Skrevet av: Lene Wikander
Publisert:
Sist oppdatert:
– Homse-pornografen Jean-Daniel Cadinot visste virkelig hvordan han også skulle tenne en kvinne! Skriver Lene Wikander som begeistres over den troverdige lidenskapen i filmene hans.
Vakre, høyreiste, eksotiske menn. Unge, sterke, virile. Fulle av uforløst lyst og et skjelvende begjær som fører dem inn i armene til andre menn der de gir seg fullstendig hen. Ikke bare til andre menns begjær, men kanskje først og fremst til seg selv og sine egne, innerste lengsler. Homse-pornografen Jean-Daniel Cadinot visste virkelig hvordan han også skulle tenne en kvinne!
Det er nemlig ikke hvilken som helst porno jeg har gitt meg i kast med, men totalt tolv filmer av den legendariske, franske homseporno-regissøren Jean-Daniel Cadinot. Og kulissene i hans filmer er ofte mørke smug i basarene i Marrakech, dampende hamamer i Tunis eller eksotiske bakgater i Paris.
Jeg elsker god homseporno. Og med «god» mener jeg homseporno der begjæret står i fokus. Kall meg kvinnfolk, men endeløse nærbilder av pikk som pumper inn og ut av et rumpehull finner jeg bare kjedelig. Men å se menn som oser av kåtskap, kaste seg begjærlig over hverandre med hender, lepper og kropp: Oh yes!
Handling i filmene
Noe av det beste med filmene til Cadinot er at gutta kliner hele tiden! Jeg elsker gutteklining! Det er noe med det harde, maskuline som møtes i leppenes myke, sensuelle og grådige kjærtegn som jeg finner helt unikt sexy. Og i Cadinots filmer viser menn lyst på en helt annen måte enn de gjør i hardbarka, muskuløs og mainstream homseporno - for ikke å snakke om i mainstream heteroporno der du knapt ser annet enn kuken på gutta. Snork.
I tillegg byr Cadinot på noe så unikt i pornosammenheng som en faktisk handling i filmene. Hos Cadinot er det både dialog med innskutte bisetninger, en rød tråd og relativt kompleks handling utover den mer klassiske pornodramaturgien: Pizzabud banker på og vipper ut kuken med filmens eneste replikk: You want to suck on this?
For meg ligger mye av gleden ved porno i å virkelig se nytelsen til de involverte og nytelsen viser seg for meg først og fremst i ansiktet. Og for noen ansikter Cadinot filmer! Sånn til hverdags tenner jeg normalt sett ikke på såkalte yndlinger eller twinks som de kalles i homosjargongen: Unge, vakre, slanke menn - ikke lenger barn, men heller ikke helt voksne menn enda. I Cadinots filmer representerer disse yndlingene han alltid benytter som skuespillere, en form for overjordisk skjønnhet, ungdommens uskyld, rene begjær, lekenhet og vilje til å gi seg ubetinget hen. Resultatet er ikke bare pornografi, men kunst.
Ikke profesjonelle skuespillere
Så var også Cadinot en perfeksjonist med et mål om å sublimere mannens skjønnhet, eller «å opphøye alt det som er usedvanlig ved ham og å få hans latente erotikk til å eksplodere» som han selv sa det. Dette forsterkes ytterligere ved at han frem til han døde i 2008, aldri brukte profesjonelle pornoskuespillere, men trålet Paris sine bakgater etter unge, vakre og ofte multietniske, homofile og homonysgjerrige menn.
Mitt første møte med Cadinot var den legendariske filmen «Harem» fra 1984 som jeg fortsatt mener er hans aller, aller beste og på mange måter ennå står som et monument over det unike ved Cadinot som pornograf og kunstner. Jeg anbefaler den senere i denne saken sammen med tre andre filmer i godteposen jeg fikk i posten av Cadinot-selskapet som fortsatt produserer porno i Jean-Daniel sin ånd.
