Skrevet av: Terje Gammelsrud
Publisert:
Sist oppdatert:
Det er 17 år siden den australske urologen og sexologen Helen O’Connell oppdaget at det bare er klitorishodet som er synlig i kvinnens vulva og at den skjulte del av klitoris faktisk er like stor som mannens penis og kanskje større.
Lederartikkel i Cupido 2/2014
Det er 17 år siden den australske urologen og sexologen Helen O’Connell oppdaget at det bare er klitorishodet som er synlig i kvinnens vulva og at den skjulte del av klitoris faktisk er like stor som mannens penis og kanskje større.
Det er åtte år siden BBC News brakte oppdagelsen som en nyhet i sin internettutgave. Og det er sju år siden O’Connell presenterte sitt forskningsmateriale på sexologenes verdenskongress i Sydney – for en forsamling spesialister der mange fortsatt trodde at klitoris var en liten tapp, mindre enn en lillefingertupp.
I februar i år dukket nyheten opp igjen på BBC News liste over ”Most Popular Stories Now” som en påminnelse om at O’Connells oppdagelse fortsatt er en nyhet for svært mange kvinner og menn verden over, og vi kan vel ta det som et sikkert tegn på at nyheten ennå ikke har nådd mer enn et fåtall av dem. Det er knapt andre betydningsfulle medier enn BBC som har vist et seriøst formidlingsansvar i sakens anledning.
Det sexologiske fagmiljøet har i dag så smått begynt å forholde seg til en annen nyhet som sikkert også får en trang fødsel. Flere nyere vitenskapelige innsatser for å lokalisere g-punktet som en anatomisk struktur i kvinnens skjede har nemlig vært resultatløse.
Sannsynligvis er det press mot klitoris, nærmere bestemt de deler av den man ikke visste om før O’Connell fant dem og som ikke ligger så langt unna der hvor g-punktet var antatt å være, som hos noen kvinner kan trigge orgasmen ved vaginale samleier og bruk av g-punktsvibratorer. Dermed har det ikke lenger så mye for seg å skille mellom klitorisorgasmer og skjedeorgasmer.
Er dette viktige nyheter? Ja, fordi de bekrefter at det er klitoris, og ikke skjeden, som er kvinnens viktigste orgasmeinstrument, at vitenskapelige sannheter om seksualiteten vår fortsatt ikke har evig liv og at kvinnen selv har god grunn til å stole mest på seg selv når hun kjenner etter hva som er godt.
Det er 17 år siden den australske urologen og sexologen Helen O’Connell oppdaget at det bare er klitorishodet som er synlig i kvinnens vulva og at den skjulte del av klitoris faktisk er like stor som mannens penis og kanskje større.
Det er åtte år siden BBC News brakte oppdagelsen som en nyhet i sin internettutgave. Og det er sju år siden O’Connell presenterte sitt forskningsmateriale på sexologenes verdenskongress i Sydney – for en forsamling spesialister der mange fortsatt trodde at klitoris var en liten tapp, mindre enn en lillefingertupp.
I februar i år dukket nyheten opp igjen på BBC News liste over ”Most Popular Stories Now” som en påminnelse om at O’Connells oppdagelse fortsatt er en nyhet for svært mange kvinner og menn verden over, og vi kan vel ta det som et sikkert tegn på at nyheten ennå ikke har nådd mer enn et fåtall av dem. Det er knapt andre betydningsfulle medier enn BBC som har vist et seriøst formidlingsansvar i sakens anledning.
Det sexologiske fagmiljøet har i dag så smått begynt å forholde seg til en annen nyhet som sikkert også får en trang fødsel. Flere nyere vitenskapelige innsatser for å lokalisere g-punktet som en anatomisk struktur i kvinnens skjede har nemlig vært resultatløse.
Sannsynligvis er det press mot klitoris, nærmere bestemt de deler av den man ikke visste om før O’Connell fant dem og som ikke ligger så langt unna der hvor g-punktet var antatt å være, som hos noen kvinner kan trigge orgasmen ved vaginale samleier og bruk av g-punktsvibratorer. Dermed har det ikke lenger så mye for seg å skille mellom klitorisorgasmer og skjedeorgasmer.
Er dette viktige nyheter? Ja, fordi de bekrefter at det er klitoris, og ikke skjeden, som er kvinnens viktigste orgasmeinstrument, at vitenskapelige sannheter om seksualiteten vår fortsatt ikke har evig liv og at kvinnen selv har god grunn til å stole mest på seg selv når hun kjenner etter hva som er godt.
