Vil ha «Fairtrade-porno»

Skrevet av: Bent Ove Aulid

Publisert:
Sist oppdatert:

Hva tenker dagens kvinner egentlig om porno? Blir de kåte? Skammer de seg? Bryr de seg i det hele tatt? Sosionomstudentene Ida Olander og Catrin Karlsson samlet 16 kvinner i alderen 21 til 29 og ba dem snakke rett fra leveren.

– Kvinner som er oppvokst på 70-tallet, blant dem mange av mødrene våre, forstår ikke SM. «Hvorfor slå hverandre?» spør de og mener at dette er en adferd som er skapt av porno.

Ida Olander (26) har sammen med Catrin Karlsson (23) skrevet bachelor-oppgaven «En diskursanalys av hur unga vuxna kvinnor talar om pornografi» ved Göteborgs universitet. Deres innstilling til porno er en helt annen.

– Vi tenner på forskjellige ting. Behov skapes ikke av porno. Porno dekker et behov som allerede er der, mener kvinnene som de to har snakket med.

Dårlig pornotilbud for jenter
– Jeg opplever at kvinner på vår alder tar sin seksualitet på alvor. De skammer seg ikke over å være seksuelle. Det er i denne sammenhengen de bruker pornoen som et hjelpemiddel for å finne ut hva de tenner på. Hva er lystfylt? Både for å finne «sin» seksualitet, men også for å få utløp for sine fantasier, fortsetter hun.

– Flere av informantene våre irriterer seg over at pornotilbudet ikke er godt nok, at det ikke er rettet mot dem. En av kvinnene beskriver hvordan det var å lete etter pornofilmer på nettet slik:

«Du kan ikke søke etter «oralsex for jenter». Det finnes ingen egne kategorier for det, bare «suging» og det er for mennene. Om du vil se oralsex på en jente, må du søke på ‹lick›, ellers finner du det ikke», sier Catrin Karlsson og fortsetter:

– Omtrent alle aviser og blader tester sexleketøy, men hvor finner du en anmeldelse av en pornofilm for jenter?

”Alt skal ha gått skikkelig for seg”
Amatørporno kommer høyt opp på kvinnenes liste. Porno der man tydelig kan se at kvinnene i filmen er kåte, at de nyter sexen og at alt har gått skikkelig for seg i forbindelse med innspillingen. Dette siste punktet er et av kvinnenes aller viktigste krav: At alt skal ha gått skikkelig for seg.

At kvinner og menn skal ha blitt skikkelig behandlet under filminnspillingen, at alt skal ha vært frivillig og at de skal ha fått anstendig betalt. Kort og godt at pornofilmen skal ha gjort seg fortjent til et kvalitetsstempel á la Max Havelaar, økologisk porno eller noe tilsvarende.

En trygg måte å teste ut egne grenser på
Flere av kvinnene uttrykker at de opplever porno som en trygg måte å teste ut egne grenser på. Har du en drøm om å bli pisket eller prøve sex med flere, tilbyr pornoen en ufarlig arena å prøve det ut på. Da kan du når som helst si stopp, og ingen blir molefonkne eller masete dersom du ombestemmer deg.

– Fantasier er et viktig stikkord, sier Catrin. – Overraskende mange av kvinnene påpeker at porno er skuespill. Filmatiserte fantasier. Ikke virkelighet. Og ettersom det er skuespill, oppleves diskriminerende eller kjønnsstereotypiske handlinger heller ikke som fornedrende for skuespillerne, for dette er jo ikke virkelighet.

Slik forvandlet kvinnene begrepet fornedring til et speil: Fornedringen ble avhengig av tilskueren selv. Plutselig ble det fornedrende definert som det du selv ikke forstår, det du selv ikke tenner på, det som ikke inngår i ditt «lystkart».

