Nytt nummer ute nå!
Utsnitt fra fotografi av det eneste bevarte eksemplaret av Pietro Aretinos «Sonnetti lussuriosi». | © Hans-Jürgen Döpp

Illustrerte bøkers historie

Publisert: 13.06.2016 kl. 00:00 | Oppdatert: 09.12.2016 kl. 16:17

Fra renessansen til nazismen var erotikken en motor for det frie åndslivs utvikling i Europa. Cupido presenterer 15 bøker illustrert med erotiske bilder fra 1527 til 1948.
Slik innledet den tyske samleren av erotisk årgangskunst, Hans-Jürgen Döpp, sin presentasjon av 15 bøker illustrert med erotiske bilder fra 1527 til 1948 i Cupidos jubileumshefte (4/2009).

Bøkene og illustrasjonene er alle fra Hans-Jürgen Döpps samlinger.


1527 – Pietro Aretino: Sonnetti lussuriosi



















En legendarisk bok som forener to av mesterne fra Renessansen: Den skandaleombruste forfatteren Pietro Arentino og kunstmaleren Giulio Romano. For å unngå å bli brent som kjetter av inkvisisjonen måtte Arentino rømme fra Roma til Venezia.

Dette er det eneste bevarte eksemplaret av Aretinos hyllede samtidskunst, illustrert med utskjæringer som viser Romanos tapte tegninger av seksuelle stillinger. En bok av den ytterste betydning og sjeldenhet, som ble funnet i 1928. Den var sist i den berømte Nordmann-kolleksjonen, som ble solgt for 2 380 000 kroner i 2006.

Sonnetti lussuriosi (Luksuriøse sonetter) har etterlatt store spor de siste fem århundrer.


1775 – Nicolas Chorier: L’academie des dames





































«Adelfruenes akademi» er en annen tekst med stor innvirkning på erotisk litteraturs historie. Førsteutgaven dukket opp rundt 1678 på latin.

Forfatteren Nicolas Courier (1612–1692), en advokat med en forkjærlighet for å skrive brev, ble ikke avslørt som forfatteren av dette verket før på slutten av nittenhundretallet. Den første versjonen av den ekstremt sjeldne franske oversettelsen ble oppdaget rundt 1680. Vårt tittelbilde er fra en utgave fra 1775. Overskriften på dette verket var «â Venise chez Pierre Arretin» (I Venezia hos Pierre Aretin), en dedikasjon til Aretino.


1787 – Gervaise de Latouche: Mémoires de Saturin, écrits par lui-même





































«Saturins erindringer, skrevet av ham selv» ble utgitt i 1787 og er illustrert med 24 kopperplater laget av Antoine Borel og Francis-Roland Elluin.

Den ble først utgitt med tittelen «Histoire de Dom B***», rundt 1742. Marquis Pompardour hadde et vakkert innbundet eksemplar i sitt private bibliotek. Hun skrev ærbødig til d’Herbigny at hun var i gjeld til boken for dens behagelige spenning. Den tyske filosofen Lichtenberg kalte boken «En morsom, men skitten bok».


1797 – Marquis de Sade: «La Nouvelle Justine»








































Donation-Alphonse-Francoise Marquis de Sade (1740–1814) er den mest beryktede forfatter gjennom den erotiske litteraturs historie, og tilbrakte totalt 27 år av sitt liv i fengsel.

Hans mest kjente verk er de ti bind av «La Nouvelle Justine ou les Malheurs de la Vertu» (Den nye Justine eller Dydens ulykker) etterfulgt av «Juliette ou les prospérités du Vice» (Juliette eller Lystens oppblomstring). Formelen for historiene er enkel: Det finnes ingen Gud, dyd leder til ulykkelighet, og laster fører til glede og triumfer. Senere har de Sades erotiske historier blitt tolket som en massiv kritikk av de geistlige og herskende klasser. De ti bindene er illustrert med til sammen 110 kopperplater.


1798 – L’Aretin d’Augustin Carrache: Ou Recueil de postures érotiques

































Kjente og sjeldne illustrerte utgaver med 20 graveringer av Coiny og Croze-Magnan. Dette er en av de vakreste fremstillinger av 20 posisjoner for elskov av Pietro Arentino (1492–1556) og maleren Agostino Carraci (1557–1602).

Recueil de postures érotiques (»Samlingen av erotiske positurer») er regnet blant de kunst­nerisk vakreste i det attende århundre.


1831 – Voltaire: La Pucelle


































I dette bladet gjorde Voltaire narr av legenden om Jeanne d’Arc’s guddommelige oppdrag og den katolske kirkes senere kanonisering av henne som nasjonal heltinne og helgen.

Førsteutgaven av La Pucelle («Jomfruen») fra 1775 fulgtes av en rekke illustrerte utgaver. Bare i perioden 1762–1826 er det registrert 13 illustrerte utgaver. Utgaven vist her er illustrert med 21 flotte litografier av Achille Deveria.


1833 – Gamiani ou Une Nuit d’Excès
























Teksten i Gamiani ou Une Nuit d’Excès («Gamiani eller En natts utskeielser»), hvis illustrasjoner er 21 litografier, tilskrives Alfred de Musset.

Illustrasjonene er antatt å være resultatet av et samarbeid mellom Achille Devéria og Octave Tassart. En eksepsjonelt sjelden utgave som innbringer store summer når den er tilgjengelig for salg, som ved Nordmann-auksjonen i Paris i 2006 hvor den ble solgt for i overkant av 1,4 millioner kroner.


