Nytt nummer ute nå!
Klitoris - Grafisk fremstilling av klitoris som omfatter både det synlige klitorishodet og de indre og usynlige strukturene.
Ustimulert har klitorishodet en totallengde på 16 mm (pluss/minus 4,3). De to par innvendige
svamplegemene strekker seg 9–15 cm innover på hver side av skjeden. | © JOSEFKUBES / SHUTTERSTOCK / NTB SCANPIX
Kjønnsdifferensiering i fosterstadiet (2)

Klitoris: En anatomisk oppdagelsesreise

Publisert: 13.03.2018 kl. 00:00 | Oppdatert: 13.03.2018 kl. 08:47

Forfatter: Anette Lohne Krømko, Even Tyr Bjerkeli og Linn Heier
Klitoris er en anatomisk struktur som gjennom historien er undervurdert, ignorert, glemt og mishandlet og som i høy grad har symbolisert en tabuisering av den kvinnelige seksualiteten. Hva vet vi egentlig om den?

Inntil åttende fosteruke er det ingen synlig forskjell på kjønnsorganene til gutte- og jentefostre. Fra da av inntreffer kjønnsdifferensieringen som er hormonelt styrt. Dersom et guttefoster ikke får tilførsel av det mannlige kjønnshormonet testosteron og det såkalte anti-mullerhormonet, et hormon som hemmer veksten av kvinnelige indre kjønnsorganer, ville alle kjønnsorgan blitt kvinnelige.
 
Før kjønnsdifferensieringen er det én felles «kloakk» som er lik hos gutter og jenter som består av «mullerske» og «wolfske» ganger. Under kjønnsdifferensieringen er det de mullerske gangene som skal bli til eggleder, livmor og øvre del av vagina hos jenter. De wolfske gangene vil bli til mannlige indre kjønnsorgan, og er spesifikt avhengige av androgyne hormoner.


Betty Dodsons vulategninger.

Det er et svamplegeme som blir til penis hos gutter og klitoris hos jenter. Penishodet og svamplegemet hos gutter er analogt med kjønnsleppene og svamplegemet rundt skjedeåpningen hos jenter. Strukturen som utvikler seg til pung, scrotum, hos gutter blir ytre kjønnslepper hos jenter, det er midtlinjen som vokser sammen hos gutter og forblir åpen hos jenter. Dersom et jentefoster blir utsatt for mannlige kjønnshormoner vil kjønnsorganene maskuliniseres.

Dobbelt så mange nervetråder som i penis
Klitoris betraktes som den mest erogene sonen hos kvinner. Klitoris er faktisk den anatomiske strukturen som har flest nervetråder, dobbelt så mange som i penis. Følsomhetsterskelen er også lavere i klitoris enn i penis. I klitoris finnes tre ulike nerveorganer. De samme finnes også i de indre kjønnsleppene og rundt urinrørsåpningen. Ytterst finnes de nervetrådene som registrerer smerte, deretter de som responderer på trykk og berøring, og innerst desom reagerer på dype trykk og mer kraftige bevegelser.
 
Om klitoris er erigert vil det påvirke signalene som sendes ryggmarg eller hjerne i forhold til å oppfatte en stimuli som seksuell. For de aller fleste kvinner er det stimulering av klitoris som fører til orgasme.
 
Klitoris befinner seg i møtepunktet mellom de indre kjønnsleppene over urinrørsåpningen og vagina-åpningen, og har vist seg å være et ganske stort organ hvor bare det lille klitorishodet er synlig på utsiden. De indre delene av klitoris består av erektilt vev som ved opphisselse blir blodfylt og svulmer analogt med det som skjer med den mannlige penis. Klitoris består av glans (glans klitoridis) som er klitorishodet, og to par innvendige svamplegemer. Klitorishodet sitter øverst på Det er disse to par svamplegemer som utgjør det erektile vevet som svulmer ved opphisselse.


Vulva-tegningene, som er med på stillingen og som også tidligere er publisert Cupido, er laget av BettyDodson.
Les mer på www.cupido. no/Betty-Dodson- Applaus-for-vulva


 
Ereksjonen inntreffer ikke like fortsom lubrikasjonen
En klitorisereksjon inntreffer ikke like fort som lubrikasjon ved opphisselse. Ved enkelte sykdomstilstander kan imidlertid evnen til å bli erigert forsvinne i klitoris og dette kan benevnes som erektil impotens. Priapisme eksisterer også hos kvinner og vil da kalles klitorisme

Glans/klitorishodet som består av ikkeerektilt vev, er helt eller delvis dekket av en liten hette, klitorisforhuden eller prepuce som er en del av de indre kjønnsleppene, labia minora. Ustimulert har den ytre klitoris en totallengde på 16 mm (pluss/minus 4,3). Blodinnholdet i klitoris varierer med menstruasjonssyklus.




Artikkelen er en redigert versjon av en del av en eksamensoppgave ved det to-årige sexologistudiet ved Universitetet i Agder i mars 2017. Forfatterne Anette Lohne Krømke, Even Tyr Bjerkeli og Linn Heier, er henholdsvis psykoterapeut, sykepleier og MST terapeut.
Hele artikelen kan også les i e-blad CUPIDO 1/2017



 


Denne artikkelen var først publisert i bladet Cupido 1/2017.