Skrevet av: Redaksjonen
Publisert:
Sist oppdatert:
Under Arendalsuka spurte Cupido «hvor sexpositiv er norsk media egentlig?»
Under årets Arendalsuka inviterte Cupido til debatt om hvor sexpositiv norsk presse egentlig er. Skjønt debatt og debatt, i panelet og i salen var det sex-positive mennesker som hadde gjort seg noen tanker rundt hva som publiseres om sex og seksualitet i norsk media.
I panelet satt lege og aktivist Esben Esther Pirelli Benestad, NYT-arrangør Kjersti Helgeland og Cupido-redaktør Tore Aasheim. Debatten ble lagt opp som en dialog med publikum der man aktivt fikk være med under hele debatten.
Selv om det skrives mye om sex og seksualitet i norsk presse er det ikke alt som er like sexpositivt. Det settes søkelys på det sensasjonelle og det legges opp til saker som får leserne til å klikke på lenker, sånt blir det annonseinntekter av for nettstedene.
Det finnes en del seriøst stoff om seksualitet, men dette stoffet ligger ofte bak betalingsmur – igjen, fordi sex selger og gir inntekter til mediene.
«Vi bør slutte å klikke på lenker med tull og sexnegativt stoff,» mente en av publikummerne og fikk bifall fra de andre i salen.
«Kanskje burde vi bli flinkere til å fortelle medier og journalister de gangene vi liker stoffet de har publisert,» fremholdt Cupido-redaktøren.
«Samtidig må vi tenke på at når leger og annet helsepersonell har problemer med å snakke med pasientene om sex og seksualitet, hvordan kan vi da forvente at journalister er sexpositive og trygge på sin egen seksualitet?» spurte Aasheim. Han mente at skal man unngå «fnise-journalistikk» så må journalister og redaksjonsledere være trygge på seg selv.
De siste årene har bruken av ordet «sex» gått litt med i norsk media, mens ordet «seksualitet» brukes oftere enn før. Det er kanskje et tegn på at sex-skandalene ikke er så salgbare lenger, og at folk heller vil lese om egen og andre seksualitet? Det er i alle fall lov å håpe.
Esben Esther Pirelli Benestad fortalte at hen stilte opp for media så lenge hen hadde «tid og råd», med andre ord, det er viktig å by på seg selv for å kunne fremme informasjon, kunnskap og forståelse.
Initiativtaker og arrangør av NYT-festivalen Kjersti Helgeland forteller at hun opplevde at det kan være vanskelig å få positive nyheter fram i media, selv om det kanskje er det mange ønsker å lese om de positive aspektene ved seksualiteten, spesielt de tingene som gjør sexopplevelsene mer givende og positive.
Helgeland som drar i gang med en ny runde NYT-festival, i år både i Oslo og Bergen, forteller at noen medier kom på banen til slutt, men at det krevde mye innsats for å få enkelte til å skjønne verdien av sex-positive nyheter.
Festivalsjefen fikk støtte fra publikum som uttrykte en viss frustrasjon for at man hele tiden må lese om sykdommer, aborter og overgrep dersom media i det hele tatt skulle komme til å skrive noe om sex eller seksualitet.
Cupido-redaktør Tore Aasheim nevnte at ofte fokuserer medier og deres utvalgte «sexspesialister» på alt det man ikke må, kan og bør gjøre, i stedet for å sette søkelys på det som kan berike, krydre og fremme sexlivet, enten man er alene eller med andre.
Det var likevel en viss enighet blant både paneldeltakere og publikum at det tross alt skjer positive ting innen pressens dekning av seksualiteten. Her ble NRKs «Juntafil» trukket frem, samt TV-serier som «Trekant» og «Skam», A-magasinets temanummer om sex og det faktum at VG har latt en av sine journalister utdanne seg til sexolog. Esben Esther var også snart til å løfte opp et eksemplar av Cupido, et magasin som i år fyller 35 år og som siden 1984 har vært et panseksuelt og sexpositivt magasin.
Av det mer sexnegative ble TV-serier som «Paradise Hotel» og «Kardashians» trukket frem.
«Hva har dere lyst til å lese mer om?» spurte Cupidos redaktør, og selv om tilhørerne hadde vært aktivt med i diskusjonen fram til da, tok det for alvor fart i praten.
«Møte med mennesker som har endret ditt eget syn på din egen eller andres seksualitet», «Barns seksualitet», «Kinkferansen», «Sex og medisin», «Sex og alderdom», «Feelgood-saker om sex»… Her er det bare for journalister og medier å henge seg på.
Når det gjelder de blant publikum som var fagfolk innen sexologi og seksualitet, kom man fram til at det viktigste var «å pepre media med positive saker», holde kontakten med sexpositive journalister, samt å dele gode saker som blir publisert.
Esben Esther Pirelli Benestad fortalte hvordan hen hadde jobbet bevisst med å bygge sten for sten i sin innsats for å få informasjon og kunnskap ut blant både media og publikum. «Husk at også små dråper skaper ringer i vannet,» uttalte hen, og påpekte at «sensasjonsoppmerksomhet» er bedre enn ingen oppmerksomhet – det er rett og slett en fase vi må gjennom.
Debattmøtet under Arendalsuka ble arrangert i samarbeid med det nasjonale SRHR-nettverket.
