Skrevet av: Tore Aasheim
Publisert:
Sist oppdatert:
David Cameron vil ha obligatorisk pornofilter på internett. Det vil også Audun Lysbakken og Knut Arild Hareide. – Vil fremme skyld og skam, sier samfunnsviter.
Den britiske statsministeren David Cameron har gjort seg til talsperson for at alle britiske internettilkoblinger automatisk skal utstyres med pornofilter. For å få tilgang til porno og erotikk må du selv ta kontakt med din internettleverandør og spesifikt be om få tilgang til «voksent innhold».
Her hjemme lefler både KrF og SV med samme tanke.
Med barnas vel som spydspiss og familieverdier som skjold går Cameron til krig mot pornografien på internett. Herr og fru Smith synes selvsagt at Cameron er en grepa kar som står opp for trauste britiske verdier, og i neste valgkamp ser nok Cameron for seg plakater med titler som «Mannen som tok knekken på pornografien».
I Norge møter vi tilsvarende tendenser i begge politiske leire. SV skriver i sitt arbeidsprogram for 2013 – 2017, som ble vedtatt på partiets landsmøte i mars, at «Menneskehandel er blitt en milliardindustri på linje med våpenhandel og narkotikaomsetning. Det er en trussel mot menneskeverdet når kroppen blir redusert til en vare som kan kjøpes for penger. Derfor arbeider SV mot porno, prostitusjon og stripping.» Partiet Rødt har en tilsvarende programfestet motstand mot porno.
I følge VG er SV for et slikt filter mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet som sitter i regjering med SV avviser forslaget. I den konservative delen av stortinget har Kristelig folkeparti sagt at de ønsker et pornofilter, mens Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet sier nei.
Forbud mot porno fremmer skyld og skam
I en kronikk i Aftenposten i desember i fjor gikk samfunnsviter og pedagog Heidi Helene Sveen til frontalangrep mot kunnskapsminister Kristin Halvorsen på grunn av SVs syn på porno. I en undersøkelse gjennomført av Sveen kom det frem at ungdom generelt har en positiv holdning til pornografi, men som pornobrukere opplever de likevel skyld og skam.
«Disse funnene bekymrer meg, og noe av grunnen til dette er at de unge selv oppga liten eller ingen innsikt i skammens kilde. De kunne ikke peke på hva følelsene kom av. Når regelmessig pornobruk knyttes opp mot en generalisert skamfølelse åpner det for uheldig påvirkning på de unges selvfølelse. Som fenomen har skam grobunn i frykt for sosial avvisning, og vi kan ikke utelukke at kulturens tabuisering av pornobruk er en medvirkende faktor til skammen som oppstår…»
«En konsekvent avvisning av pornografiske skildringer eller pornobruk som legitimt, ender fort opp med å bli en indirekte kritikk av de mange som villig eller uvillig tenner på pornografi. Det er høyst normalt at kroppen reagerer spontant på seksuelle bilder og filmer med lyst.» Skrev Heidi Helene Sveen i Aftenposten-kronikken.
Hvem skal definere hva som er porno?
Det er ikke bare norske ungdommer som er positive til porno. Cameron har ikke gjort hjemmeleksa særlig godt. Briter surfer på lovlige (!) pornonettsider oftere og mer enn de er inne på for eksempel Facebook.
Det er ingen undersøkelser som viser at vanlig bruk av porno er skadelig, det er snakk om en svært privat og intim aktivitet, som også gir både nytelse og spenning, noen ganger til og med opplysning og informasjon, med svært lav risikoterskel.
Den britiske statsministeren skiller i sitt forslag heller ikke mellom lovlig og ulovlig porno eller porno og erotikk. Et spørsmål som flere og flere stiller seg er hvem er det som skal definere om det for eksempel er snakk om porno eller erotisk kultur?
Politiet skeptisk
Den tidligere politisjefen Jim Gamle uttaler til avisen London Evening Standard at «pedofile kommer bare til å le av de nye reglene». Politimannen etterlyser tiltak som vil ha en reel effekt i kampen mot seksuelle misbruk av barn. Verdens største søkemotor Google uttaler på sin side at de allerede blokkerer denne type søk, og det eneste man vil få opp dersom man skulle søke etter denne type stoff er for eksempel avisartikler eller denne artikkelen om den ble lagt ut på nett.
