Nytt nummer ute nå!
Kroppspress - Hva eller hvem er det som fører til kroppspress blant unge jenter? | © Cupido /Montasje

Kroppspress er ingen kjære mor

Publisert: 08.03.2019 kl. 11:52 | Oppdatert: 08.03.2019 kl. 11:52

Forfatter: Sveinung Stoveland
Kanskje er det ikke bloggere og influencere som skaper kroppspress, kanskje er det mor der hjemme.
Regjeringen har lagt fram forslag til retningslinjer for bloggere og influencere, for å motvirke kroppspress, men hva om presset kommer hjemmefra? «Nadia» (18) sier at moren kaller henne tjukk, fordi hun vil hennes eget beste, hos «Emma» (18) er det heller ikke er noe «kjære mor», mens «Hedda» (17) tror mødrene tåler dårlig å høre det samme om seg selv.

Tidligere barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland og folkehelseminister Åse Michaelsen tok i oktober 2018 initiativ til nye etiske retningslinjer for bloggere og influencere, for å motvirke kroppspress mot ungdom. Vi har møtt tre unge jenter til en prat om kropp, bloggere, gutter og mødre.

De er blitt kalt generasjon prestasjon og generasjon perfekt. Forskerne sier de legger stort på press på seg selv, og opplever høye forventninger fra foreldrene. Én av tre sliter mentalt. Flertallet opplever kroppspress. Foreldre vil som oftest barnas beste og at de skal klare seg i livet, men hvor går grensen mellom velmente råd og usunt kroppspress?

Tenåra er en spennende periode i livet, hvor du går fra å være et bekymringsløst barn til å bli voksen, med de farene og utfordringene det byr på. Kroppen og hjernen overskylles av hormoner, du forelsker deg, og debuterer kanskje seksuelt. Mange føler alt mye sterkere nå enn de vil gjøre senere i livet, både gleder og sorger, men dette gjør deg også sårbar.
 

Ekspertene urolige

For noen er dette en vanskelig tid, hvor din egen kropp i endring blir gjenstand for vurdering og kritikk. Det er ikke til å unngå at man sammenlikner seg med andre, ikke minst på grunn sosiale medier. For noen kan det bli for mye, og man «sammenlikner seg syk», som psykiater Finn Skårderud formulerer det. Undersøkelser som Ungdata 2018 kan gi grunn til bekymring.

Ungdata-undersøkelsen avslørte at flertallet av dagens tenåringer opplever kroppspress. En fersk undersøkelse blant studenter, kalt SHoT 2018, pekte på en sammenheng mellom perfeksjonisme og foreldres forventninger og krav. Kan det være at det også er en sammenheng mellom kroppspress og hjemmet?
 

Travel hverdag

Det er stille i skolegården utenfor den videregående skolen i Oslo-området denne kjølige formiddagen i oktober. Det er en stor skole med flere hundre elever, men de fleste har langpause nå. Noen trener kanskje i pausen, og mange går til et populært senter i nærheten, forklarer en rådgiver ved skolen.

– Elevene er veldig travle, de har mye på programmet. Jeg tror ikke du treffer så mange som står og henger i skolegården, det har de ikke tid til, mener rådgiveren.

På et grupperom møter vi tre jenter som er elever på skolen. De er høflige og konsentrerte når vi setter oss ned for å snakke. En av dem, Nadia (18), kaller seg selv utlending og mener selv at hun er overvektig. Emma opplever seg selv som ganske høy, og den yngste, Hedda, sier hun er fornøyd med kroppen sin, men kan henge seg opp i detaljer.
 

Kjenner på kroppspresset

Nadia synes det har vært vanskelig, særlig i ungdomsskolen. Det er særlig gymtimene som er vanskelig.

– De av jentene som har store pupper har ikke hatt så lyst til å delta i gym. De føler seg litt sånn ekle i sin egen kropp. Du har uansett ikke et valg, siden vi får karakterer i gym. Det er mye snakk om å få større pupper, men det er jo noen som vil forminske også, poengterer hun.

Hedda har hørt at man kan få problemer med ryggen, men har ikke samme problem selv. Nadia føler at hun blir tvunget til å vise kroppen i gymmen.

– Noen sier at man velger selv om man vil eksponere seg, men det stemmer ikke. Du må gymme og hoppe og løpe i tettsittende gymtøy, mener hun.

Emma mener de er ganske eksponerte i en gymtime. Hun har også kjent litt på dette.
 

