Publisert:
Sist oppdatert:
Tvetydige kjønnsreferanser har sine røtter både i skulpturer av kjærlighetsgudinnen Venus og i feminiserte greske portretter av fruktbarhetsguden Dionysos.
Marmorskulpturen i naturlig størrelse, liggende på en madrass, er skapt av den italienske kunstneren Giovanni Lorenzo Bernini i 1620. Den tvetydige kjønnsreferansen har sine røtter både i skulpturer av kjærlighetsgudinnen Venus og i feminiserte greske portretter av fruktbarhetsguden Dionysos.
Temaet – med én kropp og to kjønn – var ikke uvanlig i det gamle Hellas, hvis man skal tro den store mengden skulpturer som har overlevd. I dag er «Den sovende hermafroditt» utstilt i Louvre i Paris.

en naturkraft i norsk kunst
Erotikken i Vigelands bilder virket som en naturkraft, hevder Holger Koefoed som er spesialist på eros i norsk kunst.

Seksualiteten i Henrik Ibsens dramatikk er beskrevet av både leg og lærd. Men det tok lang tid før vi for alvor ville se de seksuelle undertonene i tekstene hans.

Heksemonumentet i Vardø er en viktig påminnelse om en tid da kvinners seksualitet ble bekjempet ved å brenne kvinner på bål.