Ustyrlige Amor og lekende Venus

I antikkens Roma ble god sex sett på som en gave fra gudene som skulle nytes; begjær, lek og forlystelse stod i sentrum. Sex var derfor totalt blottet for nåtidens utallige forestillinger om synd og skam. En av de viktigste årsakene til at sex var så synlig i antikkens Roma var forankringen i myter, guder og religiøs kult.

Romerne mente at all sexlyst kunne spores tilbake til gudene og spesielt til den ustyrlige kjærlighetsguden Amor som var sønn av gudinnen Venus.

Når den vingekledde og lubne unggutten skjøt sine piler, penetrerte de offerets hjerte og sinn. Resultatet var at vedkommende straks ble overmannet av voldsom lidenskap og en sterk lengsel etter sex og stimuli.

Venus representerte ikke bare kjærlighet og fruktbarhet, men stod som selve symbolet for seksuelle drifter og begjær. Venus var mest kjent for sine utallige amorøse relasjoner. Selv om hun var gift med smedguden Vulkan, lekte hun seg med andre guder og menneskelige elskere.

Noen av disse forbindelsene produserte også barn. En velkjent historie innenfor den romerske mytologien forteller om hvordan Venus forvandlet seg om til en vakker og eksotisk prinsesse, og forførte Ankhises fra Troja. I to uker holdt hun ham trollbundet i elskov, og ni måneder senere fødte hun helten Aeneas, som senere skulle gi opphavet til Roma by.

Et annet resultat av Venus sine mange seksuelle eskapader var sønnen Priapus som hun fikk med vinguden Bacchus.  
Priapus var skytshelgen for hager, planter og dyr. Likevel var han mest kjent for sin enorme og pulserende ereksjon.

Priapeia er en egen diktsamling dedikert til Priapus av en ukjent forfatter. På enkel verseform kommenterer blant annet guden selv hvordan han straffer potensielle inntrengere eller tyver som våger seg inn i hagene som han vokter: «Hvis en mann, kvinne eller gutt stjeler fra mine vakre frukttrær, skal jeg knulle i omvendt rekkefølge, rumpe, fitte og munn».

Andre temaer blir også luftet, for eksempel fordelen med å ha en kraftig penis: «Priapus har aldri knullet en mann, kvinne eller gutt som ikke var trang».

Romersk mytologi var fullspekket med historier som inneholder sex, lyst og erotikk. Dermed var det heller ikke underlig at sex etter hvert ble brukt under religiøse festivaler hvor romerne dyrket de antikke gudene i håp om å bli skjenket velstand og lykke.

Veneralia ble feiret første april til ære for Venus. Seksuell opptreden skulle sikre avling, nok vin samt flere barn og dyr.
Bacchanalia var de nattlige kultfestene knyttet til Bacchus, gud for vin og seksuell ekstase.  Deltagerne tilhørte utelukket plebeierklassen, altså småkårsfolk, og var svært populære. Gjennom en rekke ritualer som blant annet orgier, musikk og dans, opphøyet man mannlig fruktbarhet, frihet og retten til offentlige taler.

I 186 f. Kr vedtok det romerske senatet en rekke lovpålagte innskrenkninger som skulle kontrollere disse svært populære sammenkomstene som kunne ha opp til 7000 deltakere.

Floralia ble feiret 26. april for gudinnen Flora og varte i seks hele dager. Floralia symboliserte omstarten på naturens syklus. Dette ble feiret med alkohol, dans og blomster. Det viktigste innslaget var byens prostituerte kvinner og menn. I antikkens bruktbarhetsritualer var nakenhet et grunnleggende element for å opprettholde balansen med naturen. Ingen respektable samfunnsborgere skulle vise seg avkledd i offentligheten. De eneste som kunne tillate seg en slik opptreden var prostituerte av begge kjønn. Deres nakenhet ble derfor brukt for å videreføre denne kontakten med naturen.
 
