Skrevet av: Tore Aasheim
Publisert:
Sist oppdatert:
Som ung ble han mobbet fordi han var for feminin, som voksen fikk han beskjed om at han var for stor og høy. Chris fikk nok av kroppspresset og tok saken i egne hender.
Som barn ble Christopher Olwage mobbet fordi han var feminin og androgyn. Som voksen fikk han vite at han var for muskuløs for dragshow og for stor og høy for ballet. Redningen ble burleskdans, der Chris leker med både sin mannlige og kvinnelige side.
Christopher Olwage fra New Zealand var en av hovedattraksjonene under årets Oslo Burlesque Festival tidligere i høst. Da han kom til Norge hadde han allerede vært på en fem måneders verdensturné i Asia, USA, Italia, Belgia, Tyskland, Tsjekkia og Sveits, og etter Oslo reiste han videre til Sverige, Østerrike og Frankrike. Den bereiste og bejublede burleskdanseren har kommet langt fra en tøff oppvekst der det å skille seg ut slett ikke var så bra.
Gjennom hele barne- og ungdomsskolen ble Christopher Olwage fra New Zealand mobbet fordi han var en feminin gutt og hadde en androgyn framtoning. Da han begynte på universitet ble han introdusert til scenekunsten, og den ble et slags tilfluktssted for den unge mannen som fikk prøve seg på både skuespill, dans og musikkspill.
Etter at han kom ut av skapet tok han oppdrag som go-go-danser på større og mindre arrangementer rundt om i hjemlandet. En kveld var det noen som utfordret han til å stille i drag, og Chris oppdaget gleden av å utforske både sin mannlige og kvinnelige personlighet.
Hørte hjemme på scenen
Politisk kunstform
Burleskdansen har utviklet seg fra å være en lettkledd, kvinnelig underholdningsform – i all hovedsak rettet mot menn i USA – til en uttrykksfull politisk kunstform der stadig flere menn også tar plass på scenen. Chris forteller at det er spillet mellom det feminine og det maskuline som gjør kunstformen så spennende.
– Jeg elsker å utforske min maskulinitet, samtidig som jeg liker å fordype meg i tradisjonelle, feminine kvaliteter som makeup, høye hæler, korsett og tåspissko. Jeg liker å være mann, og jeg trives med å være kvinnelig, og noen ganger er det ekstra spennende å blande de to. Vekslingen mellom de to rollene er ikke noe jeg har skapt eller valgt. Jeg føler på mange måter at denne tosidigheten rett og slett er meg.
Chris forteller, slik mange kvinnelige kollegaer har fortalt før ham, at burleskdansen har gitt ham større selvsikkerhet og et nytt syn på seg selv.
– Som ung ble jeg mobbet fordi jeg var feminin og androgyn, og det ble ikke noe bedre da jeg etter hvert skjønte at jeg også likte gutter. Dette ledet meg inn i et bunnløst mørke som det tok lang tid å komme ut av. Da jeg endelig våget å komme ut som homofil, var det som hele verdens tyngde ble løftet av mine skuldre.
Usikkerheten fra barndommen og det nyoppdagede motet ble, på samme måte som burleskdansen, en tosidighet som ga meg selvrespekt og evnen til å vise hvem jeg egentlig var. Det avdekket hva jeg hadde vært gjennom, hvem jeg var og hvordan jeg ønsker å framstå.
Inkluderer alle
– Burleskdans blir sett på som en kroppspositiv kunstform, blant annet fordi man kan stille på scenen med den kroppen og de ferdighetene man har. Selv stiller du særdeles godt trent. Er dette en form for statement eller en annen form for burleskdans?
– Jeg tror heller jeg vil si at dette bare er nok en nyanse. Jeg er både profesjonell danser og fitness-instruktør, så dette er den kroppen jeg bringer til burleskdansen. Det viser bare at denne kunstformen virkelig inkluderer alle, uansett kjønn, legning eller kroppsfasong.
– Likevel, mange av kvinnene blant publikum kommenterte nokså høylytt på kroppen din; musklene, rumpa og lårene. Du føler ikke at dette blir en form for objektivisering, nesten det motsatt av det burleskdans står for?
– Vel, jeg vil nå heller si at det i det aller minste er komplimenter. Komplimenter på en trent kropp er like viktig og like mye verdt som komplimenter på en frodig eller skamfri kropp. Selvsagt er det snakk om en viss form for objektivisering. Det blir en del av leken når man kler av seg.
Publikum bringer sitt begjær, sine forventinger, følelser og erfaringer til showet, og mens vi opptrer klarer vi å ta til oss alt dette og gi tilbake en opplevelse som er unik for hver og én i salen. Jeg viser det jeg ønsker å vise, og så er det opp til hver enkelt person om vedkommende bare ser rumpa og lårene mine, bare får med seg kostymet eller bare får med seg dansen og følelsene jeg legger i fremføringen – eller det beste av alt – alt vedkommende får med seg litt av alt.
Christopher Olwage fra New Zealand var en av hovedattraksjonene under årets Oslo Burlesque Festival tidligere i høst. Da han kom til Norge hadde han allerede vært på en fem måneders verdensturné i Asia, USA, Italia, Belgia, Tyskland, Tsjekkia og Sveits, og etter Oslo reiste han videre til Sverige, Østerrike og Frankrike. Den bereiste og bejublede burleskdanseren har kommet langt fra en tøff oppvekst der det å skille seg ut slett ikke var så bra.
Gjennom hele barne- og ungdomsskolen ble Christopher Olwage fra New Zealand mobbet fordi han var en feminin gutt og hadde en androgyn framtoning. Da han begynte på universitet ble han introdusert til scenekunsten, og den ble et slags tilfluktssted for den unge mannen som fikk prøve seg på både skuespill, dans og musikkspill.
