Hun gikk hånd i hånd med sin elsker. Regnet høljet ned, og de søkte tilflukt i en tom kinosal.
Ingen visste at jeg befant meg her. Aller minst han som ventet på meg hjemme. Jeg var ute på, akk så ville veier, men jeg følte ingen skyld. Jeg bare nøt stunden uhemmet. Hjemme var ikke alt som det burde være, og det fikk meg ut i fristelser jeg ikke klarte å motstå. Fristelsen het Rune, og nå gikk vi hånd i hånd i Bergens gater, mens regnet høljet ned. Kaldt var det også. Jeg var aldeles ikke kledd for dette været! Jeg hadde nok tenkt mer på sexappeal enn helse, da jeg den morgenen hadde ik...
