Kajakken

Kajakken skjøt framover for hvert skyv med årebladene. Han var som en pil på vannet. Var blitt veltrent og brun som en nøtt.Denne sommeren hadde vært annerledes enn tidligere. Han hadde ikke slått seg til ro sammen med foreldrene og alle dem han kjente på nabohyttene. En uro hadde meldt seg, en slags ensomhet også. Det var godt å ha kajakken. Da kom han seg bort fra lillebroren og morens mas. Inne i skjærgården var han Holman da Gama! Sj&...