Har ikke noe valg

– Det er noen som glemmer gymtøy med vilje, for å slippe, men du må gymme likevel. Hvis ikke får du fravær, forteller Nadia.

Emma mener det blir mye fokus på kropp, hvem som har utviklet seg mest og så videre. Hedda innrømmer at hun også dømmer andres kropper, og frykter blikk.

– På treningssenter skal man ikke bry seg om andres kropp, men det stemmer ikke. Jeg ser mye på andre kropper. Dømmer ubevisst, og da gjør sikkert andre det med meg også. Det skaper en usikkerhet. Det bare skjer, tror Hedda.

- Hva er dere redd for?

– Nei det er vel kroppsfett, liksom. For meg personlig er det å bli slapp, å ikke ha muskler, men kroppsfett, mener Hedda.

Emma tror skjønnhetsidealer styrer for jenter, at man skal ha smal midje, stor rompe, store pupper.

Jenter kan også bli for tynne, mener Nadia, så tynn at du mister pupper og rompe. Mange som er for tynne ser på seg selv i speilet og tenker at de er for tjukke, tror hun. Da blir det sykt, mener Emma. 

Hedda tror det stemmer at kroppsbilde og kropp er to forskjellige ting.

– Hos jenter er det helt irrelevant hvordan du ser ut. Det går bare på hodet, tenker jeg. Ikke bare det, selvfølgelig, men … sier Hedda.
 
- Er kroppsbildet deres bra?
 
– Jeg er ganske fornøyd med kroppen min. Jeg gruer meg til den blir slappere og gammel, men det er ikke noe jeg tenker mye på, sier Hedda.

Det blir stille. Nadia bryter tausheten.

– Ikke jeg, hvisker hun. – Det er fordi jeg vet jeg er overvektig, og i tillegg har jeg store pupper som skaper problemer for ryggen. Det sliter litt på tankene mine. Jeg er likevel ganske stolt over kroppen min. Den perfekte kroppen for meg er Ashley Graham, liksom, som viser ekte kropp, på en måte.

Ashley Graham (30) er en frodig modell som har mange følgere på Instagram. Taggen #BeautyBeyondSize er hennes selverklærte mantra. Skam-seriens Ulrikke Falch og kroppsaktivist Carina Carlsen er motstemmer her hjemme. De har vært med på å sette kroppspress på dagsorden i Norge, sist i et felles debattinnlegg i VG i oktober. Der hevder de at 9 av 10 jenter på 16 år ønsker å gjøre endringer på kroppen.
 

Positiv endring

Trenden med modeller og influencere som ikke er såkalt perfekte, er noe jentene har lagt merke til, og de tror det har endret seg mye bare de siste årene.

– De skjuler ikke cellulitter og sånn, og det synes jeg er bra. Jeg skal være ærlig og si at jeg har søkt på hvordan man kan behandle det med Botox eller operasjoner, for å bli den perfekte meg. Nå hever jeg meg mer over det, sier Nadia stolt.

Hedda mener det også er skam å si at man faktisk er fornøyd med kroppen sin, for det skal man ikke si for høyt, tror hun.

– Man skal liksom si noe man er misfornøyd med. Det blir en ond sirkel. Det er lett å lure hjernen, men hvis man later som om man er fornøyd, så blir man fornøyd. Jeg har god erfaring med det, forteller Hedda. Emma er enig.
 

Gutter og kroppspress

Det siste året har også noen gutter stått fram og snakket om kroppspress i media. Mye handler om å trene og å se bra ut i bar overkropp, viser det seg. Så hva tenker jentene om gutter og kroppspress? Snakker de med dem om det?

– Jeg tror det er lett å se hva gutter tenker om det, ut ifra handlingene deres. Veldig mange gutter trener på samme måte, etter samme mål. De trener for å bli store og bygge muskler, heller enn utholdenhet, tror Emma.

Det er skam å være for tynn for gutter, men det er også vanskelig for en gutt å være stor og feit, mener Hedda. Emma tror det er det samme for jenter.
 

Ulike sex-roller

Emma mener det forventes at jenter blir fortere voksne. Gutter er mer trygg på hvor de er i livet. Nadia tror gutter tenker annerledes enn dem, og opplever andre forventninger.

– De har mer press på andre ting enn det vi jenter har. Ta sex som et eksempel. Vi tenker jo ikke så mye over sex, mens gutter er litt mer på, ok, vi må være veldig flinke i senga. Da blir du regna som mann, mens vi jenter er mer sånn, at vi må se bra ut, da blir vi regnet som en kvinne, hevder Nadia.


