Nytt nummer ute nå!
42-24829396 | © Felix Wirth/Corbis/NB scanpix

Hvem er de lykkelige?

Publisert: 20.12.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 20.12.2017 kl. 00:01

Forfatter: Rikke Pristed
Finsk studie gir svar på hvorfor noen holder sammen mens andre går fra hverandre, hvorfor noen er lykkelige mens andre ikke er det?
En finsk studie har i åtte år fulgt par som inngikk ekteskap i 2005 for å finne svar på hvorfor folk holder sammen eller går fra hverandre, hvorfor noen er lykkelige mens andre ikke er det. Rikke Pristed gjennomgår funnene i studien og knytter dem til erfaringer fra sin egen kliniske praksis.
 
«Sterk følelse av samhørighet» oppgis som den viktigste årsaken til samlivslykke. I tillegg er det viktig med et «aktivt og nytelsesfullt seksualliv». «Intimitet» er det viktigste nøkkelordet.

Et daglig kyss holder skilsmisseadvokatene borte - og ender det likevel med skilsmisse er det aller beste (i hvert fall for kvinner) å ikke bo sammen med sin nye partner. Det kan være den ultrakorte konklusjonen på en omfattende studie, «Together or Apart?», ledet av den finske forskeren og sexologen Osmo Kontula som har sett på hva som avgjør om folk holder sammen eller går fra hverandre, og hva som betyr noe når det kommer til tilfredshet eller utilfredshet i forholdet.
 

60 %
Andel av «lykkelige par» som sier de kysser hver dag

50 %
Andel av de skilte som har hatt konflikter rundt seksuelle temaer minst én gang i måneden







 


© Hans Neleman/Corbis/NTB scanpix

Studien har tatt for seg ekteskap som ble inngått i 2005, for så å følge dem opp åtte år senere for å se hvordan det gikk med dem. Hvor mange var fortsatt sammen, hvor mange hadde gått fra hverandre, hvor mange hadde inngått nye forhold og hvor mange var single. Dessuten ble det undersøkt hvor tilfredse disse menneskene var med sitt eventuelle parforhold og med seksualiteten.

Lykke = Sterk følelse av samhørighet
Studien viser at de «lykkelige» forholdene er karakterisert av en sterk følelse av samhørighet som kjennetegnes ved tilfredshet med den gjensidige oppmerksomheten partnerne gir hverandre, og hvor gode de er til å lytte til hverandre og til å gi uttrykk for følelser. Samhørigheten forsterkes også av en opplevelse av at den andre er til stede og oppriktig, og at det er en grunnleggende god kommunikasjon. Tilfredshet med evnen til problemløsning er også viktig, og ikke minst den sterke overbevisningen om at nettopp det forholdet man selv er i, er bedre enn andres.

Lykke = Nytelsesfullt seksualliv
I tillegg til følelsen av samhørighet, er det ifølge undersøkelsen viktig å ha et aktivt og nytelsesfylt sexliv. Dette karakteriseres blant annet av at begge parter oftere opplever å ha lyst på sex enn andre par, samt at den partneren de har oppfattes som spesielt dyktig eller god på det seksuelle området. Kort og godt betyr det egentlig at man føler seg heldig med den partneren man har, og har en opplevelse av at nettopp han, hun eller hen har noe som er helt spesielt.































Kyss som lykkefaktor
Og nå kommer vi til det med kyssene. Studien utdyper ikke om de intervjuede mener dype tungekyss eller kyske tantekyss, men jeg gjetter på at det dreier seg om de litt dypere kyssene. Av de parene som er mest tilfredse med parforholdet, er det hele 60 prosent som sier at de kysser hver dag. Av de mest utilfredse parene er det kun 14 prosent som kysser hver dag.

Blant dem som er mest tilfredse med sexlivet sitt er det 62 prosent av kvinnene og hele 70 prosent av mennene som forteller at de kysser partneren sin hver eneste dag. Bare 11 prosent av dem som er mest utilfredse med sexlivet sitt kysser partneren hver dag.

Spørsmålet er da om de kysser mer fordi de generelt er mer fornøyde med parforholdet og seksualiteten, eller om de blir mer fornøyde hvis de kysser mer?

Trist å snyte seg selv for deilige kyss
I min kliniske praksis hører jeg ofte at de dype tungekyssene er noe av det første som forsvinner når det er seksuelle problemer av en eller annen art. Både hvis det dreier seg om lystproblemer, reisnings- eller orgasme-/utløsningsproblemer eller stort sett hvilket som helst seksuelt problem du kan tenke deg. Parene beskriver ofte at de kysset mye tidlig i forholdet, men at de gradvis slutter med det daglig, og til slutt bare gjør det i seksuelle situasjoner.
 
