Ullsusp
Ullsusp | © Norsk Folkemuseum

Bygdedating for 200 år siden

Publisert:
Sist oppdatert:

For å vise sin interesse strikket bondejentene en ullsusp til sin utkårede.

Det finnes mangt et godt råd, og like mange metoder for å finne den rette. I dag kan man prøve lykken på flere arenaer, men på den tiden da kvinner absolutt ikke kunne verken date eller vise sin interesse for det motsatte kjønn, så fant hun likevel andre metoder. For å vise sin interesse strikket bondejentene nemlig ikke noe mindre enn en ullsusp til sin utkårede.
 
– De kunne kanskje hilse i kirkebakken, men ellers var det ikke så mange møteplasser på bygda for 200 år siden. Man startet ganske uskyldig med at jenta flettet strømpebånd eller bukseseler, og kanskje gutten viste henne hvor flink han var til treskjæring ved å lage en nøstepinne, sier Thomas Walle som var leder for utstillinga Finstemte Kvinnfolk ved Norsk Folkemuseum til NRK.
 

Mens byjentene måtte nøye seg med å sende blikk mot den de likte, hadde bygdedamene litt større spillerom.


I et tidlig stadium av kurtiseringen var blant annet sokkebånd en vanlig gave fra jente til gutt. Mens byjentene måtte nøye seg med å sende blikk mot den de likte, hadde bygdedamene litt større spillerom. De kunne tillate seg å utveksle kjærlighetsgaver både fra gutten til jenta og omvendt.
 
Gaven skulle gjerne være rikt dekorert, og ha initialene til mottakeren slik at hun eller han skjønte at den var personlig.
 
– Deretter utviklet gavene seg i en heftigere retning, helt til de kom til den ultimate ullsuspen. Det var et kraftig initiativ fra jentas side, og et signal om at hun mente alvor, forteller Walle.
 
Om hun så skulle vise han interesse, og gi han en gave, ble det ikke tatt godt i mot om han ikke satte pris på det han fikk. Tok han ikke i mot den var det over og ut, men hvis han aksepterte var det så opp til foreldrene om de kunne gifte seg.
 

Det var en måte å gå rundt grøten på i forhold til å snakke om seksualitet.


– Hvis foreldrene visste at det hadde vært noen gaveutvekslinger kunne de også finne på å spørre om de hadde kommet så langt som til ullsuspen, eller forhusa som de kalte det på den tida. Det var en måte å gå rundt grøten på i forhold til å snakke om seksualitet, sier Walle.
 
Ullplagget var i tillegg et praktisk plagg siden det ikke var vanlig å bruke undertøy på denne tiden. – Den er nesten som en vott, eller sokk som man legger utstyret inni og fester med en snor rundt livet, forklarer Walle.
 


Se også:
Norsk kunsthåndverk
En mønstring av norsk broderi gjennom 300 år.

Fra Cupidos arkiv:
Seksualitetens historie
Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart.

Relaterte artikler