Skrevet av: Tore Aasheim
Publisert:
Sist oppdatert:
La barna ha sin seksualitet i fred, men gi dem kunnskap nok til å ta de riktige valgene.
Terapeut Margrete Wiede Aasland mener at man skal tilstrebe seg å holde praten om seksualitet på et så hverdagslig plan som mulig.
«Det er en fin balansegang mellom å sette grenser og å ikke overstyre barn og unges seksualitet,» sier spesialist i sexologisk rådgivning, pedagog og terapeut Margrete Wiede Aasland.
Hun mener vi skal holde fast ved romantikken, spenningen og det private, og ikke la sexkunnskapen bli fokusert på det tekniske.
«Jeg husker et tilfelle der en mor satte frem et stort norgesglass med kondomer på kjøkkenet da sønnen fikk seg kjæreste. Etterpå klaget hun til meg fordi sønnen ikke brukte noen av kondomene, og hun var engstelig for at han ikke beskyttet seg og brukte prevensjon. Selvfølgelig ville ikke sønnen bruke noen av kondomene fra glasset. Da ville jo moren kunne holde oversikt over hvor mange ganger han og kjæresten hadde sex. Det tenkte ikke hun på, og da de to snakket om det senere innrømmet han at det var grunnen til at ikke hadde brukt kondomene.»
Frihet til å utforske sin egen seksualitet
Margrete Wiede Aasland mener overivrige foreldre kan gjøre ting verre dersom de ikke velger sin måte å snakke om sex på med omhu.
«De unge må få kunnskap nok til å ta sine egne valg, og så må de gis frihet til å utforske sin egen seksualitet uten innblanding av de voksne. Det at en mor for eksempel lurer på når hun skal gi sin datter en vibrator er etter min syn ganske drøyt. Snakk gjerne med barna om sex, men la dem få ha sin seksualitet i fred.»
Aasland mener at man kommer et godt stykke med ærlighet.
«Mange voksne synes det er vanskelig å snakke med sine egne barn om sex – og det er helt greit. Det er mye bedre å være ærlig og si til barna at man synes det er flaut, for akkurat det har barna garantert forståelse for. Så kan man heller gi barna en bok som de kan lese, og så kan de etterpå spørre den voksne om ting de ikke forstår. Det kan også lønne seg å lese boken selv, så har man samme teoretiske utgangspunkt når man senere snakker sammen.»
Altfor sent når sønnen eller datteren er kommet i puberteten
Hun mener det er altfor sent å snakke med sønnen eller datteren når de er kommet i puberteten. Da har de innhentet informasjon de mener de trenger fra andre kilder – og faren for feilinformasjon er stor.
«Snakk med barna om seksualitet før de blir gamle nok til å bli flaue. Barn som er blitt ti år har en tendens til å synes det er flaut og ekkelt å snakke om kjærester, følelser og sex. Når de er fem-seks år har de et mye mer naturlig forhold til det, og de har også lettere for å spørre dersom det er noe de ikke forstår,» sier hun.
«Det er heller ingen god idé å ha den «store samtalen» og fortelle «alt» på en gang. Start med det grunnleggende, som hvordan barn blir til, og så kan dere gå inn på mer kompliserte ting, som det å sette grenser, følelser og den slags etter hvert. Det å begynne å snakke med barn om sex når de har nådd puberteten er i seneste laget. Vær åpen og ærlig, og ikke vær redd for å kalle en spade for en spade!»
Margrete Wiede Aasland er likevel ikke tilhenger av fullt frislipp når det gjelder åpenhet rundt sex.
«Det finnes barn som har opplevd at mor og far har sex på soverommet med åpen dør inn til stua, der barna har sittet og sett TV. Det er etter min mening å gå for langt. Selv om man snakker åpent om sex, så betyr ikke det at man skal gi slipp på mystikken, spenningen og det private. Sex er noe fint som foregår mellom to – og av og til flere – mennesker, og man trenger ikke å være fullstendig grenseløs på området. Dersom vi som voksne ikke setter grenser, hvordan skal vi ta forvente at barna våre skal klare det,» spør hun.
