Skrevet av: Inger Bugge
Publisert:
Sist oppdatert:
Hvem har lyst til å ha sex med en person man er sint på? Eller med en person som alltid kjefter fordi du ikke tar din del av de huslige pliktene?
Kjærligheten er som et livgivende mirakel. Men den visner som en blomst hvis den ikke pleies, og mirakelet kan fort utvikle seg til et mareritt.
Konsekvensene kan være alvorlige – med samlivsbrudd, uvennskap og økonomiske floker, og ikke minst helsemessige problemer og kriser både for voksne som skilles og barna deres. Veldig mye kan reddes ved førstehjelp, mener den danske familieterapeuten og sexologen Inger Bugge.
Men på dette området står ikke et Røde Kors med spesialkompetanse klare til å rykke ut for å redde liv og helse. Snarere tvert imot. Par som søker hjelp for å redde kjærligheten løper en høy risiko for å møte uforstand, uansett om de oppsøker legen eller går sammen til en parterapeut.
Det er dette Inger Bugges artikkel Vondt i kjærligheten handler om.
Vondt i kjærligheten
Marie og Per har problemer i parforholdet. Marie mener Per arbeider for mye og ikke deltar nok i familielivet. Derfor bestemmer de seg for å oppsøke en parterapeut for å få hjelp. Under terapien nevner Marie sexlivet deres – men da bryter parterapeuten inn. De sexologiske problemene er ikke en del av samtaleterapien, forteller hun før hun henviser dem videre til legen deres.
Eksemplet ovenfor er fri fantasi i anledning denne artikkelen, men det passer likevel godt inn i det mangeårige arbeidet jeg har bak meg innenfor parterapi og sexologi. Det kunne meget vel ha foregått sånn i virkeligheten.
Når man som psykoterapeut arbeider med par skiller man skarpt mellom det følelsesmessige området og det fysiske, altså seksualiteten. Seksualitet er et område som leger, psykiatere og de kliniske sexologene tar seg av. Derfor ville Marie og Per fått beskjed om at de måtte søke hjelp et annet sted hvis de hadde problemer av seksuell art.
Men det er ikke kun innenfor den psykoterapeutiske verdenen man på den måten skiller mellom menneskers fysiske og ikke-fysiske samvær. Hvis Marie og Per hadde oppsøkt legen sin med de seksuelle problemene ville de blitt møtt av et system som undersøkte om de var syke.
Det kunne for eksempel være at Per hadde problemer med å få reisning. Da ville han blant annet blitt spurt om han hadde problemer med å sove om natten, om han ofte hadde hjertebank eller var irritabel (typiske stressymptomer). Blodtrykket ville blitt sjekket, og et utall blodprøver ville blitt tatt for å utelukke eventuelle hjerte-kar-problemer.
Deretter ville han blitt spurt om røykevaner og om han spiser sunt og trener regelmessig. Alt med det for øye å finne ut om det er livsstilen hans som gir problemer med den fysiske helsen.
Men ville noen på legekontoret ta seg tid til å spørre de to – Marie og Per – om hvordan de egentlig har det sammen? Og om Pers manglende evne til reisning kanskje kunne være et symptom på parets innbyrdes forhold og det følelsesmessige klimaet mellom dem?
Sannsynligvis ikke. Det er nemlig ikke et område legevitenskapen beskjeftiger seg med. De undersøke de klare, presise sammenhengene mellom årsak og virkning, og ikke de psykologiske, følelsesmessige og dermed mer diffuse faktorene som påvirker både mennesker og forholdene deres.
To forskjellige verdener
I et parforhold er seksualiteten en viktig del. Seksualiteten er et uttrykk for et ønske om intimitet og nærhet, så hvis et par har problemer vil det avspeile seg i sexlivet dere. Det har jeg gang på gang opplevd i mitt virke som parterapeut.
De fleste klarer å følge logikken: For hvem har egentlig lyst til å ha sex med en person man er sint på? Eller med en partner som alltid kjefter og smeller fordi du ikke deltar nok i de huslige pliktene?
Men ifølge fagkunnskapen er det altså skarpe skillelinjer mellom parforhold og seksualitet. Årsaken finnes trolig i at psykoterapien og sexologien vitenskapelig sett tilhører to forskjellige, verdener, og også at de er svært forskjellige i sine grunnsyn. Det innebærer at man arbeider på forskjellige måter, og det kan være vanskelig å forene de to metodene. Ikke desto mindre er det opplagt og relevant.