Men vær advart: Første gang jeg så denne filmen tidlig på nittitallet en gang, gjorde den et så sterkt inntrykk at jeg der og da bestemte meg for at jeg aldri kom til å gidde å ha sex med en reinrasa heteromann igjen. Etter «Harem» skulle alle menn som ville besøke min seng være bi eller i det minste binysgjerrige. Det er et løfte jeg har holdt.
Når det er sagt, så hever Cadinot på sitt beste seg på mange måter over legningsboksene selv om hans pornografi teknisk sett kun er homofil. Hos Cadinot står skjønnheten, drømmene, det brusende begjæret og lysten i fokus. Og alle er de følelser seksuelle og sensuelle mennesker deler, helt uavhengig av legning.
Takk fra heterovenner
Jeg har måttet takke nei til mang en avtale med venninner de siste ukene til fordel for Cadinot. Og da jeg kom ut av pornoskapet på Facebook med en advarsel om at jeg i nærmeste fremtid ikke var tilgjengelig for sosiale sammenkomster fordi jeg var i et intenst forhold med Jean-Daniel Cadinot og dvd-spilleren min, førte det faktisk til at flere av mine heterovenner fant frem til ham på internett og takket meg for det etterpå.
Å sette på en Cadinot-film er å la seg henføre til en evig, erotisk ungdom uavhengig av tid, rom og legning. Hans filmer er en kontinuerlig hyllest til lysten som selve drivkraften i det menneskelige. Enten den er rå, erfaren, brutal, svett og flammende i et mørkt portrom skjult for omgivelsene, eller var, keitete, søkende, øm, skjelvende ung og nyutsprunget. Det er også derfor jeg liker noen av hans eldste filmer best. Vintage-preget gir en ekstra dimensjon til den eksperimenterende, erotiske og eksplosive uskylden han formidler.
For som han selv skrev i brevet han ville skulle publiseres etter hans død i 2008:
«Leser du disse ordene har jeg lagt ned mitt kamera, skrudd av lysene, dratt for gardinene og tatt mitt siste bukk fra scenen. Måtte all min innsats og alt mitt arbeid gjennom et helt liv, min evige søken etter øyeblikket av ren og uforfalsket sannhet som oppstår i møtet mellom to mennesker oppslukt av det udefinerbare begjæret vil alle har etter andre mennesker, inspirere alle som arver mitt hjerte.»
Lene Wikanders utvalgte Cadinot-filmer:
HAREM (1984)
Min absolutte favoritt! Se for deg en dampende eksotisk hamam i Casablanca. En lengtende, fransk tenåring møter arabisk sensualitet på sitt mest intense. Sanseinntrykkene, begjæret og lengselen, bedøver ham, river og sliter i ham og forfører ham med seg gjennom kryddertunge bakgater. Han blir en villig statist i Ali Babas tusen og en natt; et dampende, flyktig og sensuelt univers der ingenting annet enn nytelsen og jakten etter den betyr noe. De unge arabiske, franske og afrikanske guttene i denne filmen er de aller mest overjordisk vakre Cadinot noen gang har festet til film.
HAMMAM (2004)
En nyere film som på mange måter er en hyllest til den erotiske eksotismen i filmen «Harem» fra 1984. Her møter vi den unge Paris-gutten Marco som drar til Tunisia på ferie og får i oppdrag å levere et brev og noen penger, noe som leder ham ut på en erotisk reise gjennom Tunis fra den ene eksotisk vakre mannen til den andre. Her viser Cadinot virkelig at han er en handlingens pornograf.
CADINOT CLASSICS 3 (1983)
Her har Cadinot samlet to av sine klassikere på en dvd: «Sacre Collège» og «Charmants Cousins». Det er først og fremst «Sacrè College» som får meg til å fnise av fryd. Lagt til en katolsk kostskole for gutter er denne filmen komplett med den strenge presten, gartneren i bar overkropp og snekkerbukse, samt skoleuniformskledde elever uten truse under shortsen. Her er noen onani-scener du aldri vil glemme hvis du som meg, elsker å se menn tilfredsstille seg selv og andre menn med innlevelse.
