ikke det skorter på velviljen, det er mer evnen til å sette alle de gode tankene ut i handling det skorter på. Det er det som er den store utfordringen.
 
Det er mye innen politikken som kan være vanskelig å håndtere og snakke om. Seksualitet er en av de tingene som er mest skambelagt og vanskelig, og da er det viktig at politikeren har gode nok redskap i sitt arbeid, det være seg et språk som alle forstår og en forståelse som gir innsikt.»
 
«Politikere har et heller ullent forhold til det å snakke om seksualitet. Jeg tror at det som regel handler om ikke å være trygg på seg selv og sin egen seksualitet. Ofte kan man kjenne igjen seg selv i problematikken, og da opplever nok mange at utfordringene kommer vel nært innpå deres egen private sfære.
 
Det er jo ikke noe problematisk å ha et engasjement i forhold til vei, skole, miljø eller andre ting som man engasjerer seg for – men dersom man derimot engasjerer seg for et mer sexpositivt samfunn blir det straks verre å fronte det på et personlig nivå. Resultatet blir at selv om man mener at dette er et viktig tema, så velger man å ikke snakke om det.
 
At seksualitet er tabubelagt og oppleves som svært personlig, er noe man må ha forståelse for når man forventer og krever at våre politikere skal sette seksualiteten på dagsordenen. En politiker som er opptatt av viktigheten av det å snakke om seksualitet er ikke sexfiksert, men rett og slett en klok og smart politiker.
 
Jeg savner et allment profesjonelt forhold til dette med seksualitet. Vi opplever en slags banalisering av problematikken, mye lar seg ikke løse med enkle løsninger, mens man på den annen side kunne ha hjulpet svært mange med enkle midler. Men for å få dette til og for å differensiere de forskjellige utfordringene må man ha kunnskap og innsikt i temaet.
 
«Hvem skal vi stemme på dersom vi skal stemme for seksualiteten?»
 
«Jeg synes ikke det er riktig å utpeke et parti som mer seksualvennlig enn andre. Rent generelt er det ingen som er det. Jeg mener at alle partier burde ta for seg seksualiteten som en viktig del av samfunnet, og de bør ta ansvar og se hvordan seksualiteten, både den gode og helsebringende og den negative og skadelige, innvirker på samfunnet vi lever i.
 
Det at systemet får styre oss og at det legges opp til fasitløsninger kan gi uheldige konsekvenser. Det at vi legger opp til et samfunn der kjernefamilien er det eneste riktige, kan være med å danne situasjoner og konstellasjoner som egner seg til for eksempel å skjule seksuelle overgrep. Systemet blir lagt opp slik at for eksempel barnevernet ikke tørr eller ikke har mulighet til å gripe inn i situasjoner som på sikt kan gi alvorlige traumer og store vanskeligheter for en rekke mennesker.
 
Familiepolitikk handler jo først og fremst om at vi skal kommunisere og være i kontakt med hverandre. Dersom vi får et bredere fokus på seksualitet vil mye av denne kommunikasjonen fungere bedre og det vil være lettere både å snakke sammen og eventuelt si i fra eller avsløre ting som ikke er slik de bør være. Et seksualfiendtlig samfunn skaper gode forhold for dem som ønsker å skjule og dekke over for eksempel seksuelle overgrep mot barn.»
 
«Hva er din «ønskeliste» til dagens politikere?»
 
For det første tror jeg det må skapes rom for sexologiske rådgivere i alle deler av helsevesenet. Det er en del sykehus som har begynt å skjønne viktigheten av seksuell rådgivning før og etter for eksempel store operasjoner, men tilbudet om denne formen for rådgivning må bli bedre.
 
For det andre ser jeg for meg at det bør dannes et nasjonalt kompetansesenter for seksualitet. Her vil man kunne forske på området og komme med strategiske råd for veien videre. Man vil også kunne danne seg et oversiktlig bilde av hvordan man i fellesskap skal kunne gi det norske folk bedre seksuell helse.  
 
For de tredje ønsker jeg at alle skulle få tilgang til gratis p-piller. Og kondomer. Tilgang til prevensjon og sikker sex skal og bør ikke være avhengig om man har økonomi til det. Dette handler om selvrespekt og muligheten til å ha et god sexliv. Her bør myndighetene være sitt ansvar bevist.»
 
Elsa Almås mener at Norge må ta lærdom av erfaringer som man har gjort i Nederland.
 
«Seksualiteten inngikk i Nederland som en del av de fleste fagene på alle nivåer i skolen, og ikke bare som et spesielt tema man lærte om et visst antall timer i løpet av et skoleår. Etter relativt kort tid så man positive konsekvenser av denne tankegangen, og Nederland hadde en stund Europas laveste forekomster av uønskede svangerskap og spredning av seksuelt overførbare sykdommer. Når man etter en tid gikk bort fra denne målrettede satsningen på en bred seksualundervisning så man snart at de negative tallene tok seg opp igjen.»
 
“Hva er blir de prioriterte oppgavene innen fagmiljøene?
 
Vi trenger en overordnet strategi som setter seksualiteten inn i en større sammenheng. Slik det er i dag, og som også dessverre må sies å være måten man arbeider på innenfor psykisk helsevern, er det hele tiden snakk om å slukke branner. Det er ikke tid til forebygging og strategi, man har mer enn nok med å sette på plaster der det blør.
 
Det er utarbeidet en egen kunnskapsrapport som ganske så tydelig slår fast at rådgivning og behandling hjelper. Rapporten som er den første i sitt slag baserer seg på forskningsresultater fra et bredt spekter av undersøkelser og erfaringer gjort av fagfolk. Konklusjonen er klar, rådgivning og behandling hjelper og er til stor nytte for dem som får tilgang til hjelp.
 
Det pågår nå et arbeid med å trekke frem de viktigste elementene i denne rapporten, slik at den kan spisses og gjøres mer spiselig for våre folkevalgte. Vi har valgt å vente til etter valget med å legge frem dette arbeidet slik at vi kommer i dialog med de som skal styre landet i noen år fremover.
 
Både våre politikere og svært mange innenfor helsevesenet mangler grunnleggende forståelse for viktigheten av en god og sunn seksuell helse.
 
For vår egen del må vi i fagmiljøet kanskje også bli flinkere til å opparbeide oss en grunnleggende forståelse for dette å drive med politikk. Politikere som engasjerer seg og setter seg inn i dette med seksualitet, må også få hjelp til å markedsføre saken videre inn mot sine velgere. En politiker har jo også som mål å bli gjenvalgt, og da er det viktig at hun eller han får lagt fram saken på en slik måte at velgerne skjønner hva man ønsker å oppnå.
 
Vi må tørre å tenke annerledes, og her må alle gode krefter trå til. Vi må ikke bare fokusere på kjønnssykdommene og alt det negative. Vi må få forståelse for at det er snakk om å forvalte følelser, det å være menneske.
 
Det er ikke snakk om noen form for frislipp, gjennom hele livet må vi forholde oss til det å sette grenser. Dette gjelder både barn, unge, voksne, par, single og eldre. Det er snakk om universelle rammer som ikke bare gjelder det seksuelle, men som det seksuelle også må lov til å være en del av.
 
Dersom dette skal skje og dersom vi skal høste de positive fruktene av dette må politikerne på banen. Og for at de skal komme på banen må de skolere seg, engasjere seg og bli vist den respekten de fortjener når de tar opp noe så viktig som vår seksualitet.