Knausgård i Cupido?

Her kan du lese over tusen av de beste eotiske historiene i Cupido gjennom tidene: Cupidos erotiske tekster

Novellen Rondo i Rondane kan du lese nedenfor.


Når Dagbladet «avslører» Karl Ove Knausgård som tidligere skribent for Cupido, er det egentlig ingen sensasjon. Gjennom årene er det mange gode norske forfattere som har skrevet for oss, de aller, aller fleste under pseudonym.

- På samme måte som det å skrive krim lenge krevde at man skrev under en annen signatur enn sitt eget navn, er det fortsatt slik at dersom man skriver erotikk så er ikke det «seriøst» nok til å sette sitt eget navn på teksten. Jeg tror imidlertid at det bare er et tidsspørsmål før også erotikken får status som fullverdig litteratur, og da vil vi få enda flere gode forfattere som gir seg i kast med denne typen prosa, uttaler Cupido-redaktør Tore Aasheim.

Dagbladet trykker et utdrag av teksten «Rondo i Rondane» som er ført i pennen av «Karl Asbjørn Gaarder» - her kan du lese hele teksten slik den ble presentert i Cupido i 1990.

Rondo i Rondane

Av Karl Asbjørn Gaarder

«Han kom nærmere, begynte å såpe henne inn. Masserte skuldrene, brystene. Bevegelsene var varsomme, som kjærtegn. Han strøk henne langs innsiden av lårene, hun åpnet seg for ham, flyttet knærne litt fra hverandre»

Jeg orker ikke mer! ropte hun irritert. Hun skimtet så vidt ryggen til Ivar foran seg i tåkehavet. Han gjorde ikke tegn til å snu seg.

De hadde gått i flere timer. Hun var gjennomvåt. Alt hun så var tåke og fjell, tåke og fjell. «Ivar!» ropte hun igjen. «Kan du ikke se på kartet en gang til?»

Han stoppet, tok ned hetta på regnjakka og ventet på henne. «Jeg har vært her før, ikke sant?» sa han da hun var kommet opp på siden av ham. «Rett over neste åskam kan vi se hytta. Toppen en halv time igjen å gå».

Han smilte. «Greit», sa hun. De fortsatte. Hun hadde ikke kjent Ivar lenge, og ble overrasket da han ba henne med. Men hun tenkte aldri på å si nei. Selv om hun langt fra var noe fjellmenneske, var dette en mulighet til å finne ut hvordan han egentlig var.

Hytta lå innerst i dalen, med høye fjell tett på begge sider. En bekk kom ned fjellsiden, dannet en kulp ved hytta. Tåka hadde begynt å lette, i alle fall virket det lysere her nede i dalen, og hun nøt igjen skjønnheten i landskapet. Det var idyllisk, en kontrast til den golde, harde naturen oppe på fjellet. Vandrerhytta var mindre enn hun hadde forestilt seg. Da de kom nærmere, så hun at det hang en sovepose på snora. Det var altså folk der, det kom sikkert til å bli trangt, men hun var for trøtt til å bry seg.

Hun åpnet døra forsiktig. En ung mann lå på sofaen innerst i rammet. Han så henne ikke.  «Hei!» sa hun.  Han kikket fort opp, puttet noe i lomma og reiste seg. «Vi kom nettopp», forklarte hun. «Er det flere her?» «Neida», svarte han. «Det er bare meg her». Han virket brydd.

«Hanne», sa hun og rakte fram hånda. «Jostein her», smilte han forsiktig. Han kunne være på hennes alder, høy, med smale skuldre. Ansiktet var alvorlig. Han virket usikker, sky, bevegelsene var keitete. «Kommer du aleine?» spurte han og møtte for første gang blikket hennes.

Alle tre spiste middag sammen. Jostein sa ikke stort, men gløttet av og til bort på henne. Kanskje han var skuffet fordi hun ikke var alene. Hun likte ham, hadde lyst til å smile til ham, oppmuntre ham, men visste ikke hvordan Ivar kom til å reagere.