LE DESIR EN BALLADE (1989)
Alene og fri vandrer han gjennom den franske landsbygda. I landsbyer og på bondegårder opplever han både noe av det verste og det beste livet har å by på: En sterk gårdsgutt, en søt stallgutt og en frekk fisker. Men så får han fast følge på turen: Legesønnen som flykter fra brorens seksuelle overgrep. Sammen deler de to alt: Vennskap, kjærlighet og leksene livet har lært dem. En vakker, handlingsmettet film om ung og prøvende seksualitet på jakt etter seg selv. Og vår helt selv? God damn! Så sexy, svart og saftig som du aldri har sett før!
Alle de fire filmene som vår journalist Lene Wikander plukket ut er tilgjengelige på Cupido.no/shop
CADINOT
Jean-Daniel Cadinot (10.2.1944 – 23.4.2008) Homofil fransk fotograf, pornograf og regissør. Han startet med å selge aktfoto før han begynte å regissere filmer gjennom sitt eget produksjonsselskap French Art. Karakteristisk for Cadinots filmer er hans fokus på dramaturgi og handling.
Manus var ofte basert på episoder fra hans eget liv, men han var kjent for å tilpasse manus for å inkorporere erfaringer hans skuespillere hadde gjort seg. Han insisterte på realisme i sine filmer, særlig i sex-scenene, og sa alltid til sine skuespillere at de ikke skulle portrettere scener påført dem av ham selv, men gjøre det de selv likte og tente på. Selskapet produserer fortsatt pornografi i Cadinots ånd.
Les også:
Kvinnelig homsebegjær
Homseerotiske tekster er i flertall innenfor erotisk fanfiction, og det er heterofile kvinner som skriver dem.
Fragmenter fra homsehistorien:
Fra guddommelig til syndig
Gresk mytologi skildrer sex mellom menn med respekt. I kristen tid ble de brent på bål.
Fra Cupiodo arkiv: LGBH
Lesbe, homse, bi eller trans? Endelig en akseptert del av et normalisert seksuelt mangfold.
Det er nemlig ikke hvilken som helst porno jeg har gitt meg i kast med, men totalt tolv filmer av den legendariske, franske homseporno-regissøren Jean-Daniel Cadinot. Og kulissene i hans filmer er ofte mørke smug i basarene i Marrakech, dampende hamamer i Tunis eller eksotiske bakgater i Paris.
Jeg elsker god homseporno. Og med «god» mener jeg homseporno der begjæret står i fokus. Kall meg kvinnfolk, men endeløse nærbilder av pikk som pumper inn og ut av et rumpehull finner jeg bare kjedelig. Men å se menn som oser av kåtskap, kaste seg begjærlig over hverandre med hender, lepper og kropp: Oh yes!
Handling i filmene
Noe av det beste med filmene til Cadinot er at gutta kliner hele tiden! Jeg elsker gutteklining! Det er noe med det harde, maskuline som møtes i leppenes myke, sensuelle og grådige kjærtegn som jeg finner helt unikt sexy. Og i Cadinots filmer viser menn lyst på en helt annen måte enn de gjør i hardbarka, muskuløs og mainstream homseporno - for ikke å snakke om i mainstream heteroporno der du knapt ser annet enn kuken på gutta. Snork.
I tillegg byr Cadinot på noe så unikt i pornosammenheng som en faktisk handling i filmene. Hos Cadinot er det både dialog med innskutte bisetninger, en rød tråd og relativt kompleks handling utover den mer klassiske pornodramaturgien: Pizzabud banker på og vipper ut kuken med filmens eneste replikk: You want to suck on this?