Seksuelle vesener fra vi blir født
«Vi er seksuelle vesener fra vi blir født. Vi liker å ta på tissen fra vi er ganske så små, og gutter kan få stive tisser når de ligger på stellebordet. Det er hele tiden en balansegang mellom åpenhet og grenser, og mye av veien blir til mens vi går. Vi må bare bli bedre til å snakke om sex, og vi må bli flinkere til ikke å gjøre så stort vesen ut av det å snakke om sex. Helsepersonell og personer med helse- og sosialfaglig og pedagogisk utdanning på alle plan må få mer kunnskap om det å snakke om seksualitet, enten det er helsesøster på skolen eller hjelpepleieren på sykehjemmet. Vi har forskjellige behov alt etter hvor vi er livet.»
«Det blir ofte et fokus på alder når man diskuterer ung seksualitet. Hva tenker du om den norske lavaldergrensen på 16 år?»
«Jeg synes vel det er naturlig at vi ser litt på hva som er praksis i våre naboland. Den seksuelle lavalderen er 15 år i både Sverige og Danmark. Det blir helt feil å bruke argumenter som at den seksuelle lavalderen er der for å beskytte de unge mot misbruk. En voksen som ønsker å misbruke et barn gjør det uansett om de er 15 eller 16 år. Vi bør heller fokusere på at unge skal få ha sex når de føler at de er klare for det. At vi må ha en form for aldersgrense sier seg selv, men vi skal passe oss slik at aldergrensen ikke brukt for å presse unge til å ha sex: ‘Nå er du jo fylt 16, så nå kan vi ha sex.’ Vi må bruke mer tid på å lære de unge til selv å sette grenser, slik at man kan vente med å debutere til man er både 17, 18 og 20 år hvis man vil det.»
Margrete Wiede Aasland (f. 1955) er blant annet utdannet førskolelærer og spesialist i sexologisk rådgivning. Siden 2003 har hun jobbet som terapeut ved Institutt for klinisk sexologi og terapi. Hun er forfatter av blant annet boka «Si det til noen – en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge» i samarbeid med Eli Rygg.
«Det er en fin balansegang mellom å sette grenser og å ikke overstyre barn og unges seksualitet,» sier spesialist i sexologisk rådgivning, pedagog og terapeut Margrete Wiede Aasland.
Hun mener vi skal holde fast ved romantikken, spenningen og det private, og ikke la sexkunnskapen bli fokusert på det tekniske.
«Jeg husker et tilfelle der en mor satte frem et stort norgesglass med kondomer på kjøkkenet da sønnen fikk seg kjæreste. Etterpå klaget hun til meg fordi sønnen ikke brukte noen av kondomene, og hun var engstelig for at han ikke beskyttet seg og brukte prevensjon. Selvfølgelig ville ikke sønnen bruke noen av kondomene fra glasset. Da ville jo moren kunne holde oversikt over hvor mange ganger han og kjæresten hadde sex. Det tenkte ikke hun på, og da de to snakket om det senere innrømmet han at det var grunnen til at ikke hadde brukt kondomene.»
Frihet til å utforske sin egen seksualitet
Margrete Wiede Aasland mener overivrige foreldre kan gjøre ting verre dersom de ikke velger sin måte å snakke om sex på med omhu.
«De unge må få kunnskap nok til å ta sine egne valg, og så må de gis frihet til å utforske sin egen seksualitet uten innblanding av de voksne. Det at en mor for eksempel lurer på når hun skal gi sin datter en vibrator er etter min syn ganske drøyt. Snakk gjerne med barna om sex, men la dem få ha sin seksualitet i fred.»
Aasland mener at man kommer et godt stykke med ærlighet.
«Mange voksne synes det er vanskelig å snakke med sine egne barn om sex – og det er helt greit. Det er mye bedre å være ærlig og si til barna at man synes det er flaut, for akkurat det har barna garantert forståelse for. Så kan man heller gi barna en bok som de kan lese, og så kan de etterpå spørre den voksne om ting de ikke forstår. Det kan også lønne seg å lese boken selv, så har man samme teoretiske utgangspunkt når man senere snakker sammen.»
