Nytt nummer ute nå!
Utsnitt fra karikatur fra 1850 med mandige kvinner og feminine menn.

Hermafroditter og transer fra tidenes morgen

Publisert: 15.04.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 15.04.2017 kl. 01:01

Forfatter: Julie Peakman
Transpersoner har gjennom alle tider utfordret vår måte å tenke kjønn og roller på. Ny kunnskap har ført til litt større forståelse, men det er fortsatt et langt stykke vei å gå. 
Omkring 1500 år f. Kr tok den unge hyrdinnen Marie sats og hoppet over en grøft. Da hun landet på den andre siden, var hun blitt en mann. I svevet hadde kjønnsorganene hennes «falt ut» av kroppen hennes.
 
Leger og kirurger kom langveisfra for å undersøke henne, og alle var enige om at hun ikke lenger var en jente, men en mann. Det ble konkludert med at dette var en sjelden hendelse, men absolutt mulig. Man mente at menn og kvinner hadde nøyaktig like kjønnsorganer – kvinnens var gjemt inni kroppen, mennenes hang på utsiden.
 
«Vrenger du kvinnen ut og mannen inn, samt bretter mannen dobbelt, oppdager du at begge i bunn og grunn har samme kropp.»
 
Legen Galen, som levde i det andre århundret, hadde en klar teori om dette: «Vrenger du kvinnen ut og mannen inn, samt bretter mannen dobbelt, oppdager du at begge i bunn og grunn har samme kropp.»
 
I eksempelet med hyrdinnen Marie sørget hoppet over grøften til at hun ble såpass varm at de maskuline organene hennes falt på plass der de hørte hjemme. På den måten sørget samfunnet for en forståelse av og forklaring på mennesker med forskjellige kjønn helt fra antikken til middelalderen.
 
I middelalderen og renessansen oppdaget man også at mennesker kunne bli født med både kvinnelige og mannlige kjønnsorganer.

I middelalderen og renessansen oppdaget man også at mennesker kunne bli født med både kvinnelige og mannlige kjønnsorganer. Ambroise Paré (1510–1590) var sjefskirurg for Karl IX av Frankrike. Han skrev boken On Monsters and Marvels, der han gjør de første spede forsøk på å forklare mennesker og dyrs avvik.
 
Boken har blant annet en illustrasjon av tvillinger, der begge hadde både kvinnelige og mannlige kjønnsorganer. Den mannlige hermafroditten hadde perfekte mannlige kjønnsorganer, men også et hulrom formet som en vagina. Den kvinnelige hermafroditten hadde en fungerende vagina, men også et «mannlig vedheng» med tykk hud, men helt uten forhud. Hun kunne heller ikke urinere eller ejakulere sæd gjennom dette «vedhenget», men med sine kvinnelige kjønnsorganer kunne hun bli gravid.
 
Paré la også merke til at det fantes hermafroditter som var «fullstendig utelukket fra reproduksjon, og uten fungerende kjønnsorganer». På denne tiden var hermafroditter det nærmeste vi kommer transseksuelle.






















Marmorstatue av
Hermaphroditus som er opphavet til
navnet hermafriditt
(kopi av fresko funnet i Herkulaneum (Pompeii)).
Lady Lever Art Gallery, Liverpool  (Wikimedia Commoms).

Gjennom århundrene har det funnets menn og kvinner som levde i «feil kropp», men som ikke hadde noen mulighet til å uttrykke det. Både medisinske og religiøse ledere – leger, kirurger og biskoper – ønsket å tvinge hermafrodittene inn i de faste, etablerte kjønnskategoriene. En hermafroditt skulle være enten en mann eller en kvinne.
 
Ble beordret til å slippe ned buksene foran en gruppe lokale jordmødre.
 
Thomas Hall var en mann som levde i et svært puritansk samfunn i Virginia i 1618. Han forårsaket skandale da han ble tatt på fersken utkledd som kvinne. Selv om mesteparten av landsbyboerne regnet ham som mann, hevdet arbeidsgiveren hans, John Atkins, at Hall var kvinne. Så ble Hall anklaget for å ha «lagt seg med en kvinne», og ble i den forbindelse beordret til å slippe ned buksene foran en gruppe lokale jordmødre som skulle undersøke kjønnsorganene hans.
 
Etter undersøkelsen kunne kvinnene med overbevisning slå fast at han var en mann, men at han hadde en veldig liten penis. Faktisk bare et par centimeter lang. Dessuten hadde han «et lite hull», som en vagina. Selv om landsbyboerne ble temmelig forvirret, sier historien ikke noe om at Hall lot seg bekymre. Han valgte derimot å veksle mellom å være mann og kvinne, alt etter som det passet ham.




