De fleste større seriøse nettsteder, slik som for eksempel Cupido, har allerede nulltoleranse mot sex med barn, sex med dyr og sex uten samtykke. Også disse nettsidene vil bli sperret av Camerons obligatoriske pornofilter.
Det de aller fleste reagerer mot og spør seg om er hvordan man skal forholde seg til den lovlige pornoen og erotikken. England har i alle år hatt «Side 3»-piken og mange av avisene har tatt med seg denne pin-up-tradisjonen på nett. Er «Side 3»-piken å anse som porno eller erotikk? Statsminister Cameron nekter å svare på dette definisjonsspørsmålet, og henviser til at det å kjøpe en avis med et slikt pin-up-bilde er en aktiv og bevisst handling.
Britene setter stor pris på sin internetterotikk. I juni utgjorde pornosurfing (på lovlige nettsider) i Storbritannia 8,5 prosent av den totale internettrafikken. Det er mer enn surfingen på sosiale medier som sammenlagt utgjorde 7,3 prosent. I Tysland foregikk 12,5 og i Spania 9,6 prosent av all surfing på pornosider. Gjennomsnittet i verden ligger på 7,7 prosent, USA ligger litt over snittet på 8,3 prosent.
Hva blir det neste?
Kommentatorer i USA lar seg også engasjere av debatten i Storbritannia. «Skjønner dere ikke hvor viktig dette er for oss?» spør en blogger, og legger til: «Som nærmeste allierte vil det være en naturlig utvikling at også USA innfører samme type lover. Hva blir det neste? Forbud mot å vise kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn?»
Må man bruke ytringsfriheten som argument for å få lov til å distribuere og selge porno, er debatten snudd på hodet. Å innføre slike strenge restriksjoner mot å formidle frivillig sex mellom voksne mennesker, er i alle fall en gavepakke til de mange forkjempere for kristenkonservative familieverdier som nettopp i USA har benyttet enhver sjanse til å utnytte vår seksuelle forlegenhet til å skaffe seg enda mer styring og kontroll over våre privatliv.
Les en bredere omtale av Heidi Helene Sveens kronikk, «Unge pornobrukere usynliggjøres», på www.cupido.no/SVs-pornosyn
Her hjemme lefler både KrF og SV med samme tanke.
Med barnas vel som spydspiss og familieverdier som skjold går Cameron til krig mot pornografien på internett. Herr og fru Smith synes selvsagt at Cameron er en grepa kar som står opp for trauste britiske verdier, og i neste valgkamp ser nok Cameron for seg plakater med titler som «Mannen som tok knekken på pornografien».
I Norge møter vi tilsvarende tendenser i begge politiske leire. SV skriver i sitt arbeidsprogram for 2013 – 2017, som ble vedtatt på partiets landsmøte i mars, at «Menneskehandel er blitt en milliardindustri på linje med våpenhandel og narkotikaomsetning. Det er en trussel mot menneskeverdet når kroppen blir redusert til en vare som kan kjøpes for penger. Derfor arbeider SV mot porno, prostitusjon og stripping.» Partiet Rødt har en tilsvarende programfestet motstand mot porno.
I følge VG er SV for et slikt filter mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet som sitter i regjering med SV avviser forslaget. I den konservative delen av stortinget har Kristelig folkeparti sagt at de ønsker et pornofilter, mens Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet sier nei.
Forbud mot porno fremmer skyld og skam
I en kronikk i Aftenposten i desember i fjor gikk samfunnsviter og pedagog Heidi Helene Sveen til frontalangrep mot kunnskapsminister Kristin Halvorsen på grunn av SVs syn på porno. I en undersøkelse gjennomført av Sveen kom det frem at ungdom generelt har en positiv holdning til pornografi, men som pornobrukere opplever de likevel skyld og skam.