Kroppspress fra guttene?

– Jeg tror mange jenter tenker at kroppspresset kommer fra å se bra ut for gutter, men jeg er ikke enig. Hvis en gutt på min alder får ligget med ei jente, så er han dritfornøyd med det. Han tenker ikke over om hun hadde cellulitter, det tror jeg virkelig ikke, sier Hedda.

Emma tror det handler mer om hvordan hun oppfattes i samfunnet, om hun er kul nok, men jentene selv er nok mer opptatt av dette med skjønnhetsidealer. Jenter er til og med opptatt av detaljer som knær, ankler og tær.

– Det har startet en ny trend om at man skal ta Botox på fingrene fordi man er flau for rynker på hendene, opplyser Nadia.

De to andre må innrømme at de er opptatt av detaljer, helt ned til en prikk under armen. Det er resultatet av alle de små tingene. Hvis du har masse småfeil, blir du ikke fin, tror Emma.

– Det er dumt, selv om vi får høre at vi er fine, så går det ikke inn, sukker Nadia.


Hvem styrer idealene?

– Mye forskjellig, influencere i bikini, på ferie på Bali, for eksempel. Forrige sommer hadde jeg som mål å legge ut på Instagram. Det tok lang tid før jeg gjorde det, da skal det være helt perfekt, liksom, innrømmer Hedda.

Det kan virke fristende å jukse litt, men det er en ting som ikke er lov: retusjering. Jentene mener det er skambelagt. Hvis du blir tatt, så benekter du det.

– Det er nok en del som retusjerer, men da ville jeg ha følt litt skam. Du kan bruke filter, men det er noe annet liksom, slår Hedda fast.

- Hva gir gutter status?

– Trygg på seg selv, men også godkjenning fra gutta sine, erobringer, være flink sosialt. Man trenger ikke ha så mange venner som jenter har, men man må være med i en kul gruppe, mener Emma og Hedda.

Nadia tror mange gutter egentlig er usikre, men de står og flasher magen i kantina.

– Det er på en måte kult å ha en annerledes kropp, tror hun.

- Gutter spøker mer?

– Ja, og når du viser den tryggheten, så blir du også mer attraktiv. Hvis en gutt er trygg på sin kropp, så vil det endre mitt syn på den kroppen, sier Hedda.

Emma tror jenter glemmer å tenke på at det også sitter i hodet, i innstillingen. 

– Det tror jeg jenter glemmer, at personlighet endrer måten man ser på en kropp, selvironi. Det er fint med influencere og komikere som byr på seg selv. For eksempel Pitch Perfect og Fat Amy. Det roer ned kroppspresset, tror Emma.
 

Ærlige influencere bra

Hedda trekker fram influencere som legger ut bilder av cellulitter på Instagram, som Sophie Elise. Det handler ikke om hvor pene influensere som Sophie Elise er, eller ikke, men at de viser at de tar vare på seg selv, mener Emma.

– Når hun legger ut kropp som ikke er perfekt, så er det veldig bra, mener Hedda.

Hedda synes Ulrikke Falch fra Skam-serien blir litt for ekstrem, men Nadia synes det er bra.

– Det er en ny Barbie-dukke nå som er litt overvektig, det forandrer på idealet, det er veldig bra. Da slipper man å vokse opp med perfekte idealer, mener Nadia. Jentene tror det går «riktig vei».

Observerer dere fat-shaming?
– Man sier det ikke direkte, men hvis jeg ser en familie hvor foreldrene er ekstremt store, og barna også er store, så tenker jeg på helsa deres, sier Emma.

Nadia tror man må ha støtte fra foreldrene.

– Hos meg som er utlending, så blir man ikke dratt så mye ut på tur, for eksempel. Hvis du kommer hjem sliten og moren din har laget pizza, da går du for den pizzaen, men er du feit, så får du høre det, sier hun høyt og smiler.


Fat-shaming hjemme?


Nadia får høre det hjemme, forteller hun, men mener det er gode hensikter bak.

– Det er folk jeg stoler på som sier det. Folk som vil meg godt. Det er kun på grunn av helsa mi, fordi jeg går på take away-mat. Jeg har verdens beste mamma som kaller meg tjukk, men hun har gode intensjoner. Det er for helsa og fordi jeg må gifte meg, det er for brudekjolen. Vi utlendinger har tidsfrist på å gifte oss fra vi er 18 til vi blir 24 år, forteller Nadia.