De aller fleste liker å kysse, og sier de sannsynligvis ville gjort det mye mer hvis de ikke var usikre på hvordan partneren vil oppfatte det.

Når kysset på den måten blir en opptakt til noe seksuelt, og det seksuelle kanskje er noe man helst vil unngå fordi det er problematisk, stopper man med det for ikke å risikere at partneren skal oppfatte det som et seksuelt initiativ.

De aller fleste sier også at de liker å kysse, og at de sannsynligvis ville gjort det mye mer hvis de ikke var usikre på hvordan partneren vil oppfatte det. Det enkleste i den situasjonen er selvfølgelig å snakke om det, og eventuelt avtale at et kyss ikke trenger å være opptakten til noe mer – selvfølgelig med mindre begge ønsker det. Men det er jo trist å snyte seg selv for deilige kyss, spesielt hvis begge liker det, og det i tillegg er direkte godt for både parforholdet og følelsen av samhørighet?

Menn opplever færre konflikter enn kvinner
Så hva er i følge den finske studien de hyppigste årsakene til konflikter slik menn og kvinner ser det, enten de er i et forhold eller er skilte? Den problematiske topp-plasseringene blant kvinner i et forhold er fordelingen av arbeidsoppgavene i hjemmet, barneoppdragelse, hvordan man bruker fritiden sin, samt alt som er relatert til intimitet og følelser. For skilte kvinner handler det om verdier/livsstil, intimitet/følelser, pengebruk og fordelingen av arbeidsoppgavene i hjemmet.

De mennene som var i et forhold rapporterte at de hyppigste årsakene til konflikt var fordeling av arbeidsoppgavene i hjemmet, pengebruk, hvordan man bruker fritiden sin og samtaler med partnerne. De fraskilte mennene rapporterte at verdier/livsstil tronet alene på toppen som konfliktskaper. Samtaler med partneren, intimitet/følelser, bruk av fritid og seksuelle temaer befant seg på samme nivå.

Det er selvfølgelig interessant i seg selv at mennene har en noe annen opplevelse enn kvinnene av hvilke konflikter som er hyppigst, men jeg synes det er enda mer interessant at mennene tilsynelatende hadde en helt annen oppfatning av hvor mange konflikter det egentlig var. Mennene rapporterte gjennomgående langt færre konflikter enn det kvinnene gjorde. Jeg lurer på hva årsaken er. Er det fordi mennene rett og slett ikke husker konfliktene like godt som kvinnene, eller har de en annen terskel for når noe regnes som en konflikt?

To vidt forskjellige verdener?
Det er tilsynelatende også forskjell på hva menn og kvinner opplever som de viktigste grunnene til skilsmisse. For kvinnene i studien handlet det om problemer med å løse konflikter – altså dårlig kommunikasjon – om mangel på anerkjennelse og respekt, samt manglende ansvarlighet fra partneres side.

For mennene er bildet totalt annerledes. Her troner utroskap på toppen. Det er ikke lett å se ut fra tallene om det menes egen utroskap eller den partneren står for, men kanskje gjelder det begge deler? Som grunn nummer to kommer det å bli forelsket i en annen, men igjen er det uklart om det gjelder mennenes egen forelskelse eller partnerens. Først på tredjeplass dukker dårlig konfliktløsning opp.

Begge kjønn mener at endringer i partnerens personlighet hadde stor betydning for beslutningen om å skilles, spesielt problemer med alkohol og sjalusi, og for kvinnenes vedkommende også følelsesmessig vold. Det er viktig å huske at verken fysisk eller følelsesmessig vold er noe som utelukkende begås av menn. Den slags kan kvinner også stå for. Den neste fellesnevneren mellom kjønnene er «tredjepart», altså at det kommer noe eller noen mellom ektefellene. Det kan være utroskap eller at den ene forelsker seg i en annen, men det kan også være en endring av verdier og mål på en måte som ødelegger den gjensidige respekten og tilliten mellom ektefellene. Sist, men ikke minst, kommer motivasjonen opp som tema. At man opplever at partneren ikke lenger investerer tid og energi i forholdet, at konflikter blir liggende uløst, og at det er problemer med seksualitet og intimitet.

Må de ha sex for å oppleve intimitet?
Halvparten av de skilte fortalte at de hadde hatt konflikter rundt seksuelle temaer minst én gang i måneden, og for dem var det en vesentlig faktor i forhold til beslutningen om å gå fra hverandre. Mer enn halvparten oppfattet generell manglende intimitet som en vesentlig årsak. De beskrev manglende intimitet dels som at de selv manglet seksuell lyst, dels at de ikke kysset særlig mye, dels at de sjelden hadde samleie og dels at de ikke opplevde at den andre begjærte dem.

