Nytt nummer ute nå!
Ukens erotikk - Vær så god; her er en smakebit fra vårt innholdsrike arkiv med tusenvis av erotiske noveller. | © NTB/Scanpix

Uten en tråd

Publisert: 06.09.2018 kl. 10:55 | Oppdatert: 06.09.2018 kl. 10:55

Forfatter: Skylling
«Bare gjør som hun sier. Uansett. Husk, kunden har alltid rett,» formante hr. Dehlbeck ham. Særlig kunder med velfylte konti, som denne, mistenkte Paul.
"Ukens erotikk" byr på en gratis smugtitt inn i vårt arkiv med tusenvis av erotiske noveller sendt inn av våre lesere siden 1984.

«Bare gjør som hun sier. Uansett. Husk, kunden har alltid rett,» formante hr. Dehlbeck ham.
Særlig kunder med velfylte konti, som denne, mistenkte Paul.
Han nikket bekreftende for å bekrefte at han hadde forstått hvor viktig dette var for Dehlbeck.
Skredder Dehlbeck så fortsatt tvilende ut, der han stod i døråpningen. En kunne se i det forfinede ansiktet hans at han fortsatt veide for og imot. Paul håpet ennå at mannen skulle bestemme seg for å ordne det selv. Det var tross alt en meget fornem kunde.

«Ring meg hvis det skulle være noe,» sa han plutselig stramt og forsvant ut døren i raskt tempo. Muligens var han redd han skulle ombestemme seg. Tilbake i butikken stod Paul og glodde etter sjefen sin. Det skal ikke benektes at et og annet banneord unnslapp leppene hans. Det var tross alt lørdag ettermiddag, og sensommeren viste seg fra sin beste side denne helgen. Kompisene skulle grille og drikke øl før de satte kursen mot byen i den svale augustvarmen, der de ville danse og flørte.
Og han måtte jobbe.

På disken, like ved kassen, hadde Dehlbeck lagt igjen en liste der han med sin sirlige håndskrift hadde ført opp småjobber som Paul var forventet å gjøre mens han ventet. Kunden hadde avtalt å komme i åtte-tiden, men ifølge Dehlbeck måtte han nok belage seg på å vente litt. Hun var kjent for å være notorisk upålitelig når det kom til klokken. Og sjelden i den rette retningen. Den punktlige skredderen aksepterte det kun fordi hun også var kjent for sine dyre vaner og rause tipsing.
Det var ikke skredderlærling Paul egentlig var. Ei heller så han slik ut. Etter endt utdannelse som tømrer hadde han valgt å avtjene verneplikten i infanteriet. Han hadde fullført pliktåret, og kom hjem like før sommeren. Han var en høy og slank gutt før han dro i hæren. Når han kom hjem var han blitt bredere over skuldrene, hendene var blitt herdet av kulde og arbeid, og guttens glatte ansikt var blitt værbitt og solbrunt. Han var 22 år den sommeren, og var blitt til en ung mann.
Men til sin fortvilelse så hadde det ikke vært mulig å få seg jobb som tømrer på det tidspunktet. Han hadde riktignok fått napp til slutt, men den stillingen skulle han ikke tiltre før starten på september. Altså måtte han ha en sommerjobb. Kontoen måtte fylles opp etter et år på Forsvarets magre lønn.
Etter noen dagers leting hadde han kommet over en utlysning som sommervikar hos skredder Dehlbeck, en fornem klesbutikk nede ved brygga. Betalingen var anstendig, og man fikk rabatt på klær man kjøpte der, så Paul hadde søkt jobben.

Han hadde møtt på jobbintervju hos skredderen selv, en høy, tynn mann i femtiårene med sort hår, briller og en liten bart. Mannen var ulastelig kledd og pen i språket, og han gestikulerte ustanselig med sine lange, tynne fingre når han snakket. Til tross for at han lot til å betrakte den unge jobbsøkeren på samme måte som en restaurantgjest betrakter et hår i suppen, så fikk han jobben.
Senere fant han ut at dette var skredderens mest brukte ansiktsuttrykk, og at han betraktet de fleste slik.
Bare ikke kundene sine.
Skredderens faste lærling var på en lengre sommerferie i USA, og Paul skulle altså fylle dennes sko gjennom hele sommeren.