«Disse funnene bekymrer meg, og noe av grunnen til dette er at de unge selv oppga liten eller ingen innsikt i skammens kilde. De kunne ikke peke på hva følelsene kom av. Når regelmessig pornobruk knyttes opp mot en generalisert skamfølelse åpner det for uheldig påvirkning på de unges selvfølelse. Som fenomen har skam grobunn i frykt for sosial avvisning, og vi kan ikke utelukke at kulturens tabuisering av pornobruk er en medvirkende faktor til skammen som oppstår…»
«En konsekvent avvisning av pornografiske skildringer eller pornobruk som legitimt, ender fort opp med å bli en indirekte kritikk av de mange som villig eller uvillig tenner på pornografi. Det er høyst normalt at kroppen reagerer spontant på seksuelle bilder og filmer med lyst.» Skrev Heidi Helene Sveen i Aftenposten-kronikken.
Hvem skal definere hva som er porno?
Det er ikke bare norske ungdommer som er positive til porno. Cameron har ikke gjort hjemmeleksa særlig godt. Briter surfer på lovlige (!) pornonettsider oftere og mer enn de er inne på for eksempel Facebook.
Det er ingen undersøkelser som viser at vanlig bruk av porno er skadelig, det er snakk om en svært privat og intim aktivitet, som også gir både nytelse og spenning, noen ganger til og med opplysning og informasjon, med svært lav risikoterskel.
Den britiske statsministeren skiller i sitt forslag heller ikke mellom lovlig og ulovlig porno eller porno og erotikk. Et spørsmål som flere og flere stiller seg er hvem er det som skal definere om det for eksempel er snakk om porno eller erotisk kultur?
Politiet skeptisk
Den tidligere politisjefen Jim Gamle uttaler til avisen London Evening Standard at «pedofile kommer bare til å le av de nye reglene». Politimannen etterlyser tiltak som vil ha en reel effekt i kampen mot seksuelle misbruk av barn. Verdens største søkemotor Google uttaler på sin side at de allerede blokkerer denne type søk, og det eneste man vil få opp dersom man skulle søke etter denne type stoff er for eksempel avisartikler eller denne artikkelen om den ble lagt ut på nett.
De fleste større seriøse nettsteder, slik som for eksempel Cupido, har allerede nulltoleranse mot sex med barn, sex med dyr og sex uten samtykke. Også disse nettsidene vil bli sperret av Camerons obligatoriske pornofilter.
Det de aller fleste reagerer mot og spør seg om er hvordan man skal forholde seg til den lovlige pornoen og erotikken. England har i alle år hatt «Side 3»-piken og mange av avisene har tatt med seg denne pin-up-tradisjonen på nett. Er «Side 3»-piken å anse som porno eller erotikk? Statsminister Cameron nekter å svare på dette definisjonsspørsmålet, og henviser til at det å kjøpe en avis med et slikt pin-up-bilde er en aktiv og bevisst handling.
Britene setter stor pris på sin internetterotikk. I juni utgjorde pornosurfing (på lovlige nettsider) i Storbritannia 8,5 prosent av den totale internettrafikken. Det er mer enn surfingen på sosiale medier som sammenlagt utgjorde 7,3 prosent. I Tysland foregikk 12,5 og i Spania 9,6 prosent av all surfing på pornosider. Gjennomsnittet i verden ligger på 7,7 prosent, USA ligger litt over snittet på 8,3 prosent.
Hva blir det neste?
Kommentatorer i USA lar seg også engasjere av debatten i Storbritannia. «Skjønner dere ikke hvor viktig dette er for oss?» spør en blogger, og legger til: «Som nærmeste allierte vil det være en naturlig utvikling at også USA innfører samme type lover. Hva blir det neste? Forbud mot å vise kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn?»
Må man bruke ytringsfriheten som argument for å få lov til å distribuere og selge porno, er debatten snudd på hodet. Å innføre slike strenge restriksjoner mot å formidle frivillig sex mellom voksne mennesker, er i alle fall en gavepakke til de mange forkjempere for kristenkonservative familieverdier som nettopp i USA har benyttet enhver sjanse til å utnytte vår seksuelle forlegenhet til å skaffe seg enda mer styring og kontroll over våre privatliv.
Les en bredere omtale av Heidi Helene Sveens kronikk, «Unge pornobrukere usynliggjøres», på www.cupido.no/SVs-pornosyn