Når to verdener blir én
Skillet mellom psykoterapi og sexologi er ikke hensiktsmessig når et par i krise møter opp hos en terapeut. Terapeuten går glipp av viktig informasjon hvis han eller hun ikke har nok viten om sexologiske problemstillinger, og terapien blir ensidig og unyansert hvis det ikke finnes en kobling til parets øvrige problemstillinger og utfordringer.
To verdener skal med andre ord forenes til én for å møte det store behovet for hjelp som finnes i et parforhold som har vondt i kjærligheten. Det kan være akkurat det som skal til for å redde forholdet og forhindre et brudd. Ved å forene de to vitenskapelige verdenene kan også to menneskers verden forenes igjen, som første gang de ble forent da de møttes og kjærlighet oppsto.
Dessverre er det stor forskjell i innhold og kvalitet på de forskjellige utdannelsene i psykoterapi. Det betyr at man godt kan ende opp med en terapeut som tilbyr parterapi og kaller seg sexolog – selv om det kun er snakk om noen kortvarige småkurs uten forskningsbasert viten og krav til deltagernes læringsmål og kompetanse etter gjennomført kurs. Da blir heller ikke nivået og kvaliteten god nok for de som oppsøker terapeuten.
Det er helt avgjørende at par som har vondt i kjærligheten møter den kompetente rådgivningen de har behov for når de møter opp hos en psykoterapeut for å prøve å redde forholdet og den lille gnisten de fortsatt har for hverandre.
Kjærlighetens mirakel og skilsmissens mareritt
Kjærligheten er et mirakel. Vi møtes, forelsker oss, og så utvikler forelskelsen seg til et ønske om å være sammen med den andre og å leve sammen i medgang og motgang, til tross for forskjellene. Det er idealet for de fleste mennesker, og det kan gi stor lykke og god livskvalitet å ha en partner man kan dele sitt livs opp- og nedturer med.
Men det samme mirakelet kan utvikle seg til et mareritt. Det er vanskelig å leve opp til idealer når hverdagen banker på døra, med karrierer, klesvask, barnepass og rengjøring. Det blir ikke tid og overskudd til overs til partneren.
Det er da forskjellene blir mer synlige, uenighetene oppstår og frustrasjonen og skuffelsen stiger over at parforholdet ikke lever opp til forventingene. Hvis paret kommer inn i en negativ spiral der de ikke tar seg tid til å pleie forholdet og bli enige om hverdagens mange gjøremål, blir det til slutt veldig vanskelig å se på hverandre med kjærlig blikk.
Derfor er det ikke for store ord å si at vi har vondt i kjærligheten, på samme måte som vi kan få vondt i ryggen hvis vi ikke passer på oss selv, sørger for gode arbeidsstillinger og trener regelmessig. Kjærligheten visner, som en blomst som ikke får nok sol og passe mengde vann for å utvikle seg og å trives.
Kjærligheten trenger førstehjelp
Det er med andre ord god grunn til å gjøre en innsats for å hindre at parforholdet utvikler seg i en så negativ retning at et brudd til slutt er uunngåelig.
Mange par nærer et oppriktig ønske om fortsatt å være sammen. Det er i hvert fall min erfaring etter å ha arbeidet med parterapi i mange år. Det er grunnen til at så mange av dem oppsøker profesjonell hjelp, og det er også min erfaring at mange kan finne veien tilbake til et godt forhold igjen når de bare får den rette profesjonelle hjelpen.
Inger Bugge er cand.psych., psykoterapeut og spesialist i klinisk sexologi (NACS).
I Danmark og Norge ender nesten halvparten av alle ekteskap i skilsmisse. Og her snakker vi kun om ekteskap. Det finnes ikke tall på hvor mange samboere som går fra hverandre.
Les også:
Hvordan forstå seg på kvinnen?
Hvordan forstå seg på mannen?
Det er fem viktige årsaker til at ulik opplevelse av seksuell lyst skaper konflikter i samliv mellom kvinne og mann.
Skam, taushet og gjetninger
Seksuelle skamfølelser hindrer åpenhet i seksuelle relasjoner; i stedet henvises man til gjetninger.
Fra Cupidos arkiv:
Samliv og seksualitet
Kunnskap kommer godt med når du investerer i et samliv som skal fungere godt og sikre deg et godt liv.