For meg ligger mye av gleden ved porno i å virkelig se nytelsen til de involverte og nytelsen viser seg for meg først og fremst i ansiktet. Og for noen ansikter Cadinot filmer! Sånn til hverdags tenner jeg normalt sett ikke på såkalte yndlinger eller twinks som de kalles i homosjargongen: Unge, vakre, slanke menn - ikke lenger barn, men heller ikke helt voksne menn enda. I Cadinots filmer representerer disse yndlingene han alltid benytter som skuespillere, en form for overjordisk skjønnhet, ungdommens uskyld, rene begjær, lekenhet og vilje til å gi seg ubetinget hen. Resultatet er ikke bare pornografi, men kunst.
Ikke profesjonelle skuespillere
Så var også Cadinot en perfeksjonist med et mål om å sublimere mannens skjønnhet, eller «å opphøye alt det som er usedvanlig ved ham og å få hans latente erotikk til å eksplodere» som han selv sa det. Dette forsterkes ytterligere ved at han frem til han døde i 2008, aldri brukte profesjonelle pornoskuespillere, men trålet Paris sine bakgater etter unge, vakre og ofte multietniske, homofile og homonysgjerrige menn.
Mitt første møte med Cadinot var den legendariske filmen «Harem» fra 1984 som jeg fortsatt mener er hans aller, aller beste og på mange måter ennå står som et monument over det unike ved Cadinot som pornograf og kunstner. Jeg anbefaler den senere i denne saken sammen med tre andre filmer i godteposen jeg fikk i posten av Cadinot-selskapet som fortsatt produserer porno i Jean-Daniel sin ånd.
Men vær advart: Første gang jeg så denne filmen tidlig på nittitallet en gang, gjorde den et så sterkt inntrykk at jeg der og da bestemte meg for at jeg aldri kom til å gidde å ha sex med en reinrasa heteromann igjen. Etter «Harem» skulle alle menn som ville besøke min seng være bi eller i det minste binysgjerrige. Det er et løfte jeg har holdt.
Når det er sagt, så hever Cadinot på sitt beste seg på mange måter over legningsboksene selv om hans pornografi teknisk sett kun er homofil. Hos Cadinot står skjønnheten, drømmene, det brusende begjæret og lysten i fokus. Og alle er de følelser seksuelle og sensuelle mennesker deler, helt uavhengig av legning.
Takk fra heterovenner
Jeg har måttet takke nei til mang en avtale med venninner de siste ukene til fordel for Cadinot. Og da jeg kom ut av pornoskapet på Facebook med en advarsel om at jeg i nærmeste fremtid ikke var tilgjengelig for sosiale sammenkomster fordi jeg var i et intenst forhold med Jean-Daniel Cadinot og dvd-spilleren min, førte det faktisk til at flere av mine heterovenner fant frem til ham på internett og takket meg for det etterpå.
Å sette på en Cadinot-film er å la seg henføre til en evig, erotisk ungdom uavhengig av tid, rom og legning. Hans filmer er en kontinuerlig hyllest til lysten som selve drivkraften i det menneskelige. Enten den er rå, erfaren, brutal, svett og flammende i et mørkt portrom skjult for omgivelsene, eller var, keitete, søkende, øm, skjelvende ung og nyutsprunget. Det er også derfor jeg liker noen av hans eldste filmer best. Vintage-preget gir en ekstra dimensjon til den eksperimenterende, erotiske og eksplosive uskylden han formidler.
For som han selv skrev i brevet han ville skulle publiseres etter hans død i 2008:
«Leser du disse ordene har jeg lagt ned mitt kamera, skrudd av lysene, dratt for gardinene og tatt mitt siste bukk fra scenen. Måtte all min innsats og alt mitt arbeid gjennom et helt liv, min evige søken etter øyeblikket av ren og uforfalsket sannhet som oppstår i møtet mellom to mennesker oppslukt av det udefinerbare begjæret vil alle har etter andre mennesker, inspirere alle som arver mitt hjerte.»