1896 – Aristophanes: Lysistrata





































«Lysistrata» er et av de få bevarte stykkene skrevet av den greske poeten Aristophanes, mesteren av Den gamle komedie. Opprinnelig fremført i det klassiske Athen i 411 før Kristus og ment som et humoristisk portrett av én kvinnes kamp for å stanse den peloponnesiske krigen.
«Lysistrata» ble illustrert av Aubrey Beardsley (1872–1898) med åtte grotesker.


1904 – I Sonetti Lussuriosi di Pietro Aretino



















«Aretins luksuriøse sonetter» illustreres ved 16 litografier av Paul Avril (1849–1928). Den samme serien i brunt og 16 litografier viser de originale tegningene til Giulio Romano. Italiensk tekst med fransk oversettelse, med forord av Isidore Liseux.


1921 – Marquis de Sade: Le Bordel de Venise avec des Aquarelles scandaleuses de Couperyn. Pour Quelques Amateurs


































Marquis de Sades verker var et fyrtårn for erotisk litteratur i tre århundrer. Denne utgivelsen ble redigert og designet av den unge Andrè Malraux. Tittelen kan oversettes med «Venezias bordel med Couperyns skandaløse akvareller. For noen få amatører.»

Episoden fra Sades «Histoire de Juliette» ble illustrert av den belgiske kunstneren Gèo Alexandre Drains under pseudonymet de Couperyn. Bare 200 utgaver ble trykket.


1928 – Bataille: Histoire de l’Oeil
































«Histoire de l’Oeil» (Øyets historie) ble skrevet av Georges Bataille og publisert i 1928 under pseudonymet Lord Auch. Denne mest kjente teksten til Bataille er en historie om besettelsesaktig seksualitet og inkluderer voldtekt, nekrofili og fetisjisme.

Den forteller en historie om et ungt par, Simone og fortelleren, som utforsker seksuelle tabuområder. I sine glorifiseringer av erotisme fremhever Bataille at en seksuell union fører til en midlertidig sammenblanding av ellers distingverbare objekter. Erotikkens hemmeligheter avdekket den ukjente kontinuiteten av å være, nemlig Døden. For Bataille var pornografi drivkraften for hans egne surrealistiske eksperimenter.

Illustratøren André Masson, som bidro med åtte usignerte litografier til denne kontroversielle og skandaløse boken, ble ikke nevnt. Boken ble kun trykket i 134 eksemplarer, og produksjonen ble stoppet av politiet kort tid etter.


1932 – Pierre Louys: Poésies érotiques, d’un auteur célèbre
































«Erotisk poesi, av en kjent forfatter» (som tittelen kan oversettes med) inneholder 32 litografier fra Marcel Vertes (1895–1961). Navnene til forfatteren og kunstnerne er anonymisert. Det ble kun trykket 165 kopier.

Den ble publisert i Paris i 1932 av Renè Bonnel, den samme forlegger som utga «Histoire de l’Oeil». Illustrasjonen vist her er fra et unikt, håndfarget eksemplar av Marcel Vertès.


1934 – Rojan: Idylle Printaniere




































I perioden mellom 1920 og 1935 jobbet Rojan, hvis egentlige, russiske navn var Feodor Rojankowski (1891-1970), i Paris. Han var særlig kjent for sine tegninger til barnebøker, som den anerkjente Père Castor. Denne gangen var det «L’âge d’or des érotiques Francais».

Her ser vi en tegning fra den kjente billedhistorien «Idylle Printantaire» (Ungdommelig idyll), trykket i 500 kopier i 1934.


1947 – Bataille: Histoire de l’Oeil






































Ved den andre utgivelsen av «Historien om øyet» fikk Bataille med seg Hans Bellmer som ­illustratør. Bellmer tok de surrealistiske tegningene til nye høyder: Kroppene smelter sammen, blir gjennomsiktige og delt i bruddstykker.

Denne illustrerte utgaven ble publisert i 1947 i Paris av en ukjent forlegger, «K», med det ­oppdiktede tid og sted for trykking – Sevilla 1940 – for å unngå sensur. De seks illustrasjonene av Belmer er forblitt anonyme. Boken ble kun trykket i 199 eksemplarer.


1948 – Verlaine: Oeuvre Libres

































Oeuvre Libres (»Frie verker») ble utgitt i Brussel i 1948, «på bekostning av en gruppe bibliofile», som det står å lese på omslaget. Opplaget var begrenset til 522 kopier, illustrert med 12 fargede litografier.

Kunstneren, ikke nevnt i verket, er Paul Emile Becat (1885–1960).
Denne boken hadde tidligere vært utgitt (1910) av Jules Chevrel med illustrasjoner av Martin van Maele. Også Verlaines verker er anerkjent som landemerker i erotisk litteraturs historie.


 
Les også:
Erotika vs moralisme
i den franske revolusjon

Gjennom angrep på moralens bastioner, ryddet erotikken en ideologisk vei for den franske revolusjonen.

Erotikk som motor i europeisk åndsliv
Derfor var det så viktig både for geistlige og verdslige makthavere å undertrykke den.


 
Fra Cupidos arkiv:
Seksualitetens historie

Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart.



Denne artikkelen var først publisert i bladet Cupido 4/2009.