Arbeidsoppgavene var nok ikke helt de samme, siden Paul hadde mindre kompetanse på skredderyrket enn lærlingen. Paul fikk rydde, stå bak kassen, og fra tid til tid assistere skredderen og kunder når man prøvde klær eller tok mål.
Det var ikke en jobb man kunne mistrives i. Til det var dagene for behagelige og lønnen for god. Det kom kunder innom hver dag, men aldri så mange at man ikke kunne ta seg av hver og en på personlig vis. Og kundene var stort sett dannede, trivelige mennesker som like gjerne slo av en prat som å kjøpe noe.
Men nå var sommeren på hell, og om under én måned ville den nye jobben fylle hverdagen hans. Og med den utsikten kjente Paul at han var glad tiden som skredderens hjelper nærmet seg slutten.
Derfor var det med en viss skuffelse han hadde mottatt beskjeden fra hr. Dehlbeck om at han måtte jobbe sent denne lørdagen. Skredderen var invitert i et finere middagsselskap hos en av sine mer celebre kunder, og hverken kunne eller ville si nei. Det eneste problemet var at han måtte la assistenten ta seg av en timebestilling som hadde dukket opp i siste liten.
Normalt ville han sagt nei, og satt timen til et annet tidspunkt, men dette var dessverre en av de kundene man ikke kunne si nei til. En god kunde som elsket elegante klær av det slaget han hadde, og som hadde penger til å kjøpe dem.

Hun hadde på forhånd tatt mål av kjolene hun skulle hente, så i verste fall dreide jobben seg om litt assistanse hvis hun ønsket å prøve dem på. Og det kunne selv assistenten han ta seg av.
Trodde han.
Han hadde selv funnet frem alle kjolene, hengt dem opp i det store prøverommet og nøye instruert Paul om kundens potensielle nykker.
Ba hun om vin, så stod den til kjøling på kontoret hans. Trengte hun hjelp, skulle han gjøre som hun ba om.
Ellers skulle han tie stille, og bare snakke når han ble tilsnakket.
Skredderen hadde også vært usikker til det siste om det skulle gå bra, men nå stod altså Paul der alene.
Klokken var bare seks, og det var varmt i butikken. Paul brettet ermene på den hvite skjorten sin opp til albuene, kneppet opp de øverste to knappene og begynte på listen.
 
Det ringte i dørklokken mens han monterte noen nye skredderbyster som Dehlbeck hadde kjøpt. Han satt helt innerst i butikken, og kunne bare se kassen, ikke inngangsdøren.
Klokken på veggen over disken viste 19.00. Det var jo altfor tidlig for den avtalte timen.
«Hallo?» lød en myk kvinnestemme.
«Et øyeblikk, frue.»
Bystene fikk vente. Han reiste seg opp, børstet kjapt over lårene på den sorte dressbuksen og forsikret seg atter en gang om at lakkskoene var rene. Dehlbeck tolererte ikke at hans ansatte var kledd som slasker.
Med innøvde, rolige skritt, spaserte han frem til disken. Med litt hell var dette kveldskunden som kom for tidlig. Hvis hun gjorde seg fort ferdig kunne han stenge tidlig for kvelden. Kanskje det ennå var håp for kvelden hans, tenkte han oppstemt.
Like før han kom på plass bak disken, fikk han øye på henne, kunden. Hun stod avventende like innenfor døren. Han måtte svelge hardt. Når Dehlbeck hadde fortalt ham om Linn Wahlstøm, kvinnen som var samboer til direktøren i et stort meglerfirma, så hadde han sett for seg en godt voksen kvinne med aristokratisk framferd.
Enten var det ikke frk. Wahlstrøm som stod ved døren, eller så hadde han tatt grundig feil av henne.
Kvinnen som stod og betraktet ham med lekent smil og nysgjerrig blikk kunne ikke være mer enn tredve. Hun var nesten like høy som ham, og fremviste en slank figur som bare ble fremhevet av at hun gikk i høye, sorte støvletter og en sort tights som avslørte lår som utvilsomt ble trent flere ganger i uken. En hvit tunika dekket en utvilsomt like veltrent bak-ende, mens de korte ermene avslørte solbrune, slanke armer med en anelse markerte muskler. Hun hadde satt opp det lange, blonde håret i en høy hestehale. Leppene dannet en forførende trutmunn når hun smilte. Øynene var åpne og brune, registrerte han. Over skulderen bar hun en sort liten designerveske.
Han innså han burde si noe, men kom ikke på hva.
«Hei,» sa hun i stedet, «Er ikke Joachim her i kveld?»