Det virket ikke som om han regnet Jostein som en konkurrent, han pratet i vel, dro alle bli-kjent-frasene for å få ham med i samtalen, uten helt å lykkes.

Etter middagen gikk Jostein ut på kjøkkenet for å vaske opp. Ivar tok hånda til Hanne, bøyde seg over bordet og sa lavt: «Er du lei for at vi ikke blir aleine på hytta?» «Nei da. Han virker hyggelig nok, synes du ikke?» sa hun. «Kanskje det», sa Ivar. «Men særlig underholdende er han ikke. Like utadvendt som en skyvedør, spør du meg!» «Morsomt». «Så ta deg av ham du, da», sa Ivar og flirte.

«Gjerne», svarte Hanne. «Henter du konjakken?» Ivar hentet konjakken. De satte seg foran peisen med hvert sitt glass, Hanne strakte seg dovent i stolen, nøt varmen fra peisen og alkoholen. Ingen sa noe. Hun fikk øye på hytteboka på peishylla. Tok den ned, begynte å bla i den. Ivar nappet den ut av hendene hennes og la den tilbake. Hanne så spørrende på ham.

«La oss være litt sosiale!» sa han forklarende og løftet glasset til en skål. Med god hjelp fra konjakken fant Ivar og Jostein tonen. Hanne ble sittende og høre på. Hun betraktet dem, vurderte dem. Hun kjente ikke Ivar videre godt. De hadde tilbragt noen helger sammen, men hun visste ikke hvor alvorlig han mente det. Når hun så ham nå, der han satt, fullstendig avslappet og rolig, skjønte hun hvorfor hun likte ham. Jostein virket ikke lenger så brydd, han hadde tødd opp, så ut til å trives i Ivars selskap.

Hun merket etter hvert hvor trøtt hun var etter å ha gått i fjellet hele dagen. «Jeg går og legger meg», sa hun til slutt og reiste seg. «Alt nå?» sa Ivar og så på henne. «Jeg trodde du skulle underholde oss i kveld?» Han smilte til Jostein.

«Bare gå, du. Jeg kommer snart», sa Ivar og skjenket mer konjakk i glasset. Hun hørte stemmene og latteren deres helt til hun sovnet. Men hun sov ikke tyngre enn at hun våknet da Ivar kom inn. «Sover du?» spurte han stille. «Mhm», mumlet hun og gjorde plass til ham i den smale senga. Han la seg tett inntil henne, førte hånda under trusekanten.

«Kan du ikke ta av deg denne?» hvisket han. «Ikke nå. Jostein kan høre oss». «Spiller det noen rolle?» sa han og fortsatte. Hun tok hånda hans forsiktig vekk. «Jeg synes han virker litt rar. Så du at han forsøkte å skjule noe da vi kom inn i hytta?» sa hun lavt. «Bildene?» «Hvordan vet du at det var bilder?» spurte hun og så på ham. «Han viste meg dem isted. Bare noen fotografier av noen venner av ham. Ikke så jævlig rart, spør du meg», sa Ivar spydig og la seg over på siden for å sove.

Hanne var blitt lys våken. Hun fikk en innskytelse, krøp stille ut av senga for ikke å forstyrre Ivar og gikk ut av hytta.

Det var blitt stjerneklart. Fjellene tegnet seg i skarp silhuett mot himmelen. Gresset var fuktig. Et vinddrag ga henne gåsehud. Brått kjente hun noen ta henne lett på skuldrene.

«Vakkert, er det ikke?» sa stemmen til Jostein bak henne. «Deilig», sa hun og flyttet armene hans forsiktig ned rundt midjen. Han presset seg inntil henne, kysset henne lett i nakkegropen. Hun bøyde hodet bakover og lukket øynene, kjente hendene hans, snudde seg mot ham og kysset ham.

