Vedder!

Vi lå på svabergene et godt stykke utenfor byen den dagen for lenge siden, Gudrun og jeg, men jeg husker det som om det var i går. Vi var begge i vårt syttende år og hadde vært bestevenner så lenge jeg kunne huske. Nå var vi kjærester, en ny verden for oss som trodde vi visste alt om hverandre fra før. Det var tidlig sommer, og vi hadde syklet ut hit fordi vi visste vi ville være nesten alene. De eneste andre som befant seg i området, var et par på en av holmene et stykke ut i havgapet, en ma...