«Ehh, vel, altså nei. Hr Dehlbeck måtte på et viktig arrangement. Jeg er hans assistent. Paul Eriksen.»
Det var åpenbart at hun ikke hadde ventet at skredderen ikke var der personlig, og smilet vek plass for et vurderende blikk. Hun gikk sakte bort til disken, og ble stående like ovenfor ham.
Han kjente en svak hvitvinslukt av pusten hennes, blandet med en forførende deilig blomsterduft. Hun luktet nydusjet, innså Paul.
«Klarer du å ta deg av meg da?» spurte hun, ikke uvennlig. Smilet kom plutselig tilbake i ansiktet hennes. «Eller vil du jeg skal komme tilbake en annen gang. Det er ikke så komplisert ærend jeg har i kveld.»
«Selvsagt, frk Wahlstrøm,» svarte han stivt.
Hun lo en kort, trillende latter.
«Hvis du skal hjelpe meg, så får du kalle meg Linn.»
Han nikket bekreftende, og spurte om de skulle begynne. Hun lo igjen, og sa at det ville hun gjerne. Åpenbart visste hun hvor hun skulle også, for hun fant veien til prøverommet selv.
I døråpningen snudde hun seg, lente ryggen inntil dørkarmen, og satte et sløret blikk på ham.
«Har skredderen et glass vin til meg? Hvit, gjerne. Den vanlige.»
Hva den vanlige var hadde Paul ingen anelse om, men han håpet det var den Dehlbeck hadde på kontoret sitt.
Omtenksomt nok hadde han også satt frem et hvitvinsglass ved flasken, så Paul slapp å rote rundt etter det. Han skrudde av korken, helte oppi glasset og bega seg mot prøverommet. Flasken tok han med, i tilfelle hun ville ha mer.
Døren stod på gløtt når han kom bort.
«Vinen deres,» sa han, litt høyt, så hun skulle høre det.
«Kom,» sa hun.

Han tok av skoene og skubbet forsiktig opp døren med skulderen. Det store prøverommet var på størrelsen med et lite soverom. Alle veggene var hvite. I hjørnet bak døren stod det en kvinne-byste. Det motsatte hjørnet var dekket av speil så kunder kunne betrakte seg med klærne på fra to sider samtidig. Der stod Linn med en tettsittende, kremfarget sommerkjole på. Kjolen fremhevet bare brunfargen solen hadde gitt henne denne sommeren. Paul kunne også, litt overraskende, konstatere at hun åpenbart ikke hadde noen BH under, for to avslørende små knopper viste gjennom det lyse kjolestoffet. Lett rødmende måtte han svelge igjen.
Uanfektet av dette tok hun to skritt mot ham. Et varmt smil avslørte en hvit perlerad av tenner bak leppene.
«Takk,» sa hun, og tok vinglasset fra ham i en bevegelse hvor hun lot de lange fingrene stryke over hans kraftigere hånd. Vinflasken tok hun også, satte den på det eneste lille bordet i rommet. Lukten av henne fylte nesen hans, og hun gjorde ingen mine til å flytte seg. Så, plutselig, tok hun en liten slurk av vinglasset og gikk tilbake til speilet.
«Kan du hente et målebånd,» spurte hun vennlig.
«Et øyeblikk,» sa han, og rygget ut av rommet. Han lukket døren forsiktig, og slapp ut et langtrukkent pust.
Skjerp deg, mann! tenkte han. Denne kvinnen var jo så forførende vakker at han knapt klarte gjøre som Dehlbeck hadde sagt. Hadde det bare vært hvor som helst ellers, skulle han lagt an på denne kvinnen, men sånn kunne man ikke gjøre mot kunder.

Kunder som sjefen til og med satte veldig høyt. Hvis Linn skulle ende opp med å klage på «den kåte grisen» som Dehlbeck hadde til assistent, så ville han selvsagt få sparken. Men det kunne han tåle. Verre ville det være hvis en episode kunne skade skredderens gode navn og rykte. Det kunne påvirke kundekretsen, og noe sånn ønsket han ikke for Dehlbeck, som tross alt var en god sjef.
Bak disken lå et målebånd. Han stappet det i baklommen, og gikk inn på kontoret igjen. Der fant han seg et glass iskaldt vann, som han tok på styrten. Trykket i buksene hadde nesten gitt seg, så han returnerte til prøverommet.
Bank- bank.
«Kom,» hørte han henne si.
Hun kikket på ham fra hjørnet med speilene igjen når døren gled opp. Hun hadde skiftet kjole igjen, til en turkis uten stropper, og med et åpent felt nederst på ryggen.
«Lukk døren er du snill.»
Han lukket døren, og rakte målebåndet mot henne.
Hun tok ikke imot det.
«Hjelp meg å måle brystmålet mitt.»
«Hva,» svarte han, helt paff.
«Her, jeg skal vise deg.»