Hva er dine tanker rundt det som publiseres om sex og seksualitet i norsk media? Er det noe du vil tilføye eller kommentere? Vi hører gjerne dine synspunkter. Send oss din tilbakemelding på DENNE LINKEN.
I panelet satt lege og aktivist Esben Esther Pirelli Benestad, NYT-arrangør Kjersti Helgeland og Cupido-redaktør Tore Aasheim. Debatten ble lagt opp som en dialog med publikum der man aktivt fikk være med under hele debatten.
Selv om det skrives mye om sex og seksualitet i norsk presse er det ikke alt som er like sexpositivt. Det settes søkelys på det sensasjonelle og det legges opp til saker som får leserne til å klikke på lenker, sånt blir det annonseinntekter av for nettstedene.
Det finnes en del seriøst stoff om seksualitet, men dette stoffet ligger ofte bak betalingsmur – igjen, fordi sex selger og gir inntekter til mediene.
«Vi bør slutte å klikke på lenker med tull og sexnegativt stoff,» mente en av publikummerne og fikk bifall fra de andre i salen.
«Kanskje burde vi bli flinkere til å fortelle medier og journalister de gangene vi liker stoffet de har publisert,» fremholdt Cupido-redaktøren.
«Samtidig må vi tenke på at når leger og annet helsepersonell har problemer med å snakke med pasientene om sex og seksualitet, hvordan kan vi da forvente at journalister er sexpositive og trygge på sin egen seksualitet?» spurte Aasheim. Han mente at skal man unngå «fnise-journalistikk» så må journalister og redaksjonsledere være trygge på seg selv.
De siste årene har bruken av ordet «sex» gått litt med i norsk media, mens ordet «seksualitet» brukes oftere enn før. Det er kanskje et tegn på at sex-skandalene ikke er så salgbare lenger, og at folk heller vil lese om egen og andre seksualitet? Det er i alle fall lov å håpe.
Esben Esther Pirelli Benestad fortalte at hen stilte opp for media så lenge hen hadde «tid og råd», med andre ord, det er viktig å by på seg selv for å kunne fremme informasjon, kunnskap og forståelse.
Initiativtaker og arrangør av NYT-festivalen Kjersti Helgeland forteller at hun opplevde at det kan være vanskelig å få positive nyheter fram i media, selv om det kanskje er det mange ønsker å lese om de positive aspektene ved seksualiteten, spesielt de tingene som gjør sexopplevelsene mer givende og positive.
Helgeland som drar i gang med en ny runde NYT-festival, i år både i Oslo og Bergen, forteller at noen medier kom på banen til slutt, men at det krevde mye innsats for å få enkelte til å skjønne verdien av sex-positive nyheter.
Festivalsjefen fikk støtte fra publikum som uttrykte en viss frustrasjon for at man hele tiden må lese om sykdommer, aborter og overgrep dersom media i det hele tatt skulle komme til å skrive noe om sex eller seksualitet.
Cupido-redaktør Tore Aasheim nevnte at ofte fokuserer medier og deres utvalgte «sexspesialister» på alt det man ikke må, kan og bør gjøre, i stedet for å sette søkelys på det som kan berike, krydre og fremme sexlivet, enten man er alene eller med andre.
Det var likevel en viss enighet blant både paneldeltakere og publikum at det tross alt skjer positive ting innen pressens dekning av seksualiteten. Her ble NRKs «Juntafil» trukket frem, samt TV-serier som «Trekant» og «Skam», A-magasinets temanummer om sex og det faktum at VG har latt en av sine journalister utdanne seg til sexolog. Esben Esther var også snart til å løfte opp et eksemplar av Cupido, et magasin som i år fyller 35 år og som siden 1984 har vært et panseksuelt og sexpositivt magasin.
Av det mer sexnegative ble TV-serier som «Paradise Hotel» og «Kardashians» trukket frem.
«Hva har dere lyst til å lese mer om?» spurte Cupidos redaktør, og selv om tilhørerne hadde vært aktivt med i diskusjonen fram til da, tok det for alvor fart i praten.
«Møte med mennesker som har endret ditt eget syn på din egen eller andres seksualitet», «Barns seksualitet», «Kinkferansen», «Sex og medisin», «Sex og alderdom», «Feelgood-saker om sex»… Her er det bare for journalister og medier å henge seg på.
Når det gjelder de blant publikum som var fagfolk innen sexologi og seksualitet, kom man fram til at det viktigste var «å pepre media med positive saker», holde kontakten med sexpositive journalister, samt å dele gode saker som blir publisert.
Esben Esther Pirelli Benestad fortalte hvordan hen hadde jobbet bevisst med å bygge sten for sten i sin innsats for å få informasjon og kunnskap ut blant både media og publikum. «Husk at også små dråper skaper ringer i vannet,» uttalte hen, og påpekte at «sensasjonsoppmerksomhet» er bedre enn ingen oppmerksomhet – det er rett og slett en fase vi må gjennom.
Debattmøtet under Arendalsuka ble arrangert i samarbeid med det nasjonale SRHR-nettverket.
Hva er dine tanker rundt det som publiseres om sex og seksualitet i norsk media? Er det noe du vil tilføye eller kommentere? Vi hører gjerne dine synspunkter. Send oss din tilbakemelding på DENNE LINKEN.