Spilleregler, makt og muligheter
Sex var viktig i forhold til romernes religiøse og kultiske forståelse. Men sex spilte kanskje en enda mer avgjørende rolle i samfunnets sosiale, politiske og juridiske arenaer.

Det antikke samfunnet var delt inn i ulike sosiale lag. Hver av samfunnsklassene hadde ikke bare forskjellige rettigheter, de var også underlagt svært ulike seksuelle spilleregler.

Kjønn, alder og status utgjorde grunnlaget for hvilke bestemmelser som gjaldt for den enkelte. Frie mannlige borgere stod øverst på den seksuelle rangeringen. Dette hang ikke bare sammen med romerstatens favorisering av det mannlige, men med mannlige borgeres rett til å ytre seg offentlig, stille til politiske valg og den rollen de hadde som pater familias, altså familiens øverste leder.

Mannlige borgere stod helt fritt til å inngå seksuelle relasjoner til andre kvinner, unge gutter som enda ikke var tatt opp som fullverdige medlemmer av samfunnet, samt andre menn av lavere sosial rang.

Frie menn måtte aldri innta den passive rollen under samleie. I kontrast til gamle Hellas var passiv penetrering under homoseksuelt samleie sterkt stigmatiserende for romerske menn, og kunne ødelegge deres sosiale og politiske karriere.

Frie kvinnelige borgere nøt ikke den samme seksuelle friheten. Dette kan forklares med kvinners begrensede muligheter til å delta i det offentlige liv. Kvinner kunne ikke stemme eller ha politiske verv. Kvinner hadde heller ikke rett til å representere seg selv under rettsaker, og alle kvinner opp til en viss alder måtte ha en mannlig verge som styrte og bestemte over formuen deres.

På mange måter fryktet det romerske samfunnet kvinnelig seksualitet. I den antikke kulturelle bevisstheten utgjorde kvinner og deres mystiske natur en trussel mot den velordnede romerstaten. Kvinner skulle holdes under kontroll store deler av livet. Hvis ikke ville deres impulsive råskap og irrasjonelle følelser oppløse hele samfunnet.
 
Kvinner skulle føde barn
Aristokratiets kvinner skulle først og fremst sikre politiske og familiære allianser gjennom ekteskap. Slike kvinner hadde få seksuelle rettigheter. Deres rolle var å føde nye borgere som kunne overta familiens plass i senatet. Utroskap eller drukkenskap blant kvinner ble hardt straffet, enten ved offentlig pisking eller døden.

Dette betyr likevel ikke at vi ikke ser eksempler på romerske overklassekvinner som tøyde disse grensene. Messalina var keiser Claudius’ tredje kone. Flere latinske forfattere, blant annet Plinius den Yngre og Juvenalis, forteller om hvordan Messalina levde i endeløs luksus i Romas keiserpalass, men at hun om natten snek seg ut og oppsøkte byens bordeller. Videre kommer det frem at keiserinnen holdt sex-konkurranser med prostituerte i hvem som kunne motta flest kunder i løpet av en natt. Ved daggry vendte hun tilbake til keiserboligen og sin verdensfjerne mann som om ingenting hadde hendt.

Under frifødte borgere finner vi de frigitte. Deres sosiale status indikerte at de hadde vært slaver. Dette var et sosialt stigma som disse menneskene aldri helt ble kvitt. Frigitte kunne bare gifte seg med andre frigitte, aldri med frie borgere.

Den seksuelle utnytelsen disse hadde vært utsatt for mens de var slaver gjorde at frigitte ofte ble fremstilt som svært vulgære og seksuelt utagerende i latinsk litteratur. I Petronius’ roman Satyricon blir bokens hovedpersoner invitert på middag hjem til Trimalchio, en tidligere slave, men som nå er en av byens rikeste og mest innflytelsesrike menn. Under selskapet åpner verten seg om sin fortid som slave, hvor han forteller om at han var et sexleketøy for sin mannlige eier og hans kone. Banketten slutter med at Trimalchio byr frem sin egen kone, Fortunata, til de mannlige gjestene som en slags dessert.