Altfor sent når sønnen eller datteren er kommet i puberteten
Hun mener det er altfor sent å snakke med sønnen eller datteren når de er kommet i puberteten. Da har de innhentet informasjon de mener de trenger fra andre kilder – og faren for feilinformasjon er stor.
«Snakk med barna om seksualitet før de blir gamle nok til å bli flaue. Barn som er blitt ti år har en tendens til å synes det er flaut og ekkelt å snakke om kjærester, følelser og sex. Når de er fem-seks år har de et mye mer naturlig forhold til det, og de har også lettere for å spørre dersom det er noe de ikke forstår,» sier hun.
«Det er heller ingen god idé å ha den «store samtalen» og fortelle «alt» på en gang. Start med det grunnleggende, som hvordan barn blir til, og så kan dere gå inn på mer kompliserte ting, som det å sette grenser, følelser og den slags etter hvert. Det å begynne å snakke med barn om sex når de har nådd puberteten er i seneste laget. Vær åpen og ærlig, og ikke vær redd for å kalle en spade for en spade!»
Margrete Wiede Aasland er likevel ikke tilhenger av fullt frislipp når det gjelder åpenhet rundt sex.
«Det finnes barn som har opplevd at mor og far har sex på soverommet med åpen dør inn til stua, der barna har sittet og sett TV. Det er etter min mening å gå for langt. Selv om man snakker åpent om sex, så betyr ikke det at man skal gi slipp på mystikken, spenningen og det private. Sex er noe fint som foregår mellom to – og av og til flere – mennesker, og man trenger ikke å være fullstendig grenseløs på området. Dersom vi som voksne ikke setter grenser, hvordan skal vi ta forvente at barna våre skal klare det,» spør hun.
Seksuelle vesener fra vi blir født
«Vi er seksuelle vesener fra vi blir født. Vi liker å ta på tissen fra vi er ganske så små, og gutter kan få stive tisser når de ligger på stellebordet. Det er hele tiden en balansegang mellom åpenhet og grenser, og mye av veien blir til mens vi går. Vi må bare bli bedre til å snakke om sex, og vi må bli flinkere til ikke å gjøre så stort vesen ut av det å snakke om sex. Helsepersonell og personer med helse- og sosialfaglig og pedagogisk utdanning på alle plan må få mer kunnskap om det å snakke om seksualitet, enten det er helsesøster på skolen eller hjelpepleieren på sykehjemmet. Vi har forskjellige behov alt etter hvor vi er livet.»
«Det blir ofte et fokus på alder når man diskuterer ung seksualitet. Hva tenker du om den norske lavaldergrensen på 16 år?»
«Jeg synes vel det er naturlig at vi ser litt på hva som er praksis i våre naboland. Den seksuelle lavalderen er 15 år i både Sverige og Danmark. Det blir helt feil å bruke argumenter som at den seksuelle lavalderen er der for å beskytte de unge mot misbruk. En voksen som ønsker å misbruke et barn gjør det uansett om de er 15 eller 16 år. Vi bør heller fokusere på at unge skal få ha sex når de føler at de er klare for det. At vi må ha en form for aldersgrense sier seg selv, men vi skal passe oss slik at aldergrensen ikke brukt for å presse unge til å ha sex: ‘Nå er du jo fylt 16, så nå kan vi ha sex.’ Vi må bruke mer tid på å lære de unge til selv å sette grenser, slik at man kan vente med å debutere til man er både 17, 18 og 20 år hvis man vil det.»
Margrete Wiede Aasland (f. 1955) er blant annet utdannet førskolelærer og spesialist i sexologisk rådgivning. Siden 2003 har hun jobbet som terapeut ved Institutt for klinisk sexologi og terapi. Hun er forfatter av blant annet boka «Si det til noen – en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge» i samarbeid med Eli Rygg.
- Søkeord:
- Barn
- Seksualopplysning