Noen ganger er det så lite som skal til for å bli inspirert.
Det er en grå og gufsete desemberdag like før jul. Jeg kommer heseblesende på bussen i siste øyeblikk, hendene er fulle av handleposer med julegaver og penklær til barna. Jeg er utslitt, sulten, tørst og svett, og humøret er heller frynsete etter en lang arbeidsdag og påfølgende stressende julehandel. Heldigvis finner jeg et ledig sete, midt i bussen ved siden av en mann. Setter meg, som en gjerne gjør, litt for langt ut til siden, en skal jo ikke sitte for nær fremmede.Idet jeg puster ut opp...
