Pubertetsstopp for et bedre liv

 
For mange prepubertale barn i denne situasjonen som nå omtales som kjønnsinkongruens med eller uten tilhørende kjønnsdysfori (dysfori betyr ubehag eller smerte), kan skrekken for en uønsket pubertet være svært hemmende for livsførselen og ta mye energi.
 
Jenter i guttekropp kommer i et stemmeskifte som ikke kan reverseres, og som de må leve med resten av livet, De får også skjegg og økt hårvekst. Mange går senere i livet i stemmetrening og tar laserbehandling for å fjerne hårveksten og skjegget.
 
Gutter i jentekropp får bryster og de bruker ofte vest for å skjule dem, noe som kan lede til at de utvikler feilstilling i skuldre og nakke, får ribbeinsbrudd og pustevansker. Til og med skader på indre klemte organer kan forekomme.
 
Pubertetsstopp benyttes for at barn med kjønnsinkongruens skal slippe det smertefulle kroppslige «forræderiet» som puberteten representerer for dem. Mange får problemer på skolen, blir deprimerte og isolerer seg sosialt og noen kan også utvikle spiseforstyrrelser eller andre plager.

Selvskading og rus forekommer hyppig. Barn og ungdom som ikke får utvikle seg i samsvar med opplevd identitet, får psykiske problemer som igjen er svært kostbart for samfunnet.


































 
Det er også påvist at mennesker som ikke får leve i det kjønnsuttrykket de opplever som riktig, har en høyere selvmordsrisiko. Om lag 40 prosent av kjønnsinkongruente har eller har hatt tanker om å ta sitt eget liv.
 
For å stoppe puberteten kan man bruke pubertetsblokkere som stopper puberteten slik at ikke kroppen blir feminisert eller maskulinisert. Stoppen varer til medisineringen opphører.
 
Pubertetsstopp skal iverksettes i Tanner II (se lenken nedenfor) - det vil si når de første pubertetstegnene har kommet - det ligger flere gode grunner bak den praksisen. Det har blant annet med modning av vevet i genitalområdet å gjøre.

Tanken bak behandlingen er tosidig:

For det første kjøper det tid for dem dette dreier seg om, slik at det kan tas en mer velbegrunnet og gjennomtenkt avgjørelse om det er ønskelig eller ikke ønskelig med hormonbehandling og/eller kjønnsbekreftende kirurgi.

For det andre gjør pubertetsstoppen det mye enklere å gjennomføre kirurgiske inngrep senere.

Hvis pubertetsblokkere gis i tide kan det gi et bedre resultat og gjøre behovet for ‘justeringer’ seinere i livet mindre. På denne måten kan de kanskje være å anse som ‘livreddere’. Behovet for brystimplantater (silikoninnlegg eller saltvann) øker jo senere jenter i guttekropp får androgenblokker og østrogen, og får de det tidsnok trengs ikke alltid implantater.  

Behandling med pubertetsblokkere gir imidlertid ikke bare fysiske fordeler. Barn som ved pubertetens begynnelse allerede lever som det kjønnet de identifiserer seg som, får kropper som i større grad bekrefter dem, og dermed slipper de den psykiske belastningen det er å kjempe seg gjennom tenårene i «feil» kropp. 
 
Tidspunktet for start med hormonbehandling vil også ha stor innvirkning på resultatet, spesielt for jenter i guttekropp som kan oppleve det som problematisk hvis de blir for høye. Østrogen bremser veksten, men for mange er det for sent hvis behandlingen først blir gitt når de er ferdig med puberteten. Det er da de ofte kan føle behov for ekstra ‘justeringer’ for å ‘passere’ i en strengt to-kjønnet kultur - som brystimplantater og fjerning av adamseplet.  
 
Dette gjelder ikke i samme grad gutter i jentekropp ettersom de blir maskuline med testosteron og ‘passerer’ mye lettere som gutt til tross for en litt lavere høyde enn menn flest. Men likevel, ved å utsette utviklingen av bryster slipper de å operere brystområdet seinere.
 
Det gis også behandling til barn som kommer for tidlig i puberteten (tidligere enn ni år for jenter og ti år for gutter). Mistenker man for tidlig pubertet hos barnet sitt, er det grunn til å oppsøke lege, og i de tilfellene hvor behandling er nødvendig må barnet henvises til en spesialist, selv om behandlingen egentlig er enkel og reversibel.

For tidlig pubertet behandles med injeksjoner av pubertetsblokkere som stagnerer utviklingen, gir en akseptabel slutthøyde og sikrer at barnet har en god psykososial utvikling. I de fleste tilfeller (over halvparten) vil pubertetstegnene imidlertid gå tilbake eller stoppe av seg selv slik at det ikke kreves noen form for behandling.
 
Pubertetsutsettelse for barn med kjønnsinkongruens har vært brukt internasjonalt i 25 år med svært gode resultater. Men her i landet er det, i motsetning til i Sverige, svært konservative holdninger i behandlingsapparatet. I følge foreldre til kjønnsinkongruente barn er det fremdeles ikke lett å få behandling. Dette kan være vanskelig og føles tungt for en kjønnsinkongruent ungdom.
 
 
I NORGE I DAG
I Norge, gir behandlingsapparatet ikke hormoner før gutte- eller jentebarnet har fylt 16 år og da endres ikke allerede feminine/maskuline kroppsformer. I Norge er heller ikke ‘feminisering’ av ansiktet og fjerning av synlig adamseple en del av det offentlige tilbudet og må da gjøres privat.
 
Det er i Norge også lovbestemt at reproduktive organer ikke kan opereres vekk med kjønnsbekreftende kirurgi før ved fylte 18 år. Det kan de fleste leve med. Det er de synlige og dermed avslørende kjønnsspesifikke uttrykk som representerer utfordringene.
 
En ekspertgruppe nedsatt av Helsedirektoratet anbefalte i april 2015 at en enkel egenerklæring skal være tilstrekkelig for å få endret juridisk kjønn.