Dette er jo interessant, for jeg snakker alltid med parene mine om at intimitet ikke nødvendigvis må være koblet direkte opp til en seksuell handling. Men for mange ser det ut som nettopp det er viktig. Spørsmålet er selvfølgelig om de gjør andre intimitetsskapende ting, som å ta på/kjærtegne hverandre, om de ligger i skje, om de bader sammen, om de ser hverandre i øynene, holder hverandre i hendene osv. De fleste av parene som kommer til meg med seksuelle problemer, kanskje gjennom lang tid, gjør ikke noe av dette. Igjen handler det om at de enten er redde for å handle i en problematisk seksuell situasjon, eller også fordi de er sinte på hverandre, og så usikre at det ikke lenger føles naturlig å strekke ut en hånd og berøre hverandre på en kjærlig måte.

Det kan også være stor forskjell på hva den enkelte opplever som intimitet, og selv om partnerne har kjent hverandre lenge er det ingen selvfølge at de vet hva den andre opplever som intimitet. Noen opplever kanskje at det er intimt å stelle blomstene i hagen sammen, eller lage mat sammen, noen synes det er intimt å gi eller få massasje, mens andre kan synes det rett og slett er kjedelig. Det kan oppstå alvorlige misforståelser hvis man ikke forteller hverandre om sin egen subjektive oppfattelse av intimitet.

Mange opplever at sex er det aller mest intime de kan tenke seg, og det er det også for svært mange, men det behøver absolutt ikke å være det, for sex kan også være fullstendig blottet for nærhet. De fleste er derimot enige om at dype kyss er det aller mest intime.

Par som tar mye på hverandre har hyppigere sex
En annen kvalitativ finsk studie som det refereres til i «Together or Apart?», har kartlagt årsakene til et velfungerende sexliv hos par som har vært sammen i mange år. Undersøkelsen viser at et av nøkkelpunktene for et vitalt og aktivt sexliv er at begge hadde lyst på fysisk kontakt med partneren i hverdagen, og også var tilbøyelig til å oppsøke det. Par som tok mye på hverandre hadde hyppigere sex enn andre par. Igjen kan det være vanskelig å si hva som er høna og hva som er egget her. Men det som er helt sikkert er at stoffet oksytocin utløses når vi berører og blir berørt på en behagelig måte av en person vi liker. Dette stoffet har også betydning for tilknytningen til hverandre, altså følelsen av samhørighet. 

Det er det i og for seg ikke noe overraskende ved. Men de videre konklusjonene i denne studien er temmelig interessante, synes jeg. For forskerne oppdaget at kvinnenes forhold til seksualitet faktisk var av vesentlig betydning for om parets seksualitet fortsatte å fungere på lang sikt. Det var for eksempel viktig at kvinnene beholdt et åpent og nysgjerrig forhold til sex, og et ønske om å undersøke og prøve nye ting, være seg rollespill, sexleketøy eller å se pornografisk/erotisk materiale sammen med partneren.

Det var også viktig at begge hadde følelsen av at de fortsatt var seksuelt attraktive, både for partneren spesielt, men også mer generelt for andre mennesker. Spesielt kvinners seksuelle selvtillit var viktig, siden den ifølge studien gjør henne mer bevisst på seksuelle situasjoner og partnerens seksuelle initiativer. At kvinnen flørtet aktivt (med partneren, eller generelt?) hadde også positiv betydning.

Skal man ha sex med partneren, selv når man ikke har lyst?
Den siste konklusjonen i denne kvalitative studien handlet om kvinnenes positive holdning til partnerens seksuelle lyst. Nærmere bestemt at de gikk med på å ha sex selv om de ikke spontant hadde lyst hver gang partneren tok initiativ, men likevel opplevde å få lyst underveis. At kvinnene nøt å tilfredsstille partneren sin, og at begge fikk noe ut av det fordi partneren derfor ble mer kjærlig og omsorgsfull. (Jeg håper virkelig mennene også nyter å tilfredsstille partnerne sine, altså! Og det er heldigvis det jeg hører de aller fleste mennene forteller når de er i klinikken hos meg.)

Men dette kan jo fort bli litt problematisk. For hva hvis de ikke fikk lyst underveis? Skal man ha sex med partneren, selv når man ikke har lyst? Her tenker jeg at vi må snakke mer om det sentrale begrepet «mottakelighet». Det har opp gjennom tidene vært forskjellige måter å beskrive lyst på. Noen modeller har beskrevet den svært lineært, som om lysten oppsto – hokus-pokus – ut av intet. Det man kaller «spontan lyst». Andre modeller har vært mer sirkulære, og har også tatt med alle de tingene som ikke direkte har med sexen å gjøre, men som kan påvirke motivasjonen for å delta i seksuelle aktiviteter, altså «mottakelighet». 

