Med lyst skal du føde

Under arbeidet med en mastergrad i sexologi gjennomførte den svenske jordmoren Ingrid Karlsson studien «Lyst til å føde». Hun intervjuet ti kvinner som alle hadde hatt en eller annen lyst- eller nytelsesfylt opplevelse i løpet av fødselen. Bare én eneste av disse kvinnene hadde på forhånd hørt om at en fødsel kunne romme også denne dimensjonen.

Hver kvinnes opplevelse av en fødsel er unik og personlig. Men en vanlig, og på mange måter dominerende, beskrivelse av en fødsel – utover gleden ved at et nytt barn er på vei – preges av smerte og det ytre, spesielt den tekniske kontrollen under forløsningen.
 
Det fortelles derimot langt færre historier om at en del kvinner, fra hele verden, opplever fødselen som lystfylt, med sensuelle og seksuelle innslag. Slike opplevelser kan oppfattes som tabu, men for de aller fleste er seksualiteten faktisk sentral i all reproduksjon.
 
Den svenske etnologen Susanne Nylund Skog er en av de få forskere som har bidratt med vitenskapelig litteratur om kvinners opplevelser og tanker rundt lystfylte og seksuelle opplevelser under fødselen. Hun skriver i 2002 at «det fantes kunnskap hos jordmødre om seksuelle opplevelser og til og med orgasmer i forbindelse med fødsel, men at denne kunnskapen ikke ble videreformidlet i særlig stort omfang.»



 























Et positivt syn på fødekvinnens seksualitet finnes i enkelte positive symboler for fødsel, for eksempel steinfigurer, såkalte Sheela-na-gig. Denne figuren er fra St. Mary and St. David’s Church i Herefordshire, England.

Nye muligheter for nye erfaringer
Nylund Skog tar også opp andre begreper for å beskrive barnefødsel enn bare de biomedisinske, der patologi og smerte dominerer. Å beskrive den kroppslige følelsen som en kraftfull sensuell fornemmelse, på samme måte som vann som fosser, bølger som bryter mot stranden eller feiende vinder, i stedet for å beskrive det som smertefullt, kan skape nye muligheter for nye erfaringer.
 
Ønsket om å beskrive kvinners seksuelle opplevelser under fødsel bunner for min del i egne erfaringer. Som jordmor har jeg møtt mange kvinner i fødsel og ofte sett de tydelige parallellene mellom fødselen og hvordan intime seksuelle opplevelser arter seg.
 
Bevegelsesmønsteret under fødselen er kjent for de aller fleste. Det minner om sex, med rytmen, spenningen og den frie pusten. Det finnes også likhetspunkter som trykking, anstrengelse, lyd og følelsen av å nesten miste bevisstheten. Ved å la en kvinne få sjansen til å kjenne kroppen sin, bruke alle sansene, våge å slippe taket og føle tillit til seg selv og de personene hun har rundt seg, kan hun la barnefødselen ta sin tid – akkurat som sex kan ta tid. Til og med orgasmen. Det er like lett å forstyrre en fødekvinne som det er å forstyrre et seksuelt samspill eller en seksuell handling.
 
Målet med studien var å få økt kunnskap om kvinners opplevelser med lystfylte og seksuelle følelser under fødsel. Denne relativt korte, men for de aller fleste uendelig intense perioden mellom graviditet og det øyeblikket barnet er født, er et tidsrom som sjelden nevnes i samme åndedrag som seksualitet.
 
Her er spørsmålene jeg stilte i undersøkelsen:

• Hvordan beskriver kvinnene seksuelle, lystfylte, nytende, sensuelle og behagelige opplevelser i løpet av fødselen. Hvordan beskriver kvinnene disse opplevelsene for seg selv og partneren sin.
• Hvilke faktorer kan bidra til at kvinnene har seksuelle følelser og opplevelser?
• Hvordan ser kvinnenes forestillinger ut angående seksualitet?
• Hvordan ser kvinnene på de seksuelle og/eller lystfylte opplevelsene de har hatt under fødsel?

For en del kvinner kan det finnes tidligere opplevelser av negativ eller traumatisk karakter som vekkes til live under fødselen, for eksempel seksuelle overgrep. Det som er relevant for studien er den enkelte kvinnens egen oppfatning av hva hun opplevde som lystfylte og seksuelle dimensjoner.

