Pianofingre

Jeg satt ved et litt tilbaketrukket bord ved pianoet på ærverdige hotell Bristol. Du kom bort til meg og sa at alt er så kjent, gammelt og staselig her, kan jeg sette meg. Det røde håret ditt la seg vakkert nedover ryggen på den mørkeblå lårkorte kjolen. Jeg sa litt forfjamset - ja! Du tok imot servitøren med en blanding av ynde og selvsikkerhet - ett glass til. Du la merke til at jeg studerte hendene dine og sa med forklarende stemme, ja, jeg biter negler, men så blir pianospillet så mye bed...