Etter at han kom ut av skapet tok han oppdrag som go-go-danser på større og mindre arrangementer rundt om i hjemlandet. En kveld var det noen som utfordret han til å stille i drag, og Chris oppdaget gleden av å utforske både sin mannlige og kvinnelige personlighet.
Hørte hjemme på scenen
Chris følte at det var på scenen han hørte hjemme, og bestemte seg for å studere scenekunst på universitetet, med fordypning i samtidsdans. Han fikk grunnleggende trening i klassisk ballet, jazz- og moderne dans. Etter å ha fullført studiene fikk han riktignok flere oppdrag, men samtidig fikk han også til stadighet høre at han egentlig var for maskulin til å være dragartist og for stor og kraftig til å være ballettdanser.
– Da startet jeg mitt eget dansekompani for dansere med alle former og fasonger, størrelser og funksjonsevner. Jeg skapte forestillinger og koreografier som utfordret stereotypene, kjønnsrollene, det seksualnormative og skillet mellom det feminine og maskuline. I 2012 kom jeg til semifinalen i «New Zealand’s Got Talent» som «Ballerina Boy», der jeg danset numre fra ballettene Svanesjøen og Ildfuglen i tåspissko.
– Hva var det som gjorde at du ble interessert i burleskdans?
– Det er faktisk litt spesielt, for på en måte bare ble det sånn. Jeg koreograferte ved et teater som også presenterte erotiske forestillinger, og jeg jobbet med en rekke spennende og kreative mennesker. Jeg har alltid hatt med elementer av nesten-nakenhet i mine numre, og flere mente at det jeg egentlig holdt på med var «boylesque», det mannlige motstykket til «burlesque». Burlesk ble gradvis en del av livet mitt på en sånn måte at den nå har åpnet massevis av dører og gitt meg fantastiske muligheter, forteller Chris.
Politisk kunstform
Burleskdansen har utviklet seg fra å være en lettkledd, kvinnelig underholdningsform – i all hovedsak rettet mot menn i USA – til en uttrykksfull politisk kunstform der stadig flere menn også tar plass på scenen. Chris forteller at det er spillet mellom det feminine og det maskuline som gjør kunstformen så spennende.
– Jeg elsker å utforske min maskulinitet, samtidig som jeg liker å fordype meg i tradisjonelle, feminine kvaliteter som makeup, høye hæler, korsett og tåspissko. Jeg liker å være mann, og jeg trives med å være kvinnelig, og noen ganger er det ekstra spennende å blande de to. Vekslingen mellom de to rollene er ikke noe jeg har skapt eller valgt. Jeg føler på mange måter at denne tosidigheten rett og slett er meg.
Chris forteller, slik mange kvinnelige kollegaer har fortalt før ham, at burleskdansen har gitt ham større selvsikkerhet og et nytt syn på seg selv.
– Som ung ble jeg mobbet fordi jeg var feminin og androgyn, og det ble ikke noe bedre da jeg etter hvert skjønte at jeg også likte gutter. Dette ledet meg inn i et bunnløst mørke som det tok lang tid å komme ut av. Da jeg endelig våget å komme ut som homofil, var det som hele verdens tyngde ble løftet av mine skuldre.
Usikkerheten fra barndommen og det nyoppdagede motet ble, på samme måte som burleskdansen, en tosidighet som ga meg selvrespekt og evnen til å vise hvem jeg egentlig var. Det avdekket hva jeg hadde vært gjennom, hvem jeg var og hvordan jeg ønsker å framstå.
Inkluderer alle
– Burleskdans blir sett på som en kroppspositiv kunstform, blant annet fordi man kan stille på scenen med den kroppen og de ferdighetene man har. Selv stiller du særdeles godt trent. Er dette en form for statement eller en annen form for burleskdans?
– Jeg tror heller jeg vil si at dette bare er nok en nyanse. Jeg er både profesjonell danser og fitness-instruktør, så dette er den kroppen jeg bringer til burleskdansen. Det viser bare at denne kunstformen virkelig inkluderer alle, uansett kjønn, legning eller kroppsfasong.
– Likevel, mange av kvinnene blant publikum kommenterte nokså høylytt på kroppen din; musklene, rumpa og lårene. Du føler ikke at dette blir en form for objektivisering, nesten det motsatt av det burleskdans står for?
– Vel, jeg vil nå heller si at det i det aller minste er komplimenter. Komplimenter på en trent kropp er like viktig og like mye verdt som komplimenter på en frodig eller skamfri kropp. Selvsagt er det snakk om en viss form for objektivisering. Det blir en del av leken når man kler av seg.
Publikum bringer sitt begjær, sine forventinger, følelser og erfaringer til showet, og mens vi opptrer klarer vi å ta til oss alt dette og gi tilbake en opplevelse som er unik for hver og én i salen. Jeg viser det jeg ønsker å vise, og så er det opp til hver enkelt person om vedkommende bare ser rumpa og lårene mine, bare får med seg kostymet eller bare får med seg dansen og følelsene jeg legger i fremføringen – eller det beste av alt – alt vedkommende får med seg litt av alt.
- I forbindelse med at Cupido 4/18 tar opp kroppspress som tema vil vi her på cupido.no dele flere artikler i løpet av de neste dagene som dreier seg om kroppspress.
- Etterhvert vil du finne flere tekster om kropp og kroppspress under fanen "Relaterte artikler".
- Ønsker du å komme med innspill eller kommentere de forskjellige artiklene kan du gjøre det via dette skjemaet.