Karikatur fra 1850 med mandige kvinner og feminine menn.

 
Opp gjennom historien har det naturlig nok ikke vært mulig med kjønnskorrigerende kirurgi. Den eneste muligheten for å justere følelsen av å være født i feil kropp var å kle seg i det andre kjønns klær og å leve som det andre kjønnet. Miss Katharina T, født i 1885, kan muligens være det første tilfellet av kjønnskorrigering før det ble mulig med operasjoner. Hun utviklet seg tidlig, og allerede som seksåring startet hun med gjensidig masturbasjon sammen med andre jenter. Hun ignorerte gutter fullstendig. Gjennom puberteten merket hun at kroppen hennes ble mer og mer maskulin.
 
Hun klippet av seg håret og kledde seg som mann. Dermed stoppet den offentlige ydmykelse.
 
Da hun fylte 22 år ble stemmen hennes dypere, og folk begynte å kommentere henne når hun gikk på gaten. Hvis hun var kledd i kjole ble hun oppfattet som mannlig transvestitt, med alt det medførte av ubehagelig oppmerksomhet. Men Katharina bestemte seg for at den seksuelle identiteten hennes skulle passe med kroppen, så hun klippet av seg håret og kledde seg som mann. Dermed stoppet den offentlige ydmykelsen, og hun følte seg «fullt og helt som mann».

For henne kan det virke som at identitetsjusteringen var en suksess, men for andre var ikke det nok. De ønsket en fullstendig, fysisk kjønnskorrigerende operasjon.
























 Tante og ­niese som levde som menn.
Hirschfeld

Leger og forskere var fortsatt temmelig forvirret når det ble snakk om transseksualitet. Sexolog Richard von Krafft-Ebing lagde diagnosen «gynandri», og senere «seksuell paranoid metamorfose». I boken Psychopathia Sexualis (1886) blir begge begrepene relatert til homofie som ønsker å ha et annet kjønn.
 
Gynandri er kvinner som «kun innehar de feminine kjennetegnene i kjønnsorganene, men som har mannens følelser, handlinger og til og med ytre fysiske uttrykk og utseende». Metamorfosen var ren forvirring. En mann «følte hvordan brystene hans vokste, og trodde at håret hans var kvinnehår». På denne tiden siktet behandlingen seg fortsatt mot psyken, og ikke mot kroppen.
 
Men for de transkjønnede var hjelpen på vei da Magnus Hirschfeld åpnet sitt Institut für Sexualwissenschaft i Berlin for å hjelpe mennesker i kjønnskrise. Han undersøkte transvestisme og transseksualitet, og prøvde å hjelpe mennesker som hadde problemer med sin kjønnsidentitet.







 











Menn som kledde seg som kvinner på jobb.
Hirschfeld

Hirshfelds historiske kvantesprang var å skille hermafrodittisme (å inneha både mannlige og kvinnelige kjønnskjennetegn) fra transseksualitet (det mentale behovet for å endre seg til det motsatte kjønnet). Samtidig skilte han dem begge fra homoseksualiteten, og gjorde dermed transseksualitet til en egen kjønnskategori.
 
Det ble eksperimentert med transplantasjon av både eggstokker og testikler, men kjønnsoperasjonene befant seg fortsatt i sin spede barndom. Hirschfeld meldte at seksuell rekonstruksjonskirurgi var foretatt i Berlin i 1912, men at det foreløpig ikke var fullstendig. Den første, komplette mann-til-kvinne-operasjonen ble foretatt i 1930 i Tyskland. Pasienten var Lile Elbe, tidligere en dansk maler kjent som Einar Wegener.
 
Etter fem operasjoner fikk hun store komplikasjoner i forbindelse med den siste, og hun døde tre måneder senere. Den første vellykkede operasjonen fra mann til kvinne ble gjennomført i 1931, også den i Tyskland. Rudolph Richter gjennomgikk en operasjon med penektomi, altså amputasjon av penis, samt oppbygging av en kunstig vagina. De banebrytende kirurgene var Ludwig Levy-Lenz, Erwin Gohrbandt og Felix Abraham.
 
Doktor Harry Benjamin som var en pioner innen behandlingen av transkjønnede i USA, druknet i brev fra fortvilte.

Doktor Harry Benjamin (1885-1986) var en pioner innen behandlingen av transkjønnede i USA. Han arbeidet innen endokrinologi (hormonbehandling) og behandlet pasienter med seksuell dysmorfi. I boken The Transexual Phenomenon (1966) beskrev han seg selv som «verken kirurg eller psykiater, men en student innenfor sexologiske problemer, samt sexolog med lang erfaring.»
 
