Frykten for det feminine (del 3)

I min hverdag i den «profesjonelleklasse» som lever av ideer, er det sjelden femininitet hos menn sanksjoneres negativt, sier Aksel som leses som en litt feminin hetero.
 
Et klassespørsmål
Når det gjelder sanksjonering av femininitet hos menn, tror jeg det er dramatiske forskjeller mellom steder og klasser i Norge, mener Aksel.
 
Til en begrenset grad kan man si at normbrudd belønnes i min krets, så lenge bruddene ikke er for dramatiske.
 
Noen som er svært opptatt av eget utseende kan selvfølgelig møtes med litt skjeveblikk også her. Men i andre miljøer er mitt inntrykk at det legges større vekt på det tradisjonelt maskuline og feminine, og da sanksjoneres også brudd på disse forventingene hardere. Typ: «Er du homo eller» om noen skulle finne på å strikke.
 
Aksel mener Simone de Beauvoir fortsatter aktuell når man skal forklare hvorfor maskuline egenskaper verdsettes høyere enn de feminine.
 
Kvinnen er det annet kjønn, og mannens egenskaper blir de standardsettende. Siden likestillingen i større grad har handlet om å gi kvinnen mulighet til å konkurrere på like vilkår med mannen, og i mindre grad handlet om å løfte fram såkalte feminine verdier som likeverdige, så er det ikke rart at vi ikke er i mål med en side stilling her. Men jeg tror vi er på vei dit, mener han.
 
Det snakkes stadig mer om gutters behov for å uttrykke følelser, være i kontakt med seg selv og andre mennesker, for ikke å snakke om at begge kjønn er forventet å dyrke skjønnheten, sier Aksel som like velmener at manns rollen for mange fortsatt er altfor trang. Forventninger til hvordan en ekte mann skal være, passer ikke med manges personlighet. De som ønsker seg et bredere spekter å spille på, vil se positivt på åra som kommer fordi jeg tror de vil medføre en større toleranse for et mangfold av uttrykksformer.
 
Mannens statustap
Men for noen er dette mangfoldet allerede forvirrende og skremmende, mener Aksel.
 
Det var lettere for mange når mannsrollen var enklere å identifisere og automatisk ga makt. Dette relative statustapet tror jeg mange menn sliter med å forholde seg til.
 
Aksel mener han har hatt et lite reflektert forhold til sine egne feminine og maskuline sider til inntil for få år siden.
 
Den største endringen jeg har opplevd er vel i hva jeg oppfatter som statussymboler. Før var det i større grad knyttet opp til maskuline verdier som styrke, ferdigheter i idrett og det å gi faen. Nå er jeg mer opptatt av fellesgods som ideer, men meden maskulin vridning mot det analytiske, reduksjonistiske og abstrakte, samt av feminine verdier som emosjonell kompetanse, sier han.
 
Det er liten tvil om at mange hadde hatt godt av at forventningene til deres atferd som menn var mindre kjønna, og mer individuelt tilpasset, tror Aksel.
 
Spesielt følsomme, introverte og nevrotiske menn trenger en rolle å føle seg hjemme i de også. Det holder ikke med Woody Allen.
 
Det er likevel noen grunnleggende biologiske forskjeller på kvinner og menn, trorhan.

Forskningen er rimelig klar på at menn er mer glad i å konkurrere og ta risiko enn kvinner, spesielt når både kvinnerog menn er tilstede. Kanskje er kvinner også mer opptatt a vå pynte seg enn det mannen er og mer empatiske.
 
Men her er det store overlapp mellom kjønnene, noe som gjør det sannsynlig at tanken om en spesifikk manns- og kvinnerolle i all hovedsak er kulturelt bestemt, sier Aksel,men han tror likevel at fremtidens manns ideal blir mykere og der med mer feminint enn det er i dag.
 
Det skyldes en hovedsakelig kulturell evolusjonsprosess som belønner menn som tar hensyn, har sosial og emosjonell kompetanse og som bruker hodet framfor henda.

Les også:
Frykten for det feminine (del 1): «Å være guttejente er bra, for da strekker en jente seg mot det mannlige. Det synes vi er kult. Å være jentegutt er verre.»

Frykten for det feminine (del 2): «Det er greit å være femi som ung homo, men det forventes at man vokser det av seg. Det handler om at det feminine infantiliseres.»