«Dette er kanskje ikke så smart», hvisket hun og kysset ham igjen. Jostein strøk henne langs ryggen uten å si noe, hun kjente varme, hendene hans mot huden, deilig, lenger ned, hun klemte ham inntil seg, presset leppene mot brystet hans, han bøyde seg ned, tok forsiktig av henne trusa, kysset henne på navlen, lot tunga gli nedover.

«Jostein», hvisket hun. «Jeg tør ikke, jeg vet ikke om Ivar har sovnet...» «Gi faen i Ivar», sa Jostein med lav stemme. «Jeg gir aldri faen i noen», sa hun og trakk seg unna. Jostein reiste seg.

«Det var ikke slik jeg mente det», sa han unnskyldende. «Jeg ble bare litt revet med». «Jeg skjønner det», sa hun, kysset ham og smilte. «Kan du ikke vente litt med å gå inn, i tilfelle Ivar er våken?» Jostein nikket og hun listet seg inn i hytta igjen.

Idet hun kom inn, hørte hun det gå i døra til soverommet. Det måtte være Ivar. Kanskje han hadde sett henne. Kanskje hun hadde ødelagt alt. Hun var rasende på seg selv. Sto noen sekunder utenfor døra og tok mot til seg før hun gikk inn. Best å late som ingenting.

Ivar lå med lukkede øyne, pustet jevnt. Hun bøyde seg over ham og kysset ham på pannen. «Hvor har du vært?» spurte han rolig. «Det er blitt stjerneklart. Det er deilig her. Jeg er glad jeg ble med». «Har du ikke vært det hele tiden?» spurte han og blunket til henne. Han kunne ikke ha sett noe.

Hun dro ned glidelåsen i soveposen hans. Han var naken. Hun bøyde seg ned over ham, kysset ham på magen, kilte ham med tungespissen. Han reiste seg halvt opp. «Trodde du var redd Jostein skulle høre oss?»

Hun svarte ikke, la pekefingeren over munnen hans, han la seg tilbake og hun lok forsiktig hånda rundt lemmet, kysset ham mens hun kjælte med ham. Han ble stivere og hun slikket ham, han stønnet lavt, hun hadde ikke gjort det før, ikke med noen, måtte ikke tenke på det, gjorde ikke noe, det var deilig, deilig, merket ham reagere, hun tok ham helt inn i munnen, herregud, han vred seg under henne, dro hendene gjennom håret hermes, hun sugde ham hardere, han stønnet igjen, hadde aldri sett ham så kåt, hun hadde pikken hans i munnen, trodde ikke det skulle være så deilig, trodde ikke det skulle få henne så kåt, måtte være forsiktig, måtte ikke gå for ham, ikke nå, hun ville ha ham, kjenne ham, kjenne ham i seg.

Hanne la seg oppå ham, han klemte henne mot seg, hun kysset ham på munnen, kjente pikken hans mot magen, hard, hun satte seg opp, tok den i hånda og førte den inn i seg, han gled helt inn, beveget seg, hun ba ham ligge stille og begynte å ri ham. Presset håndflatene mot brystet hans, skjøv fra, først rolig, så på ham, han lå med øynene igjen, hun tok ham fortere, duvende bevegelser, Ivar fjernet hendene hennes, begynte å støte imot, hardt, hardere, dro henne inntil seg, holdt henne fast, han var i ferd med å komme, hun kjente at musklene hans ble spent, han hvisket navnet hennes, og hun skjønte det gikk for ham, kunne ikke stoppe det. Slik var det alltid.

«Du er deilig, Hanne, vet du det?» Han kjælte litt med henne før han la seg over på siden for å sove. Hanne ble liggende våken lenge, merket pusten hans bli regelmessig, men sovnet til slutt.

Ivar sov fremdeles da hun våknet dagen etterpå. Ikke så rart, klokka var bare noen minutter over åtte. Hun hørte Jostein romstere ute på kjøkkenet. Hun kledde på seg, gikk inn til ham.

