Nytt nummer ute nå!
Skulptur av forfatterne Oscar Wilde og Eduard Vilde i den estiske universitetsbyen Tartu. | © Bulls

Homoerotisk fiksjon – en nymotens oppfinnelse

Publisert: 04.05.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 04.05.2017 kl. 00:01

Forfatter: Julie Peakman
Til tross for at homoseksualitet har vært kjent gjennom nær sagt alle tider, var det ikke før på slutten av 1800-tallet at erotisk homofiksjon fikk utfolde seg på den kulturelle arenaen.
Dette kapittelet av seksualitetens historie er en del av artikkelserien Perversjonenes historie som den engelske forfatteren og historikeren Julie Peakman har skrevet på bestilling fra Cupido.


Homofil erotisk fiksjon er egentlig en nyskapning som kun har vært tilgjengelig i drøyt 100 år. Før det fantes det en og annen løsrevet historie om mannlig sodomi, men de dukket som regel alltid opp som i sammenheng med heteroseksuell pornografi.
 
John Cleland skrev for øvrig en homofil scene inn på slutten av sin velkjente roman «Fanny Hill» i 1749, men det skjedde ikke ustraffet. Forleggeren hans ble rettsforfulgt, og den aktuelle scenen ble fjernet i senere utgaver av boken. Det er tydelig at menn på denne tiden kunne få nyte sitt bjørkeris med glede, men de måtte avstå fra seksuell nytelse med andre menn.
 
Marquis de Sade
I Frankrike var det Marquis de Sade som ledet an i utforskningen av sodomi mellom menn. I 1785, tre år før stormingen av Bastillen der han selv hadde sittet, skrev han «120 days of Sodom», som utforsket både analsex og stort sett alle andre seksuelle aktiviteter han kunne tenke seg. Men boken ble ikke utgitt før i 1904.
 
De franske libertinerne måtte derfor nøye seg med å lese om biseksualitet i historien «Hic et Hec», skrevet av Honoré Gabriel de Riquetti Mirabeau i 1798. Den handler om en mann og en kone som har trekant med en mann som er døpt «Hic et Hec», altså «Han og Henne». Den unge protagonisten penetrerer husets frue mens ektemannen penetrerer ham. Når kona spør om det gjør vondt, svarer ektemannen: «Ah, min kjære, du tar feil. Den passive rollen er minst like søt å spille som den aktive. Den indre kilingen er henførende …»
 
Førti år senere begynte Balzac å utforske de homoseksuelle temaene. Først i «Le Pére Goriot» (1835), og senere i «Le Cousin Pons» (18467), der han beskriver den homososiale forbindelsen mellom Pons og Schmuck. Likevel er hovedinntrykket at det homoseksuelle begjæret er dypt problematisk.
 
Siden pornografien i sin natur skal omfavne alt som er tabu, er det merkelig at den homoerotiske fiksjonen først opplevde en gryende utforskning mot slutten av 1800-tallet. Det var også da de første positive beskrivelsene av homoseksualitet dukket opp.
 
Oscar Wilde
«Teleny, or the Reverse of the Medal» fra 1893 regnes i dag som den første skikkelige homoseksuelle historien. Det gikk rykter om at det var Oscar Wilde som var forfatteren, siden historien har flere likhetspunkter til Wildes velkjente «Bildet av Dorian Gray», men teksten har på ingen måte den høye kvaliteten vi kjenner fra hans forfatterskap.
 
Historien utspiller seg i sengene til Paris’ fin-de-siècle, og forteller om det besettende 86 | cupido 5/2013 begjæret Camile des Grieux føler for pianisten René Teleny, fulgt av hans introduksjon til homoseksualiteten. Han prøver å unngå sin skjebne ved å beundre sin mors nye kammerpike, som har «den slanke figuren til en ung gutt». Likevel innrømmer han: «Kunne jeg bare ha følt det minste av sensualitet for henne, kunne jeg til og med ha gått så langt som å gifte meg med henne i stedet for å bli en sodomitt.» Ekteskapet var en mye brukt forkledning for menn – inkludert Wilde selv – for å skjule de homoseksuelle lengslene.
 
Den anonyme «Memoirs of a Voluptuary» fra 1905 (som også er kjent under navnet «The Secret Life of an English Boarding School») avslører at de engelske kostskolene var en smeltedigel for homoseksuelle øvelser.
 
Når Charles Powerscourt møter Bob Rutherford og Jimmy, hertugen av Surrey, finnes det få grenser i jakten på tilfredsstillelse. De starter med gjensidig runking og munnsex før de går over til analsex. Disse temmelig eksplisitte scenene kommer innimellom heteroseksuelle historier, fortalt av en sofistikert fransk venn ved samme skole. Når vi kommer helt opp til 1943 skriver Roger Peyrefitte «Les Amitiés particulièries», om katolske kostskoler og tiltrekningen mellom unge gutter og en homofil prest.
 
E.M. Forster
Selv i første halvdel av 1900-tallet var det en frykt i forleggermiljøene for å utgi bøker som inneholdt homoseksualitet. Selv om E.M. Forster skrev den homoseksuelle kjærlighetshistorien «Maurice» allerede i 1914, viste han den kun til noen få venner. Selve boken ble ikke utgitt før etter hans død i 1971.
 