De andre kjenner seg igjen i det med brutalt ærlige mødre. I Emmas familie snakker mamma åpent og direkte til broren om at han har fått mage, eller sier til faren at han er for spinkel.

– Det er få menn som sier til kona at hun har lagt på seg, mener Hedda.
 

Ikke noe «kjære mor»

Emma har også fått kommentarer fra moren, som at «nå har du blitt tynnere i ansiktet».

– Det gjelder de fleste norske mødre, tror jeg. Da er det ikke noe «kjære mor». Det kommer fra den kvinnelige siden. Pappa har ikke uttalt seg. Mødre føler at det er deres plikt, tror Emma.

Kvinner tåler dårligere å høre det, mener Hedda, og Emma tror mødrene er redd for å bli sett på som dårlige foreldre hvis barna blir overvektige. Nadia ser på kroppspresset fra familien som støtte.

– Kanskje kvinner har hørt det mye i oppveksten. De vil kanskje prøve å få den perfekte datter eller sønn, siden de ikke var det selv, spør Nadia.
 

Kulturforskjeller

– Støtte fra familien er viktig. Vi utlendinger går liksom ikke så mye på ski og sånn, vi er mer hjemme, sier Nadia.

Emma lurer på om de spiser store familiemiddager.

– Ja, vi har mange store middager, og mat som bare inneholder kjøtt og mel. Jeg opplever ofte at jeg vil på trening, men så må jeg passe tantebarnet mitt. Jeg har ønsket å dra på hyttetur, men ble ikke født i en sånn familie, poengterer Nadia.

Dette synes Emma er et veldig godt poeng.

– Det handler om forpliktelse overfor familien, men hos norske familier handler det om forpliktelse overfor seg selv. Det er din egen feil hvordan du ser ut. Kroppspress i nære relasjoner handler om at de er redd for at du ikke skal klare deg i dagens samfunn», konkluderer Emma.
 
Positivt kroppspress?

– Motivasjon. Det ligger omsorg i at man skal lære å ta vare på seg selv, men det kan bli litt for mye snakk om det. Jeg har snakket om det siden jeg var 11 år. I dagboka fra barneskolen hadde jeg skrevet hvor mye jeg veide, og hvordan jeg ble oppfattet av andre. Jeg er skikkelig lei, avslutter Emma, som vurderer å studere psykologi etter videregående. Nadia skal rett i gymtime, hun er litt seint ute. Hedda skal rekke kantina.

Det bød på utfordringer å få til en samtale om kroppspress med elever på en videregående skole. Kropp og seksuell helse er fortsatt tabubelagt, skulle det vise seg. Alle personer og navnet på skolen er derfor anonymisert, etter skolens ønske. Cupido har valgt å gi jentene de oppdiktede fornavnene Nadia (18), Hedda (17) og Emma (18). Intervjuet med de tre jentene ble gjort over en skoletime 25. oktober 2018.
 

Forskning om kroppspress

Skal vi tro undersøkelsen Ungdata, opplever flertallet av tenåringene våre kroppspress. Selv om bare 3 av 10 faktisk ligger over anbefalt BMI, oppgir hele 7 av 10 at de føler på kroppspress. En norsk studie om kroppsbilde og seksualitet i oppveksten, publisert i Journal of Sexual Research høsten 2018, fulgte en gruppe fra barn til unge voksne. Den konkluderte med at opplevd kroppsbilde i oppveksten får større konsekvenser for selvbilde og seksualitet i voksenlivet enn faktisk BMI. Studien heter «Body Image Development and Sexual Satisfaction: A Prospective Study From Adolescence to Adulthood» (Kvalem, Træen med flere, september 2018).
 

– Guttene er verst

Helserådgiveren på skolen som omtales i reportasjen, kan bekrefte at det også finnes kroppspress blant gutter, men at de holder det mer skjult. Hun mener faktisk at det er guttene som opplever og utøver det største kroppspresset, og da seg imellom. Hun tror at det nærmest hersker et trenings-hysteri blant de mannlige elevene.

Det er status blant guttene å ha muskler, og rådgiveren har opplevd at gutter sliter mentalt med å gå i dusjen, fordi de føler at de er for tynne og spinkle. Det som imidlertid er det aller verste for guttene, er å være veldig overvektig. Da kan du fort bli ekskludert sosialt, frykter rådgiveren.

Har du tanker om eller kommentarer til denne teksten? Vi hører gjerne fra deg; send inn din tilbakemelding via denne linken.