«Tidlig oppe?» sa han og smilte. Hun svarte ikke, stilte seg bak ham og spurte hva han lagde. «Pytt i panne», svarte han. «Har du lyst på? Ferdig om ti minutter». «Gjerne», sa hun. «Ivar vil sikkert også ha. Hvordan er været?» «Flott! Se selv», sa Jostein, opptatt av matlagingen. Hun strøk ham så vidt over armen og gikk ut.

Sola sto allerede høyt på himmelen og varmet godt. Hun gikk nedover mot kulpen rett ved hytta. Vannet funklet i sollyset. Hun brettet opp buksene og steg nedi. Det var kaldt, men ikke verre enn at hun kunne vasse litt rundt. Sanden var myk mot føttene. Hun sto slik, fulgte bekkeløpet med øynene, så hvordan det rant nedover hele dalen, skummende hvitt helt oppe, for så å gli dovent det siste stykket ned mot kulpen.

Hun tenkte på Jostein. Var nysgjerrig på ham. Kvelden før, utenfor hytta, hadde han vært så sikker på seg selv. Hun skjønte ikke hva det kom av, det kunne ikke bare skyldes konjakken, heller ikke henne - men kanskje hun overdramatiserte, kunne hende han rett og slett var blitt tryggere på dem.

«Frokost!» hørte hun Jostein rope. Hun løp det korte stykket opp til hytta med skoene i hendene. Inne i hytta satt Ivar og Jostein klar ved frokostbordet.

«Har dere lagt merke til kulpen rett nedenfor hytta?» sa hun og forsynte seg av maten. «Den er perfekt for et morgenbad. Kanskje litt kaldt for dere to pyser, men jeg skal i alle fall ha en dukkert.»

Hun spiste ferdig, reiste seg smilende og gikk bort til døra, snudde seg og sa: «Dere tar vel oppvasken, gutter?» Hun var ute før de rakk å svare. Gikk langsomt ned mat kulpen. Det var vindstille. Sola varmet mot kroppen.

 «Nede ved kulpen begynte hun sakte å kle av seg. Hun sto med ryggen til hytta. Visste ikke om de kunne se henne. Ville ikke snu seg, likte spenningen, likte uvissheten. Hun dro av seg t-skjorta, la den ved siden av seg. Buksene, trusa. Hun løsnet hårstrikken, kastet på hodet. Naken. Sto slik et øyeblikk, underlig spent, før hun forsiktig vasset uti. Bøyde seg ned, begynte å vaske seg, uten å snu seg. Hun strøk den ene hånda over brystene, berørte brystvortene, kjente det sitre i kroppen. La seg ned. Følte sanden mot ryggen, vannet så vidt over magen. Hun lå helt stille. Lukket øynene, lot vannet sildre fritt over kroppen.

Hun hørte noen komme bak seg. Åpnet ikke øynene. «Du glemte såpa, Hanne», hørte hun Ivar si. «Jeg glemte den ikke», sa hun mykt. Han kom nærmere, begynte å såpe henne inn. Masserte skuldrene, brystene. Bevegelsene var varsomme, som kjærtegn. Han strøk henne langs innsiden av lårene, hun åpnet seg for ham, flyttet knærne litt fra hverandre, han nølte, hun så fort opp.

Ivar sto på kne foran henne. Litt lenger bak sto Jostein og kikket på. Hun lukket øynene igjen, lot ham fortsette. Hun trakk knærne oppunder seg, skilte lårene. Ivar holdt rundt dem, presset dem mot magen hennes, brått kjente hun tunga hans, han slikket henne, holdt henne hardt, holdt henne fast, hun stønnet, vellysten dunket gjennom henne, hun klemte hodet hans inntil seg med begge hendene, holdt ham slik til hun ikke lenger klarte å være passiv. Hun skjøv ham bort. Han reiste seg fort opp, usikker, sto keitete foran henne, pikken rett ut i været, hendene langs siden. Hun så Jostein smile.»