Lene Wikanders utvalgte Cadinot-filmer:
HAREM (1984)
Min absolutte favoritt! Se for deg en dampende eksotisk hamam i Casablanca. En lengtende, fransk tenåring møter arabisk sensualitet på sitt mest intense. Sanseinntrykkene, begjæret og lengselen, bedøver ham, river og sliter i ham og forfører ham med seg gjennom kryddertunge bakgater. Han blir en villig statist i Ali Babas tusen og en natt; et dampende, flyktig og sensuelt univers der ingenting annet enn nytelsen og jakten etter den betyr noe. De unge arabiske, franske og afrikanske guttene i denne filmen er de aller mest overjordisk vakre Cadinot noen gang har festet til film.
HAMMAM (2004)
En nyere film som på mange måter er en hyllest til den erotiske eksotismen i filmen «Harem» fra 1984. Her møter vi den unge Paris-gutten Marco som drar til Tunisia på ferie og får i oppdrag å levere et brev og noen penger, noe som leder ham ut på en erotisk reise gjennom Tunis fra den ene eksotisk vakre mannen til den andre. Her viser Cadinot virkelig at han er en handlingens pornograf.
CADINOT CLASSICS 3 (1983)
Her har Cadinot samlet to av sine klassikere på en dvd: «Sacre Collège» og «Charmants Cousins». Det er først og fremst «Sacrè College» som får meg til å fnise av fryd. Lagt til en katolsk kostskole for gutter er denne filmen komplett med den strenge presten, gartneren i bar overkropp og snekkerbukse, samt skoleuniformskledde elever uten truse under shortsen. Her er noen onani-scener du aldri vil glemme hvis du som meg, elsker å se menn tilfredsstille seg selv og andre menn med innlevelse.
LE DESIR EN BALLADE (1989)
Alene og fri vandrer han gjennom den franske landsbygda. I landsbyer og på bondegårder opplever han både noe av det verste og det beste livet har å by på: En sterk gårdsgutt, en søt stallgutt og en frekk fisker. Men så får han fast følge på turen: Legesønnen som flykter fra brorens seksuelle overgrep. Sammen deler de to alt: Vennskap, kjærlighet og leksene livet har lært dem. En vakker, handlingsmettet film om ung og prøvende seksualitet på jakt etter seg selv. Og vår helt selv? God damn! Så sexy, svart og saftig som du aldri har sett før!
Alle de fire filmene som vår journalist Lene Wikander plukket ut er tilgjengelige på Cupido.no/shop
CADINOT
Jean-Daniel Cadinot (10.2.1944 – 23.4.2008) Homofil fransk fotograf, pornograf og regissør. Han startet med å selge aktfoto før han begynte å regissere filmer gjennom sitt eget produksjonsselskap French Art. Karakteristisk for Cadinots filmer er hans fokus på dramaturgi og handling.
Manus var ofte basert på episoder fra hans eget liv, men han var kjent for å tilpasse manus for å inkorporere erfaringer hans skuespillere hadde gjort seg. Han insisterte på realisme i sine filmer, særlig i sex-scenene, og sa alltid til sine skuespillere at de ikke skulle portrettere scener påført dem av ham selv, men gjøre det de selv likte og tente på. Selskapet produserer fortsatt pornografi i Cadinots ånd.
Les også:
Kvinnelig homsebegjærHomseerotiske tekster er i flertall innenfor erotisk fanfiction, og det er heterofile kvinner som skriver dem.
Fragmenter fra homsehistorien:Fra guddommelig til syndig
Gresk mytologi skildrer sex mellom menn med respekt. I kristen tid ble de brent på bål.
Fra Cupiodo arkiv: LGBHLesbe, homse, bi eller trans? Endelig en akseptert del av et normalisert seksuelt mangfold.
