Skrevet av: NTB-Emil L. Mohr
Publisert:
Sist oppdatert:
Oscar-nominerte Debra Granik (55) mener kvinner har et ansvar for å motvirke seksualiseringen av seg selv på kinolerretet.
Hun bor i tjukkeste New York, men liker filmene sine rurale. I Oscar-nominerte «Winter’s Bone» (2010) fortalte hun historien om en datter på let etter sin kriminelle far i Missouri-fjellene. I kinoaktuelle «Leave No Trace» (premiere 14. september) følger Debra Granik opp med en ny vanskelig familiefortelling, denne gang satt i skogene i nordvest.
Begge kretser rundt en ung, hardt prøvet – men usedvanlig lite jålete – nøkkelskikkelse. Det er ikke tilfeldig.
– Kvinner har en enorm rolle å spille hva gjelder deseksualisering av kvinner på film, sier Granik til NTB i London.
– Jeg vil veldig gjerne se mitt eget kjønn stå opp for og engasjere seg i den. Vi skaper sterke forbilder, så vi trenger kvinner som representerer noe annet enn «business as usual», utdyper hun.
Mens «Winter’s Bone» ble Jennifer Lawrences store gjennombrudd, har Granik latt stafettpinnen gå videre til den 18-årige newzealenderen Thomasin McKenzie. Sistnevnte har bergtatt internasjonale kritikere med tolkningen av jenta som lever uregistrert i villmarken sammen med sin PTSD-rammede soldatpappa. Nå spås hun en like lys bransjeframtid som forgjengeren.
– «Tom» var en fremadstormende skuespiller på jakt etter jobb. Hun leste manuset og responderte med hele hjertet, rapporterer Granik, som dermed tok henne under vingen.
– Hun viste ethvert tegn som jeg elsker i samarbeidspartnerne mine. For meg handler det veldig mye om hva vedkommende bringer til torgs. Og hun er velsignet med foreldre som forstår seg på indiefilmer, og som sørget for at hun fikk anledning til å ta pause fra skolen.
Metodisk veteran
Som Will finner vi Hollywood-veteranen Ben Foster, mest kjent for framstillingen av sykkelbølla Lance Armstrong i Stephen Frears’ «The Program» (2015). Da skapte han overskrifter ved å innrømme at han hadde forsøkt bloddoping for å sikre troverdigheten. Her tar han det noe roligere.
– Ben treffer den deilige balansen hvor han er «metodemann» uten hysteriet og dramaet – han trenger ikke å stjele showet, attesterer regissøren av «Leave No Trace».
– I motsetning til kolleger som for eksempel går en masse opp eller ned i vekt for et prosjekt, utmerker han seg typisk ved å investere den mentale muskeltrimmen som skal til. Dessuten responderte også han kraftig, samtidig som han digget omgivelsene. Han er en fyr som virkelig verdsetter naturen, og som ikke hadde noen problemer med å boltre seg i den vakreste delen av landet.
– Hvordan endret «Winter’s Bone» karrieren din?
– Vel, å ha en film som så mange tente på, ga meg inspirasjon til å fortsette med lignende ting. Jeg er glad folk brydde seg om en story som ikke skildret de rike og berømte, som var satt i et postdistrikt du sjelden hører fra. Dermed fikk jeg disse vesle «kontraktene» mine fornyet. Du vet, filmsponsorer er som regel mer begeistret for sånne som viser kvinner nakne, seksualisert og «forminsket». Desto finere var det at pressen støttet meg. Den filmen hadde verken betalte reklameplakater eller annonser.
– Men den ga verden Jennifer Lawrence?
– Ha, Jennifer Lawrence var allerede i verden, parerer Granik overfor NTB.
– Jeg bare ga henne en god rolle.
Begge kretser rundt en ung, hardt prøvet – men usedvanlig lite jålete – nøkkelskikkelse. Det er ikke tilfeldig.
– Kvinner har en enorm rolle å spille hva gjelder deseksualisering av kvinner på film, sier Granik til NTB i London.
– Jeg vil veldig gjerne se mitt eget kjønn stå opp for og engasjere seg i den. Vi skaper sterke forbilder, så vi trenger kvinner som representerer noe annet enn «business as usual», utdyper hun.
Ny stjerne
Mens «Winter’s Bone» ble Jennifer Lawrences store gjennombrudd, har Granik latt stafettpinnen gå videre til den 18-årige newzealenderen Thomasin McKenzie. Sistnevnte har bergtatt internasjonale kritikere med tolkningen av jenta som lever uregistrert i villmarken sammen med sin PTSD-rammede soldatpappa. Nå spås hun en like lys bransjeframtid som forgjengeren.
– «Tom» var en fremadstormende skuespiller på jakt etter jobb. Hun leste manuset og responderte med hele hjertet, rapporterer Granik, som dermed tok henne under vingen.
– Hun viste ethvert tegn som jeg elsker i samarbeidspartnerne mine. For meg handler det veldig mye om hva vedkommende bringer til torgs. Og hun er velsignet med foreldre som forstår seg på indiefilmer, og som sørget for at hun fikk anledning til å ta pause fra skolen.
Metodisk veteran
Som Will finner vi Hollywood-veteranen Ben Foster, mest kjent for framstillingen av sykkelbølla Lance Armstrong i Stephen Frears’ «The Program» (2015). Da skapte han overskrifter ved å innrømme at han hadde forsøkt bloddoping for å sikre troverdigheten. Her tar han det noe roligere.
– Ben treffer den deilige balansen hvor han er «metodemann» uten hysteriet og dramaet – han trenger ikke å stjele showet, attesterer regissøren av «Leave No Trace».
– I motsetning til kolleger som for eksempel går en masse opp eller ned i vekt for et prosjekt, utmerker han seg typisk ved å investere den mentale muskeltrimmen som skal til. Dessuten responderte også han kraftig, samtidig som han digget omgivelsene. Han er en fyr som virkelig verdsetter naturen, og som ikke hadde noen problemer med å boltre seg i den vakreste delen av landet.
Reklamerte ikke
– Hvordan endret «Winter’s Bone» karrieren din?
– Vel, å ha en film som så mange tente på, ga meg inspirasjon til å fortsette med lignende ting. Jeg er glad folk brydde seg om en story som ikke skildret de rike og berømte, som var satt i et postdistrikt du sjelden hører fra. Dermed fikk jeg disse vesle «kontraktene» mine fornyet. Du vet, filmsponsorer er som regel mer begeistret for sånne som viser kvinner nakne, seksualisert og «forminsket». Desto finere var det at pressen støttet meg. Den filmen hadde verken betalte reklameplakater eller annonser.
– Men den ga verden Jennifer Lawrence?
– Ha, Jennifer Lawrence var allerede i verden, parerer Granik overfor NTB.
– Jeg bare ga henne en god rolle.
- Søkeord:
- Kultur
