Smugleseren

I fjor sommer jobbet jeg i en storkiosk. En helt ok jobb, selv om jeg ofte hadde vakt til klokken 23 og dermed gikk glipp av en del sosialt samvær med venner. Men som oftest var jeg ikke helt ensom. Sjefen min, Sigrid, var 35 år gammel og hadde nettopp kjøpt kiosken. Siden hun gjorde alt det administrative arbeidet alene, satt hun ofte på det lille kontoret sitt til langt på kveld. Hun hadde verken mann eller barn og «hadde kun seg selv å se etter», som...