Se, men ikke røre

I studietiden bodde jeg i et stort kollektiv med ei sær jente som het Siri. Hun var egentlig fin, til og med litt søt de få gangene hun kikket opp fra boken sin og man kunne se ansiktet hennes. Hun hadde digre, mandelformede øyne, ytterligere forstørret bak store briller. Siri var altfor kjedelig og rar til at hun interesserte meg nevneverdig, og det virket som få ting med oss andre interesserte henne i det hele tatt. De av oss som ikke hadde reist hjem...