 
Syndefallet
I Bibelen står det: «Til kvinnen sa han: ‘Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde. Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.’» (1. Mos 3.16)
 
Denne fordømmelsen, gitt som følge av at Eva smakte på den forbudte frukten, klinger fortsatt i den allmenne oppfatning av hva det innebærer å føde. Dermed kan det å føde på en negativ måte forbindes med seksualitet, fristelse og skam. Det mest dominerende i religiøse diskusjoner er nettopp det forbudte, og dermed skambelagte.
 
Det finnes imidlertid eksempler på at kvinners fødsel i deler av middelalderen ble sett på som nytende og seksuelle. Synet på at kvinner har en egen kraft, og at kvinner har en minst like stor innflytelse og betydning som mennene ble manifestert i kvinnekulturer som fantes i det vi i dag kaller Europa. Her var fødsel en del av livssyklusen, sammen med seksualiteten.

 
Legevitenskapen
Graviditet og forløsning har hatt et element av mulig dødsrisiko i seg her i nord i historisk tid, og i store deler av verden er død fortsatt en overhengende fare. Men i Sverige fra 1930-tallet sank faren for mor og barn i forbindelse med graviditet og forløsning. Nye medisinske prosedyrer ble innført, og dette har utviklet seg videre med ulike metoder for å kontrollere, styre og overvåke. Smerte, eller grad av smerte, samt forskjellige risikofaktorer er de mest fremtredende innslagene i den medisinske tilnærmingen til fødsel i dag.
 
I Vesten er de seksuelle dimensjonene ved forløsning og fødsel stort sett blitt ignorert. Grunnen er først og fremst at de mannlige legene på 1700- og 1800-tallet tonet ned de seksuelle sidene av fødslene for å kunne gi seg selv adgang til fødestuene. Tidligere var det bare kvinner og jordmødre til stede når kvinner fødte. Da fødslene flyttet inn på sykehusene i de fleste industrialiserte landene, og dermed havnet under legenes direkte kontroll, ble fornektelsen av seksualiteten i fødselen institusjonalisert.
 
Det nytbare og seksuelle som også kan finnes i en fødsel kom i veien for bildet av kvinnen som hellig mor og madonna, og ble sett på som et «medisinsk problem» som måtte tas hånd om.

 
Fruktbarhetssymboler
Men et helt annet syn på fødekvinnen finnes i enkelte positive symboler for fødsel, for eksempel steinfigurer, såkalte Sheela-na-gig. Det er kvinnelige figurer med eksponert og åpnet kjønn, som er funnet i tilknytning til kirker i England, Irland, Wales og Skottland siden 1100-tallet. [Også Nidarosdomen har sin Sheela-na-gig.]
 
Forskere har forskjellige teorier om hva figurene representerer, men én teori er at de ble brukt som fruktbarhetssymboler eller som hjelp til kvinner under fødselen.
 
 
Alle kvinnene i undersøkelsen, bortsett fra én, var på forhånd uvitende om at det kunne komme seksuelle følelser i løpet av fødselen.
 
Ingen hadde heller fått informasjon om det under graviditeten. Under intervjuene kom det frem minner fra fødsler der lystfylte opplevelser enkelte ganger kunne forekomme sammen med smertefulle og psykisk og fysisk slitsomme og ubehagelige opplevelser. Flere av kvinnene beskrev hvordan lystfylte opplevelser påvirket både de mentale forberedelsene og hvordan de behandlet kroppen når forløsningen var i gang.
 
Alle kvinnene som ble intervjuet hadde født på sykehus. Ingen av kvinnene hadde derfor vært med på hjemmefødsel. Nettopp hjemmefødsel er ellers den situasjonen der flest kvinner ifølge litteraturen forteller om lystfylte, sensuelle og seksuelle opplevelser.
 

Ingrid Karlsson har vært jordmor siden 70-tallet. Hun har master i sexologi og arbeider nå med sexologisk rådgivning, blant annet for RFSUs nettbaserte svartjeneste.

 

Møtt med latterliggjøring og mistro
Ti kvinner som alle har hatt en lyst- eller nytelsesfylt opplevelse i løpet av en fødsel, forteller hva de erfarte.
 

Les også hva Gud sa til kvinnen etter Syndefallet da Eva hadde smakt på den forbudte frukten:

Med smerte skal du føde
Etter syndefallet sa Gud til kvinnen: «Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde. Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.»

Les også:
Kosestund for å starte fødselen
Det er ikke uvanlig at jordmødre anbefaler paret en kosestund for å sette i gang fødselen dersom kvinnen går over termin.