Oppover magen ligger en ung, lang stamme, omskåret og forarbeidet i det vakreste mørke tre - ibenholt.
Jeg setter nøkkelen i døren og låser meg inn. Det er mørkt inne. Jeg er fremdeles blendet av det hvite sollyset og øynene mine må venne seg til mørket. Langsomt trer detaljene frem. Lys og skygge leker over det sjakkmønstrete marmorgulvets kjølige svarte og hvite flater. Jeg går inn på soverommet. Der ligger han - min sovende, mørke skjønnhet, bare lett dekket av et laken. Striper av lys strømmer gjennom persiennene og legg...