Pornofilmen avslører hva du tenner på
– Pornofilmen avslører hva du tenner på, og dermed blir du utsatt og sårbar. Det finnes en forestilling om hva som er bra sex: Hetero, monogam parsex, sier Catrin. – En av kvinnene fortalte hvordan hun var blitt opphisset av å ha sett på jentesex. Men også hvordan hun hadde fått hjertet i halsen: «Å nei, er jeg lesbisk!» Porno innebærer en risiko for å oppdage at man tenner på noe man ikke ønsker å tenne på. Noe man ikke engang vil vite at man tenner på. Frykten for å være annerledes er stor hos oss alle, fortsetter hun.

Veien fra frykt til skam er kort
– Jeg snakker åpent og positivt om porno. Samtidig kan også jeg føle at «dette er feil» når jeg lar meg opphisse av porno, sier Ida. Ord som «stygt» og «kvinnefornedrende» har ikke helt sluppet taket i henne heller. Og like under overflaten hos dem begge vaker tankegodset om at kvinner ikke skal ha like stor sexlyst som menn. Slik den også gjorde hos kvinnene som deltok i undersøkelsen. Likevel ble Ida og Catrin overrasket over skammens omfang og betydning.

Det feministiske arvegodset sitter dypt
– Det feministiske arvegodset sitter dypt: «Som kvinne skal jeg mene at porno er stygt, dette er ikke noe jeg skal se på. Hadde jeg derimot vært gutt eller mann, hadde saken vært en helt annen...» Det påtagelige er hvor dypt forankret skamfølelsen vår ligger. Derfor skulle man gjette at kvinnene opplevde det som svært problematisk at deres lyst er forbundet med noe så negativt som skam. Men det virker ikke slik. Når skammen dukker opp, er det som om flere av kvinnene registrerer den, erkjenner den og deretter fortrenger den. Det er som om de tenker at skammen dukker opp fordi «den er en del av pakka». På den måten ufarliggjør de skammen, lærer seg å leve med den, sier Ida.

Men langt fra all skam skyldes «feministisk propaganda». Ida og Catrin forteller om flere tilfeller der informantene husket tenåringserfaringer de gjerne skulle vært foruten. Om å være i ungdomsskolealder og sitte sammen med venner og eller venninner og se på porno. Om å bli opphisset – opphisset av noe man slett ikke ønsket eller ville bli opphisset av. Om forvirrende følelser og skam.

En tidligere opplevelse av å ha sett «noe ekkelt»
– En del kvinner gir uttrykk for at de ikke ser på porno selv, men at de synes det er helt greit at andre ser på. Andre kvinner sier at «Jeg ser ikke i det hele tatt. Det gir meg ingen ting. Jeg synes ikke det er opphissende». Jeg tror at det ofte ligger en tidligere opplevelse av å ha sett «noe ekkelt» til grunn for denne holdningen, sier Catrin.

Porno bedre enn TV-serier
– Hva med påstanden om at unge mennesker får sin seksualitet formet av pornoens stereotypier?

– Her viste kvinnene igjen til det faktum at porno er skuespill. Dette er de bevisste på. Dermed antok de at de ikke ville bli påvirket. Men de fryktet at andre kanskje kunne bli påvirket. Dessuten mente de at amerikanske tv-serier som «Frustrerte Fruer» og «Gossip Girl» tegnet langt mer stereotype bilder av akseptable kvinneroller eller attraktive kropper. Porno viser mye større rollevariasjon og byr på et langt større mangfold av kvinnekropper, sier Ida.

Vil ha miljømerket porno
– Forhåpentlig kan vi snart legge bak oss debatten om hvorvidt porno skal få lov til å eksistere eller ikke, og i stedet begynne å diskutere hvordan pornoen faktisk skal se ut. Får vi miljømerket porno med bedre innhold, tror jeg porno kan nå ut til større målgrupper. Det er jo på en måte ganske merkelig: Å kjøpe en dildo er helt OK. Men for oss jenter er det fremdeles skambelagt å se på pornofilmer, smiler Catrin.

Relaterte artikler