Hun gled bort til ham, og flyttet hendene hans med sine. Han adlød viljeløst, så overrasket var han. Det trykket i buksene hans når hun la hendene hans til rette over det ene kjolekledde brystet sitt. Underlig nok holdt han ennå fast i målebåndet, gikk det opp for ham.
«85,» mumlet hun mens hun studerte målebåndet. Så slapp hun plutselig hendene hans, og tok seg en slurk vin. Målebåndet nappet hun ut av hendene hans og la det ved siden av vinflasken.
«Hjelp meg ut av kjolen,» kommanderte hun, men med et forførende smil. «Jeg er snart ferdig, jeg lover.
Dehlbeck hadde innprentet i ham at klærne skal aldri vrenges av, de skal tas av med utsiden ut.»
Nølende adlød Paul Linns ønske. Hun strakte hendene i været, og han satte seg på huk bak henne, begynte å lirke kjolen oppover de lange beina hennes.
De nybarberte beina hennes, registrerte han. Jeg er usømmelig kåt nå, innså han, og håpet at det ikke var altfor synlig.
Med et jevnt drag løftet han kjolen over den stramme baken hennes.
Og skvatt til.
«Trusen ...» stammet han og slapp taket. Kjolen gled ned over den nakne baken hennes igjen.
«Hvilken truse?»
Hun snudde seg brått og la sine myke lepper på hans. Umiddelbart svarte han, før han tok til fornuft og trakk til seg hodet.
«Jeg er på jobb.»
«Jeg er kunden din, og jeg har sett noe i butikken jeg vil ha,» svarte hun mykt, og presset seg mot ham.
«Har ikke kunden alltid rett?» spurte hun, og kysset ham igjen.
«Men mannen din ...?»
«Tror du han leker med en som har passert tredve? Ikke vær så naiv.»
Hun smilte mens hun sa det, og tvinnet fingrene sine inn i hans.
«Kom igjen, ha det litt gøy med meg,» ertet hun.
Det ble med ett sekunds nøling, før han la den ledige høyre hånden sin på baken hennes og trakk henne tettere inntil seg. Kjolestoffet var så tynt at han nærmest kunne kjenne huden hennes mot fingertuppene. Han kysset henne. Hun smakte av nymodne druer. Uten de høye støvlettene var hun et halvt hode lavere enn ham. Hun svarte grådig på kysset.

Fingrene løsnet grepet om hans, og hun begynte rutinert å kneppe opp skjorten. Før han visste ordet av det, lå den på gulvet. Beundrende tok hun ett skritt tilbake mens hun studerte den bare overkroppen hans. All treningen og slitet i hæren hadde dekorert den slanke kroppen hans med markerte muskler. Hun lot den ene hånden gli over den nærmest hårløse brystkassen, før den fortsatte ferden over en stram mage og endte opp på bulen i dressbuksen hans.
«Ta den av,» kommanderte hun.
Han lot buksen falle. Bokseren gikk hun ned på kne og fjernet selv.
«Du store,» mumlet hun, uten å forsøke å skjule den åpenbart positive overraskelsen over lemmet som kom til syne.
Han var ikke mer enn gjennomsnittlig lang, men han var tykk. Jentene han hadde vært med tidligere hadde av og til ment den var for tykk. Tydeligvis skulle det mer til for å gjøre inntrykk på en voksen kvinne som Linn. To lange fingre kjælte langs skaftet hans, og det skjøt lyn av velvære opp gjennom kroppen hans. Nærmest impulsivt plukket hun til seg målebåndet som lå på bordet og la det rundt pikken hans. Hun studerte målebåndet. Så kysset hun ham plutselig på tuppen, og lot tungen fortsette oppover glansen i late sirkler.
Et stønn unnslapp ham. En hånd lukket seg rundt skaftet og begynte å bevege seg opp og ned i rolig tempo. Blikket hennes møtte hans, sløret av kåtskap. Hun lot hendene og leppene leke med pikken hans. Hun strøk, kysset, slikket litt, alt uten å ta ham i munnen. Ertingen fortsatte tilsynelatende i det uendelige, før han kjente leppene lukke seg rundt den etterhvert knallharde kuken. En varm hånd lukket seg forsiktig om ballene hans mens hun sugde ham sakte og mykt. Han stønnet høyt.
«Har du kondom,» spurte hun plutselig.
Da han nølte, fortsatte hun bare: «Det gjør ikke noe, jeg har.»
Vesken hennes stod like ved bordet, og hun fisket rutinert opp en liten pakke. Hun åpnet den, snudde innholdet i den en gang eller to og stappet det i munnen. Så satte hun seg igjen og lot leppene ulidelig sakte omslutte manndommen hans. Når hun trakke seg tilbake, var det hvite kondomet tredd nesten helt ned til roten. Hendene hennes ordnet det siste stykket. Den var så trang på ham at den nesten var gjennomsiktig.
Han la hendene på overarmene hennes og reiste henne opp. Leppene deres møttes, og han presset henne mot seg i et langt, begjærlig kyss. Mens tungen hans søkte hennes i en diskre liten dans, lot han fingrene føre kjolens overdel ned, til den hvilte på hoftene hennes.
To vidunderlig faste bryster åpenbarte seg. De var svakt kurvet utover og pekte ertende mot ham. De små brystvortene var allerede hovne som modne bringebær. Han lot tre fingre leke med det ene, mens han bøyde seg ned og tok det andre grådig i munnen. Han sugde det inn mellom leppene, og lot tungen rotere over knoppen mens Linn gav fra seg små, hikstende gisp. Så flyttet han leppenes myke oppmerksomhet over på det andre brystet, mens den ene hånden smøg seg under kjolekanten. Den fulgte den glatte huden opp langs låret, til han fant et glattbarbert kjønn, dryppende av våt vellyst.