Frigitte kvinner som verken hadde formue eller skulle skape politiske bånd mellom velstående familier hadde klart mer seksuell frihet enn overklassens kvinner. Akkurat som slaver arbeidet slike kvinner på steder som vertshus eller på serveringssteder. Her var de et enkelt bytte for kunder som ville kjøpe seg seksuell tilfredstillelse.

Slaver var «fritt vilt» og ble ofte brukt til sex av sine mannlige eiere. Kvinnelige slaveeiere var lovpålagt å ikke inngå seksuelle relasjoner til sine mannlige slaver i frykt for uønskede graviditeter og rot i familiens arverekker.
Dersom en kvinnelig slave skulle bli gravid med sin eier, fikk barnet samme sosiale status som slavemoren. De mest ettertraktede slavene som romerske menn mistet hode og hals over, var unge gutter som ikke hadde nådd pubertetens siste fase. Kroppene deres symboliserte det optimale av hva romerne anså som skjønt, vakkert og erotisk.

Det var ikke uvanlig for ugifte menn og ha en såkalt cubicularius på sitt private soverom. Dette var en ung slavegutt, ofte i alderen 12-17 år, som hadde i oppgave å seksuelt tilfredsstille sin herre. 
 
Strupum - antikkens sexlover
Selv om det er lett for oss å danne oss et bilde av romerne som en gjeng sexfanatikere uten noen form for anstendighet eller moralske hindringer, er dette altså ikke riktig.

Det romerske samfunnet hadde en rekke lover som skulle forby ulovlige seksuelle overskridelser eller strupum. Eksempler på strupum var voldtekt av frifødte borgere, incest eller «unaturlige seksuelle handlinger».

Da keiser Augustus kom til makten i 27 f. Kr innså han at han måtte få kontroll på sexlivet til borgerne. Samfunnet var i fritt fall, det ble ikke født nok barn og folk var ikke innforstått med at sex, plikt og moral var avgjørende for fremtidens imperium.

Derfor innførte Augustus en rekke strupum og ekteskapslover som straffet utroskap blant begge kjønn, og bøtela ektefolk som ikke produserte barn.

Alle kvinner som fødte minst fire barn ble belønnet med statslønn, mer selvstendighet og mindre innblanding fra plagsomme mannlige verger. Enker som ikke giftet seg på nytt etter en viss tid etter at ektemannen var død, kunne risikere at både formue og eiendom ble konfiskert av staten. Menn som ikke forsøkte å avle opp ektefødte borgere, men heller drev omkring på barer og bordeller, ble truet med skilsmisse under påstander om at han i realiteten var impotent.   

Sett i lyset av Augustus sitt eget privatliv blekner alle hans strupum-reformer og forsøk på å kontrollere sex blant sine medborgere. Han var gift hele tre ganger. Hans første kone var Marcus Antonius’ stedatter Claudia. Han skilte seg fra henne fordi han ikke like hvordan hun så ut. Deretter giftet han seg med en mye eldre kvinne som het Scribonia. Hun fødte Augustus’ eneste barn, datteren Julia. Julia ble senere sendt i eksil for å ha deltatt i offentlige orgier på Forum.

ans tredje kone, Livia Drusilla, var egentlig gift med en annen mann da Augustus oppløste ekteskapet deres. Hun hadde på det tidspunktet en liten sønn på et par år og var syv måneder gravid med eksmannens barn nummer to.  
Det var med andre ord et godt stykke mellom liv og lære for gamle Augustus, det kan virke som han var like glad i sex som sine ellers så lystne borgere.
 
Hva tenker du om denne teksten? Er det noe du vil tilføye eller kommentere? Vi hører gjerne dine synspunkter. Send oss din tilbakemelding på DENNE LINKEN.