- Nei, sexdukker er ikke bare for tapere

Det var nok flere enn undertegnede som satte kaffen i halsen da vi kunne lese at sexleketøyspesialist Cecilie Kjensli ble sitert i Dagbladet om at det å ty til sexdukker bare er for tapere.

I ettertid har Kjensli presisert på sosiale medier at uttalelsen i Dagbladet var upresis, uheldig og sleivete, og det står respekt av å innrømme at man har tråkket i salaten. 

Nå var det heller ikke den Cecilie Kjensli slik som vi i Cupido til vanlig kjenner henne som fremsto i artikkelen. Når sant skal sies burde vel heller en oppgående journalist ha kjent en eller annen «Vær Varsom»-paragraf rykke til i ryggmargen, og kommet med oppfølgingsspørsmålet «mener du virkelig det?» - men sånt blir det jo ikke sexy overskrifter av.

En sexdukke er ikke noe annet enn en avansert dildo eller en videreutvikling av den sagnomsuste «oppblåsbara». 

Uansett hva vi eller andre personlig måtte mene om bruken av sexleketøy, det være seg klassiske dildoer, avanserte vibratorer, såkalte «knullemaskiner» eller sexdukker, så er det mange som finner glede og nytte av å bruke disse hjelpemidlene.

Det er dessverre ikke slik at «alle får» når det kommer til sex, til tross for at det er stadfestet at det er en menneskerett (FNs menneskerettighetserklæring) å ha et godt seksualliv. Noen sliter mer enn andre, det kan være på grunn av sykdom, sosial angst, mangel på sosiale ferdigheter, traumatiske opplevelser eller noe så enkelt som at man ikke klarer eller orker å innlede et nytt forhold, for eksempel som en kombinasjon av høy alder og at man har mistet den man har elsket gjennom et helt liv.

Dette er ikke ment som et markedsføringsinnspill for sexdukker. På samme måte som Cecilie Kjensli selger sexleketøy, så gjør også vi i Cupido det, men heller ikke vi har valgt å tilby sexdukker. Det er flere grunner til dette, en av dem er at man på dette området kommer inn på en gråsone; enkelte ønsker å kjøpe dukker som ser svært unge ut, og da nærmer man seg et område vi ikke ønsker å bevege oss inn på.

Cupido har helt siden 1984 formidlet erotikk til det norske folk, og vi har hele tiden, i tråd med norsk lov, hatt fire absolutte grenser; sex med dyr, sex med mindreårige, sex mellom familiemedlemmer og sex uten samtykke. Vi må ta inn over oss at fantasiene lever i beste velgående der ute, men det har aldri vært noe vi har ønsket eller kommer til å videreformidle.

Tar man et skritt tilbake og ser mer pragmatisk på det hele så er det i realiteten ingen forskjell på en naturtro dildo og en sexdukke. Begge er produsert for å øke den seksuelle nytelsen, de er begge verktøy for å berike noens seksualitet.

Så er det jo slik at det slett ikke alle av oss som er «sexleketøy-personer». Noen personer der ute er til og med så opptatt av at sex bare dreier seg om utveksling av kroppsvæsker mellom to voksne – og gjerne heterofile – personer, at de ikke en gang kan tenke seg å ta en runk. Det er selvsagt trist all den tid en privat hyggestund i ro og fred faktisk er vitenskapelig bevist bra for helsa og i mange tilfeller også bra for forholdet.

At noen personer finner nytelse og nytte av å bruke en dukke i full størrelse som et sexleketøy må vi både akseptere og respektere.

Det er selvsagt ikke greit å tenke på at enkelte personer behandler noen av disse menneskelignende sexleketøyene på en voldelig, nedverdigende og brutal måte, men det er altså bare gjenstander det er snakk om og ikke mennesker av kjøtt og blod, og vi snakker heller ikke om majoriteten av sexdukkebrukerne.

I forbindelse med den store sexleketøymessen som avholdes i Hannover hvert år kom undertegnede i år i prat med en svensk sexolog som også selger sexleketøy, deriblant sexdukker.

Hun kunne fortelle at mange eldre menn bestiller én eller flere dukker, først og fremst – og dette vil nok mange synes er ganske trist – for å erstatte kona som har gått bort. Mennene orker ikke ut på sjekkemarkedet igjen, men de vil heller ikke være alene i hverdagen.

Sexologen kunne fortelle at mange først bestiller en sexdukke, for så bare noen uker senere bestille undertøy. De kler på dukkene sine, de bruker dem ikke til sex, men til selskap. Mange kjøper flere enn en dukke, de skaper sin egen hemmelige familie.

Denne diskusjonen rundt sexdukker bør også vekke til live debatten rundt sexkjøpsloven; en lov sterkt basert på moralske betingelser, med stor vekt på skammen. Det er skammelig å måtte eller å ønske å kjøpe seksuelle tjenester fordi man ikke evner å få sex på andre måter.

Og når vi først snakker om tjenester, så er veien kort til en debatt om hvilke oppgaver eventuelt spesialtrent helsepersonell bør kunne utføre for mennesker som ikke klarer å hjelpe seg selv. Her er det etter hva vi forstår stor variasjon på både forståelse og kunnskap fra kommune til kommune. Kanskje dette er noe helseministeren bør «snakke om»?

Vi lever i et samfunn der flere og flere blir mer og mer fremmed for sosial kontakt, menneskelig nærhet og intimitet. Dette er selvsagt ikke et samfunn vi ønsker eller ønsker å fremme, men vi må ta inn over oss at sjekke-apper og annen digitalisering er i ferd med å endre oss og samfunnet vi lever i. 

Et sexpositivt samfunn vil på mange måter kunne bøte på mye, men da må vi sette søkelys på det positive og livsbejaende innenfor sexen og seksualiteten, og ikke latterliggjøre de som allerede sliter og føler seg uglesett – da får vi et samfunn der vi alle er tapere.

Hva tenker du om saken. Vi hører gjerne dine synspunkter. Send oss din tilbakemelding på DENNE LINKEN.