Inspirasjonen kom angivelig fra Edward Carpenters forhold til George Merril. Historien omhandler Maurice på universitetet, der han blir introdusert for greske tekster med homoseksuelt innhold. Selv om han utforsker et nært vennskap med en medstudent, blir det ikke noe fysisk ut av det. Maurice prøver terapi, uten særlig hell, og søker etter en «kur mot homoseksualitet». Det var en idé som hadde solid fotfeste i psykologien på denne tiden. På besøk hos noen venner har han sex med viltforvalteren Alex Scudder. Etter diverse prøvelser ender de til slutt opp med å leve lykkelig alle sine dager – noe som trolig er litteraturens første happy ending i en homsehistorie.
 
Thomas Mann
Den tyske forfatteren Thomas Mann leverte bemerkeleseverdig enkle, ærlige historier om følelser og ekte lengsel i sin homoerotiske historie «Tonio Kröger» (1903). Den mer kjente «Døden i Venedig» (1912) ble filmet med Dirk Bogarde, og følger den eldre, sykelige figuren Gustave von Aschenbach og hans besettelse for Tadzio, en polsk unggutt med melkehvit hud og krøllete, blondt hår. Den gamle mannen dør, sittende i en stol mens han ser sin elskede Tadzio svømme alene i morgengryet.
 
W.H. Auden
Den samtidige britiske poeten W.H. Auden skrev også om sin favoritt blant unge i «The Platonic Blow» fra 1948. Hans ideal var en ung, amerikansk, blond yngling. I hans fantasier kler Bud og fortelleren av seg, kysser og har intercrural (mellom lårene) sex. Fortelleren utforsker hele Buds kropp – selv armhulene, og spesielt rumpa – før han suger gutten til han skriker ut i nytelse.
 
Enkelte lesbiske kvinnelige forfattere bedrev bevisst historieforfalskning ved å finne opp mannlige, historiske, homoseksuelle tegninger fra antikkens Hellas og Italia.
 
Memoirs of Hadrian
Marguerite Yourcenar skrev en fiksjonbiografi, «Memoirs of Hadrian», som ble utgitt i 1958. Hun ble fulgt av Mary Renault, som skrev «The Charioteer» i 1953. Her beskriver hun kjærligheten mellom to menn i England under Den andre verdenskrig. I 1972 skrev hun en annen homovennlig historie i «The Persian Boy». I den blir en ung persisk gutt, Bagoas, fanget av sin fars fiender, kastrert og gitt i gave til Darius III. Etter at Aleksander den Store erobret Det persiske riket tok han gutten som sin elsker, i et forhold som varer til han dør.
 
Siden 1990-tallet er erotisk fiksjon blitt mainstream og ikke minst mye mer uttalt. Moderne franske forfattere, som William Baranés – som skriver under pseudonymet Guillaume Dustan – kartlegger de seksuelle aktivitetene til en mann som har sex med en lang rekke elskere i «Dans Ma Chambre» (1996).
 
Historien tar utgangspunkt i Paris’ homogetto i Marais, og utforsker ritualisert vold og aids som en alltid tilstedeværende skrekk. Den andre romanen hans, «Je sors ce soir» (1997), utspiller seg i en parisisk klubb med «gettobrødrene sine», der han beskriver sjekking, kleskoder, kroppsformer, dansing, avføring og bruk av ecstasy. Fisting, bondage, dildoer og ubeskyttet analsex (barebacking) opptrer rikelig i romanen «Plus for que moi» (1998).
 
Svart homoseksualitet blir presentert som en nyhet i James Baldwins «Another Country» (1962), og i mer nyutgitte samlinger av homofil og lesbisk litteratur, som Sean Stewart Ruffes «Go the Way Your Blood Beats» (1996).
 
I tillegg til etablerte og kjente forfattere er det også i den senere tid dukket opp et helt miljø med kvinnelige, mer ukjente forfattere, som skriver saftig homoerotikk. Mange av disse kvinnelige, heterofile forfatterne skriver mye av den mest populære homoerotiske litteraturen for tiden. Mye av denne litteraturen er gratis tilgjengelig via internett og som ebøker.
 
I dag skulle det ikke by på noe problem å finne en bok som tilfredsstiller den homoseksuelle leselysten, både innen ren kåthetslesing og i mer litterær retning.

 
Les også:
Fragmenter fra homsehistorien:
Fra guddommelig til syndig

Gresk mytologi skildrer sex mellom menn med respekt. I kristen tid ble de brent på bål.

Menn som tar seg betalt
Menn har prostituert seg – opp gjennom tidene – akkurat som kvinner har gjort. I vår erotiske kulturhistorie er det flusst av dem.


Hvem er redd for Marquis de Sade?
”Sade, gjenoppdaget, men fortsatt misforstått”, er mottoet for to utstillinger i Paris som viste hvordan de Sade i høy grad er relevant for vår egen tid.

Verdens første homomuseum
En ny generasjonen av skeive kulturelle institusjoner vil gjøre homofil kunst mer tilgjengelig for det vanlige publikum.


Homseporno med kvinneappell
Møt frustrerte fruer som fikk nok av dårlig heteroporno og startet sin egen erotiske e-postklubb med homseporno!


Fra Cupidos arkiv:
Kunst og kultur
Seksualitet, erotikk, romantikk, kjærlighet og sjalusi har til alle tider vært viktige ingredienser i kunst og kultur.



Denne artikkelen var først publisert i bladet Cupido 5/2013.