Forsiktig til å begynne med masserte han henne over kjønnet, og han kjente at hun fikk problemer med å stå stille. Hikstene var gått over i et vedvarende stønn. Han økte trykket på fingrene, og bet forsiktig i brystvorten.
«Ja, hardere,» presset hun anstrengt frem.
I stedet reiste han seg opp og snudde henne rundt der hun stod. Han kysset henne mykt i nakken og trakk opp kjolekanten hennes igjen, til den møtte overdelen i et bredt belte rundt livet hennes.
«Å, ja,» stønnet hun og bøyde seg villig fremover. Med den ene hånden rundt skaftet trykket han seg uhyre forsiktig mot den våte åpningen hennes. Klok av tidligere erfaringer tok han det veldig forsiktig. Tykkelsen hans hadde ikke alltid vært uproblematisk under sex.
Til hans overraskelse presset Linn seg mot ham med en gang hun kjente ham. I en jevn og uendelig myk bevegelse omsluttet hun ham helt.
Et dypt stønn av nytelse unnslapp dem begge. Hun var trang, men hun likte det. Her var det forskjell på en usikker jente og en voksen kvinne som visste hva hun vil ha.
Da han la hendene på rumpeballene hennes og begynte å støte forsiktig frem og tilbake, oppmuntret hun ham bare: «Hardere … hardere … sånn ja!»
Pikken gled inn og ut av henne i høy takt. Nytelsen spredde seg gjennom hele kroppen, og han kunne slippe seg mer løs enn han noen sinne hadde kunnet gjøre før. Linn støtte mot ham hver gang, og den blonde hestehalen danset fra side til side på den bare ryggen hennes.
I speilene på veggen kunne han se nytelsen bre seg over ansiktet hennes mens de formfylte brystene disset taktfast frem og tilbake.
Han lot en hånd smyge seg ned på fremsiden av låret hennes, til det fant kjønnet hennes. Med faste, roterende bevegelser lot han to fingre kjæle med klitorisen som hadde vokst seg stor og hoven av elskoven.
«Litt til, litt til,» stønnet hun, mens han selv kjente at han nærmet seg et ubønnhørlig klimaks. Med et dypt stønn måtte han gi tapt for nytelsen, og lot seg bare drive med. Like etter rykket Linn til, stønnet høyt, stivnet i nytelsen og spente ryggen foran ham i en lang, høylytt orgasme.

De kollapset ved siden av hverandre på gulvet. Begge var andpustne, og rødmen satt i kinnene deres. Linn la hodet oppå skulderen hans. Rundt livet hadde hun ennå den sammenfiltrede, turkise kjolen.
«Vin,» spurte hun.
«Mhm.»
«Det er rart,» sa hun mykt mens han tok en slurk av den fruktige hvitvinen.
«Jeg får alltid det jeg vil, sånn jeg vil, når jeg kommer her.»
Hun snudde seg over på ryggen, så de spisse brystene pekte rett oppover.
«Riktignok må jeg av og til prøve flere ganger, eller flere kjoler, før jeg blir fornøyd.»
Hun tok tak i kondomet og rev det av ham. Det rykket i lemmet hans av berøringen. Kåtheten var i ham ennå. Hun satte seg opp, vrengte den sammenrullede kjolen over hodet og kastet den bort til døren. Hun satt der, uten en tråd, og betraktet ham med et grådig blikk.
«Dette er en av de gangene, tror jeg,» sa hun og la seg over ham.

LESE MER? Det er også lagt ut nye tekster på Erotikk

Inspirert? Lyst til å skrive selv? Send inn din tekst på denne linken