Den pludrende stemningen og varmen fra henne hensatte ham i en døs. Han kjente det steg mellom beina.
Hun smatt ganske enkelt ned på fanget mitt, fort som et tillitsfullt lite barn, i min champagnedøs var det sønnavinden som varsomt slapp henne ned. Hun tok en slurk av glasset og snakket videre om bildet hun hadde sett inne i stuen.Introduksjonen var den aller enkleste, et par ord om invitasjonens gjenstand i ramme på veggen inne i stuen, smil, jeg hadde ikke mer enn så vidt rukket å registrere hvor fint hodet reiste seg fra nakken og skuldrene før jeg hadde henne i fanget. Særlig gjennomsikt...
