Nytt nummer ute nå!
Sjeherasad er den kvinnelige hovedpersonen og eventyrfortelleren i rammefortellingen i den arabiske/persiske eventyrsamlingen Tusen og én natt. | © Wikimedia Commons

Turkish Delights

Publisert: 26.04.2018 kl. 00:00 | Oppdatert: 26.04.2018 kl. 12:21

Forfatter: Julie Peakman
Østen har gitt oss noen fantastiske erotiske klassikere. Men likevel er vår uvitenhet om østlig seksualitet stor.
Vesten har lenge hatt et inderlig hat/elsk-forhold til østlig seksualitet og erotikk, noe som har gitt seg utslag i alt fra saftige haremfantasier til fordomsfulle beskrivelser av syndig sex. Uvitenheten til tross, Østen har gitt oss noen fantastiske erotiske klassikere.

En av de tidligste erotiske romanene fra Østen, «Den duftende hagen», var skrevet av den nordafrikanske forfatteren Al-Nafzawi tidlig på 1400-tallet. Teksten beskriver alt den samtidige heteroseksuelle, arabiske mannen trengte å vite om forførelseskunsten, sex, bruken av afrodisiaka, graviditeter og abort.


























 
Bokomslag til The Perfumed Garden (Den duftende hagen)


Hvordan fjerne dårlig lukt
Romanen inneholdt også praktisk informasjon, som hvordan en liten penis kunne utvides og forlenges, hvordan dårlig lukt under armene og i underlivet kunne fjernes og hvordan ereksjonsproblemer kunne bekjempes.

Kapitlene har navn som «Den frastøtende kvinnen», «Seksuelle teknikker», «Kvinneknep» og «Årsaker til mannlig sterilitet», og var et sammensurium av alt fra praktiske seksuelle råd til ren fantasi. Kvinner ble sett på som naturlige tjenere for menn, og de måtte kontrolleres for å unngå at begjæret deres skulle bevege seg utenfor de dannede formene og true den sosiale orden.

Kunne ha forsvunnet ut av verdens oppmerksomhet
Boken ble første gang oversatt av en offiser i hæren i Algerie i 1850, og kunne meget vel ha forsvunnet ut av verdens oppmerksomhet hvis den ikke hadde landet i fanget på den franske forfatteren Guy de Maupassant.

Boken ble sendt ham fra Bou Saada i Algerie. Den franske utgaven ble sluppet på markedet i 1886, og dens engelske versjon ble oversatt av eventyreren og multilingvisten Sir Richard Burton. Han er delvis ansvarlig for Vestens oppfatning av Orienten, for det var han som først oversatte «Kama Sutra» (1883) og «Ananga Ranga» (1885).

Et av verdenslitteraturens erotiske mesterverk
Mellom 1885 og 1888 oversatte Burton også «Tusen og én natt», ansett som et av verdenslitteraturens erotiske mesterverk. Teksten ble skrevet en gang mellom 900-tallet og 1400-tallet, og er blitt bearbeidet og utviklet mange ganger opp gjennom tidene.

Den franske lærde globetrotteren Jean Antione Gallard hadde allerede gitt ut «Tusen og én natt» (som «Les Mille et une Nuits») i tolv bind mellom 1704 og 1717, og det er liten tvil om at innholdet har inspirert andre pornografiske tekster, som «Crébillons Le Sofa» (1742) og Diderots «Le Bijou Indiscrets» («De Indiskrete Juvelene») fra 1749.

Haremet pirret europeiske libertinernes fantasier
De omtalte «juvelene» var en referanse til kvinners genitalier. Haremets omgivelser gled inn i de europeiske libertinernes erotiske fantasier, med svevende røkelsesduft, luksuriøse veggtepper og talløse mystiske (og villige) kvinner.

«Tusen og én natt» hadde stor innvirkning på fremveksten av både folkelig romantisk litteratur og pornografi som sirklet rundt Østen. Klassikeren er bygget opp med historier i historien: Etter at hans kone er utro mot ham med en svart slave føler sultanen kun forakt overfor troløse kvinner. Han bestemmer seg derfor for å gifte seg med en ny jomfru hver eneste dag, for så å få henne drept neste morgen.

Dermed ble rikets jomfruer reddet
Scheherazade, visirens datter, bestemmer seg for å få en slutt på dette terrorregimet, så hun gifter seg med sultanen. Etter elskoven begynner hun å fortelle ham en historie, og ved daggry blir han nødt til å holde henne i live for å få høre fortsettelsen. Og slik fortsetter historiene, i tusen og én natt. Dermed er rikets jomfruer reddet.

Selv om Scheherazades historier knapt handler om sex, er de gjennomtrukket med løfter om erotikk, og det er det eksotiske som fanget de europeiske øynene.

