Maskulinitet i Trumps tidsalder

Denne høsten har vi fått en unik innsikt i én veldig spesiell mannekultur, særlig representert ved den etter hvert beryktede Donald Trump på den internasjonale banen og gjennom facebookgruppen «Mannegruppa Ottar» her på hjemmebane.

Det handler om mannlig heterofilt kvinnehat. Menn som uten blygsel snakker høyt om hvordan de krenker kvinner seksuelt (husker du Trumps «Grab them by the pussy»?), generelt prøver å nedverdige dem (igjen, Trump som avviser tafsing på en spesiell kvinne fordi hun ikke er pen nok for ham) og som gjerne kommer med råd om hvordan de helst behandler kvinner som våger å uttale seg offentlig (Mannegruppa Ottars «voldta dem»).

Og de snakker ikke bare om det. De skryter av det. Mener det er helt greit. Normaliserer det.

Heldigvis er det langt fra alle menn som mener dette. De er få, men de er høyrøstede og de får all oppmerksomheten. Avisen New York Times har tatt opp dette i lys av hvordan det er å være mann i det de kaller «Trumps tidsalder», en tid da både seksualitet og kjønn må ha en «vinner» og en «taper», en jeger og et bytte.
 
Men det er dessverre ikke helt utypisk at menn oppfører seg sånn, heller, skriver journalisten Peggy Orenstein i New York Times. Objektiviseringen av kvinner er reell. Mange jenter helt ned i tidlig undomsskolealder blir nærmest groomet til å tro at et visst nivå av tafsing er nøkkelen til et sosialt liv. Jevnaldrende gutter gnir seg insinuerende inntil dem, selv når de ikke vil, og for å unngå at situasjonen blir ubehagelig eller farlig, blir det jentenes ansvar å avvise guttene på en såpass høflig måte at de ikke føler sin maskulinitet såret. Fulle gutter går på og kysser, klår og gnir uten invitasjon, og det forventes at jentene klasker dem unna som innpåslitne fluer.

Avisen har begynt å intervjue unge menn for å finne ut deres holdning til seksualitet, og de har funnet ut at de aller fleste heldigvis ikke er mini-trumper. Men de er usikre, forvirrede, ivrige etter å passe inn, og samtidig forvirret over de maskuline forventningene de møter.

Som den 19 år gamle gutten som forteller at han har hatt sommerjobb i en sykkelbutikk med bare mannlige kolleger. Kvinnene i nabobutikken blir kun omtalt som «tispene», og alle kvinner ble omtalt i utrolig nedverdigende ordelag.

Selv om han ikke deltok i «garderobepraten» (igjen, Trump), så sa han heller ikke imot dem. Han tidde stille. Ifølge Michael Kimmel, sosiolog og forfatter av «Guyland» er nettopp taushet i møte med ondskap eller seksuell undertrykkelse «en av måtene gutter blir menn på». En variant av at den som tier, samtykker.  

Det kan her hjemme sammenlignes med de over 40.000 medlemmer i Mannegruppa Ottar, de som kanskje ikke enige i de mest hissige voldtektsoppfordringene, men som står tause og ser på for å få lov til å være en av gjengen i Trumps tidsalder. Og dermed også en del av problemet.