Benjamin forsto problemet, og andre leger begynte å sende sine pasienter til ham. I 1968, etter å ha annonsert i magasinet Esquire, druknet han nesten i brev fra transvestitter og transkjønnede som ba om hjelp. For å hjelpe mennesker med sex- og kjønnskonflikter etablerte han i 1972 Benjamin Gender Identity Foundation. Sammen med det nystartede Sexual Behaviors Consultation UnitJohns Hopkins Hospital fordypet han seg i hvordan man med psykiatriske og kirurgiske metoder kunne hjelpe mennesker i dyp identitetskrise.
 
Benjamin arbeidet målrettet for at leger skulle lære mer om problemene rundt kjønnsidentitet. Leger ble rådet til å kjøpe boken Transsexuals and Sex Reassignment, skrevet av sexologene og psykologene Richard Green og John Money. De to arbeidet også med kjønnskorrigerende arbeid.

I mellomtiden ble Reid Erickson (født Rita Alma Erickson i El Paso, Texas) operert fra kvinne til mann etter at hun hadde arvet store verdier etter faren sin. I 1964 etablerte Reid Erickson et utdannelsesfond, Erickson Educational Foundation, for å informere om transseksualitet. Instituttet støttet forskning på transseksualitet, og både Johns Hopkins Gender Identity Clinic og Harry Benjamin Foundation mottok store donasjoner.
 
Mange av brevene som ble skrevet til Benjamin på denne tiden innehold livshistoriene til forfatterne, med beskrivelser av hvordan transseksualitet og transvestisme hadde gitt dem alvorlige psykiske problemer. De var tynget av skyld og følelsen av å være unormale, og mange levde med kroniske depresjoner.
 
«Fysisk er jeg en mann, men jeg har et desperat behov for å bli helbredet for det. Det føles som om jeg er ved å gli over en kant mot et stup...»
 
Som en mann fra Iowa skrev: «Jeg holder ikke ut å ha to personer i den samme kroppen lenger.» En annen mann, fra Virginia, kom med denne innrømmelsen: «Fysisk er jeg en mann, men jeg har et desperat behov for å bli helbredet for det. Det føles som om jeg er ved å gli over en kant mot et stup, og jeg er ikke sikker på om jeg klarer å leve videre som mann.»

Almenpraktiserende leger hadde på denne tiden fortsatt ingen anelse om hvordan de skulle hjelpe en pasient som hadde det sånn. Forfatteren av brevet fortsatte: «Legen min er villig til å skrive ut hormoner til meg, men vet ikke nok om dette problemet til å vite hva som skjer videre.» Noen ba om medisinsk hjelp, men få leger visste hva de kunne gjøre.
 
Christine Jorgensen var en sart liten gutt som var redd for slåssing, men som likevel gjorde sin plikt i militæret som voksen.

Christine Jorgensen (1926-1989) er en av de mest kjente personene som har gjennomgått fullstendig kjønnskorrigerende behandling. Hun var født i Bronx som George William, en sart liten gutt som var redd for slåssing, men som likevel gjorde sin plikt i militæret som voksen. Etter å ha tatt kvinnelige hormoner sparte han nok penger til å reise til Sverige, der kirurgene hadde kommet lenger enn i USA. Under en mellomlanding i Danmark var han så heldig at han møtte den danske endokrinologen Christian Hamburger, som hadde spesialisert seg på hormonterapi, og som var villig til å hjelpe.
 
Jorgensen ble operert i 1952. Først ble testiklene operert bort. Året etter ble penis fjernet. På dette tidspunktet hadde han hørt om pionerarbeidet til doktor Benjamin, så han reiste til New York for å operere inn en kunstig vagina. Jorgensens vellykkede kjønnskorrigerende behandling var blant annet et resultat av hormonterapien som nå var tilgjengelig. Etter å ha blitt kvinne brukte hun resten av livet sitt til å kjempe for transkjønnedes rettigheter.
 
I dag er utviklingen kommet så langt at transkvinner (mann til kvinne) kan få ny vagina, og transmenn (kvinne til mann) kan få ny penis. Prosessen har med tiden utviklet seg i retning av at behandlingen er mindre smertefull, mer realistisk og tilbys på mye bredere basis enn tidligere. Enkelte europeiske land betaler for kjønnskorrigerende behandling over det statlige helsebudsjettet.  


 
Les også:
Mannlig transvestisme
Latterliggjort, mystifisert, stigmatisert og ansett som en perversjon. En risikofaktor både for enkeltpersoner og samfunnet generelt.

Den danske piken:
Verdens første kjønnsoperasjon

Etter et liv med fortrengt følelse av å være fanget i feil kropp, forvandlet han seg til Lili Elbe.

Fra Cupidos arkiv:
Seksualitetens historie

Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart.



Denne artikkelen var først publisert i bladet Cupido 8/2012.