Til tross for Burtons kritikk av sine britiske medmenneskers snerpete holdning til seksualitet, strakte ikke teksten hans seg noe særlig bortenfor den vestlige mannens tradisjonelle, rasistiske syn på afrikanske og arabiske menn.

Han så på utenlandske kvinner som seksuelt glupske, og kom med nedsettende kommentarer om dem; deres svartsminkede øyne var ikke noe nytt for ham, for han hadde tidligere sett det hos gruvearbeidere som kom rett opp fra kullgruvene.

Også kvinnelige forfattere
Også kvinner skrev romaner der historien foregikk i eksotisk omgivelser. Lady Mary Wortley Montagu, gift med Storbritannias ambassadør til Tyrkia, skrev «The Turkish Embassy Letters» (1763), og ga dermed verden heltinnen Fatima: «Jeg ble møtt i døren av to svarte evnukker som ledet meg langs et langt galleri mellom to rekker av vakre, unge jenter med nydelig flettet hår nesten helt ned til gulvet, alle kledd i den fineste lyse brokadedamask med sølv.»

Charlotte Dacres «Sofloya, Or the Moor» (1806) gir oss historien om en heltinne som ledes av sitt seksuelle begjær, og dermed undergrov den innsnevrede oppførselen som var forventet av kvinner (mild, hjemmekjær og underdanighet). Likevel innehold ikke disse romanene grovt språk eller uttrykkelige sexscener, og var vel egentlig mer fantasiromaner enn pornografiske sådanne.

Kjempehit i det viktorianske England
Grov pornografi om livet i Østen var en kjempehit i det viktorianske England. «Den vellystige tyrkeren», «Scener fra haremet» og «En natt i et maurisk harem» er historier om et utvalg sirener som blir begjært, penetrert og ejakulert i av eventyrlystne menn.

Bøkene gir i bunn og grunn en detaljert innføring i Vestens erotiske tanker om Østen, mer enn reell informasjon om Østen. På denne tiden var også «Østen» et nærmere udefinert område som inneholdt – alt etter hva som passet seg for anledningen – Tyrkia, Algerie, Marokko, Egypt, hele Midtøsten og Asia helt til Stillehavet.

«Den vellystige tyrkeren» kom allerede i 1828, og var skrevet som en epistelroman. Den består av en rekke brev mellom vår heltinne Emily og hennes kusine Silvia, og beskriver de to kvinners opplevelser i armene til mauriske menn. Emily forklarer hvordan hun, etter å ha blitt sendt til India av foreldrene etter at hun nektet å gifte seg med deres utvalgte svigersønnkandidat, blir bortført av mauriske pirater. Hun ender opp i haremet til herskeren av Algerie, Husayn Dey, hvorpå han voldtar henne og vekker hennes seksualitet. Det spilles på viktorianernes sedvanlige register, med heteroseksuelt samleie, voldtekt av jomfruer, pisking og anale samleier.

Oversatt av Voltaire i Konstantinopel i 1779
«The Odalisque», oversatt fra tyrkisk av Voltaire i Konstantinopel i 1779, erklærer: «I alle verdens land står religion for en slags tilbakeholdelse av kunnskap. Dette gjelder spesielt hos tyrkerne, og enda mer i haremene deres, der kvinnene ikke får vite noe annet enn at de er skapt for å gi glede til den muslimske mannen.»

Det samme skjer i romanen «En natt i et maurisk harem» (ca. 1902). Den kjekke aristokraten Lord George Herbert forliser utenfor Marokkos kyster og ender opp i et harem. Etter å ha blitt reddet av ni vakre kvinner som tilhører pashaen, blir han nødt til å tilfredsstille dem, én etter én.

Fordommene står i kø
Et hyppig forekommende tema i den slags viktoriansk pornografi var voldtatte jomfruer som frem til overgrepet var fullstendig passive, men som etter det fullbyrdede overgrepet henført kastet seg rundt halsen på mennene som hadde deflorert dem. Til en viss grad er faktisk disse historiene også et angrep på vestlig hykleri, der Vestens seksualmoral blir sammenlignet med den ubegrensede seksuelle friheten og overfloden i haremene som «tillot» kvinner å finne tilbake til sin undertrykte seksuelle natur.

Men fordommene står likevel i kø, som for eksempel at både tyrkere, maurere og arabere blir buntet sammen i samlegruppen «forførerisk, østlig, utenlandsk mann». Forfatterne vekslet mellom å beundre haremet og å fordømme dets moralske forfall. Spesielt ille var den «østlige forkjærligheten» for analsex.


Fra Cupidos arkiv:
Seksualitetens historie

Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart.



Denne artikkelen var først publisert i bladet Cupido 3/2013.