Hanne knelte ned foran Ivar, la armene rundt baken hans, lot tungespissen gli over ballene, merket at Ivar gyste av kåthet, lot alle hemninger fare, lukket munnen rundt pikkhodet hans og begynte å suge ham.

Ivar bøyde seg ned og la seg på ryggen i det grunne vannet. Hun kysset brystvortene hans og tok den harde pikken i hånda, dro forhuden tilbake, kjælte med ham. Han førte to fuktige fingre inn i henne, rørte ved klitoris, hun skalv av nytelse.

Med ett kjente hun Josteins hender rundt seg, rundt brystene. Hun tok igjen pikken til Ivar i munnen, ville at det skulle gå for ham, Jostein presset seg inntil henne, gned pikken mot baken hennes, ned mot skjedeåpningen, masserte henne med hele pikkens lengde, brukte hendene til å skille kjønnsleppene hennes, hun ynket seg, ville at Jostein skulle trenge inn i henne, like før det kom, like før, tunga hennes rundt pikken til Ivar, brått gikk det en rykning gjennom ham. Han stønnet, sæden sprutet oppover magen hans. Hun strøk ham over huden, kjente den varme, klebrige sæden mot håndflaten. Han rullet seg over på siden og lot henne og Jostein få fortsette. Hun støttet hendene mot sandbunnen, kjente pikken til Jostein massere kjønnsleppene, hun skilte beina lenger fra hverandre, for at han lettere kunne trenge inn i henne, ville kjenne varmen hans helt inn i seg.

Jostein gled forsiktig inn, holdt samtidig rundt brystene hennes. Hun kjente hvor våt hun var, Jostein kom helt inn i henne, økte tempoet, det var deilig, lemmet hans presset mot steder hun før ikke var blitt berørt, hoftene hans som støtte mot baken hennes, fortere, hardere, hendene som nå grep om lårene hennes, fast, hun kjente orgasmen nærme seg, nytelsen som vokste for hver gang Jostein støtte pikken opp i henne, følelsen av uutholdelig vellyst, følelsen av å gå i stykker. Hun skrek, hun kom, hun kom, et ras, sank sammen i sanden. Lå slik mens Ivar strøk henne over ryggen. Hun så på han og smilte. Han kysset henne.

Alle tre lå på stranda, nøt sola og småpratet utover dagen. Først senere på ettermiddagen gikk de opp til hytta for å spise, og forberede avreisen. Hanne pakket sekkene mens Ivar vasket opp. På stuebordet fant hun en kartmappe som ikke var deres. Hun gikk inn på rommet til Jostein med den. Det var ingen der. Hun la mappen på senga. Plutselig fikk hun øye på bildene Jostein hadde skjult for henne kvelden før. Hun ble nysgjerrig, tok dem opp, begynte å bla gjennom dem. To gutter, ei jente. Utenfor ei hytte. Hun behøvde ikke å granske bildene line før hun skjønte at det var denne hytta.

De nakne menneskene gjenkjente hun straks. Jostein, Ivar og Ivars tidligere kjæreste. Hun sto tankefull et øyeblikk, bladde gjennom bildene en gang til. Hun hadde ikke forført, hun var blitt forført. Hanne gikk inn i stua, fant hytteboka Ivar hadde tatt fra henne. Sjekket det. Ganske riktig. De hadde gjort det før.

Hun måtte smile. Lune på om jenta på bildene var den første. Og om hun selv korn til å bli den siste. Hun gikk ut til Ivar for å spørre.
 

• Har du lyst til å levere en erotisk tekst til Cupido? Hver uke får vi inn  tekster fra både amatører og mer etablerte forfattere. Send inn din tekst i dag og få den vurdert av vår erotikkredaktør. Tekster som kommer på trykk blir honorerte. Cupido garanterer diskresjon og du kan skrive under pseudonym om du ønsker det. Send inn dine tekster via dette SKJEMAET.