Jeg synes mottakelighet er kjempeviktig. Hvis man setter seg ned og venter på den spontane seksuelle lysten, er det noen som må regne med å vente veldig lenge. Dessverre er det noen som kun tolker dette som manglende lyst. Hvis man i stedet prøver å legge merke til om man KUNNE få lyst – hvis man selv eller partneren gjorde noe spesielt – er det lett å oppdage at seksualiteten kanskje ikke var fullt så fraværende eller langt unna som man trodde eller fryktet. Så gi mottakeligheten betydning og verdi. Det er dumt for alle parter om lysten er noe man forventer skal være på plass uten ekstra innsats.

Living Apart Together
I studien av par som giftet seg i 2005 ble det også undersøkt hvor tilfredse de forskjellige gruppene var med deres aktuelle sexliv – både de som var sammen med den opprinnelige partneren, de som var blitt skilt og hadde funnet en ny partner, og de som fortsatt var single. Det var de skilte som fortsatt var single som var minst fornøyde med sexlivet sitt. Kun 12 prosent av mennene og 15 prosent av kvinnene ga uttrykk for at de var fornøyde.

I klar kontrast til dette kom den aller mest fornøyde gruppen (77 prosent), nemlig kvinner som var skilt fra sin opprinnelige partner, men som hadde funnet en ny partner de ikke bodde sammen med. Altså det som populært kalles LAT (Living Apart Together).

Den gruppen menn som var mest fornøyde (62 prosent), var de som var skilt fra sin opprinnelige partner og bodde sammen med en ny, eller de som var skilt og hadde en ny partner de ikke bodde sammen med (61 prosent). Men det er fortsatt langt opp til de 77 prosentene med glade kvinner.


















Hvorfor lettere å bo hver for seg?
Hva er det som gjør at nettopp denne modellen, med å ikke bo sammen med sin nye partner, virker spesielt vellykket for kvinner og hvor fornøyde de er med sexlivet sitt? Svaret gir seg nesten selv hvis vi går litt tilbake og ser på de hyppigst nevnte årsakene til konflikt: Hvis man har en partner, men ikke bor sammen, slipper man diskusjoner om fordelingen av arbeidsoppgavene i hjemmet og – i hvert fall potensielt – diskusjoner om barneoppdragelse. De var blant toppscorerne på problemtoppen for gifte kvinner.

Hvordan man bruker pengene sine trenger heller ikke være et problem, da man sannsynligvis har delt økonomi. En av konklusjonene i «Together or Apart?» er at jo flere konflikter det er i et forhold, desto flere seksuelle problemer vil det være, samt at mange forskjellige typer problemer påvirker enkeltpersoners seksuelle trivsel. Det ser altså ut til at spesielt kvinners seksualitet trives godt med fravær av daglige konflikter om oppvask og matlaging, noe som tross alt ikke er så merkelig. Det som er tankevekkende, er at det tilsynelatende påvirker kvinners seksualitet mer enn menns.


Rikke Pristed er autorisert psykolog og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS). Hun underviser på sexologiutdanningen ved Universitetet i Agder og har selvstendig sexologisk praksis i Århus.

Kilder:
Osmo Kontula: Together or Apart? A study of the role of intimacy in conflicts and reasons for separating among Couples. Population Research Institute, Family Federation of Finland. Studien ble presentert på verdenskonferansen til World Association for Sexual Health (WAS) i Singapore, juli 2015.

Kontula and Haavio-Mannila: A qualitative study of the key issues that maintain long term couple relationships sexually active and vital. It is based on responses from 200 women to five open questions Internet survey in 2014.
 
 
Les også om Osmo Kontulas «The Origin of Sexual Arousal»:
Tre forutsetninger
for god seksuell tenning:

1 En viss distanse
2 En god porsjon egoisme
3 Rikelig med spennende usikkerhet

Les også:
Hvordan bli bedre kjent
med din partner?

«Jeg vet ikke om noe som er like lystfylt som seksualiteten. Den kan bli som parets eget og helt private Liseberg,» sier svensk ekspert.

God stemning som belønning
Det er kanskje å sparke inn vidåpne dører, men nå har du også forskernes ord på hva som skaper god stemning mellom mann og kvinne.


  FRA CUPIDOS ARKIV:
Kline-, kysse- og berøringskompetanse
Det handler om nærhet, ømhet, intimitet, sensualitet, nytelse, lyst og tenning som bør oppdages og oppleves.

Samliv og seksualitet
Kunnskap kommer godt med når du investerer i et samliv som skal fungere godt og sikre deg et godt liv.