Skam i arv

Det nevrofysiologiske utgangspunktet for følelsen av behag og ubehag, ereksjon og orgasme utvikles svært tidlig. Allerede på fosterstadiet får guttebarn ereksjon, og det er sannsynlig at jentebarn får ereksjon av klitoris og kjønnslepper.
 
Mennesker fødes svært hjelpeløse og er helt avhengig av andre for å overleve. Fra barnet er født, utvikler det seg gjennom samspill med omsorgsgiver.

Barnet fødes med evnen til gjensidig samspill ved orientering mot ansiktstrekk og blikk-kontakt, og er helt avhengig av fysisk kontakt for god utvikling. Det er et gjensidig samspill der barnet fra første stund gir uttrykk for følelsen av å ha udekkede behov eller å være fornøyd. Evnen til å tilpasse seg omsorgsgivere er medfødt, et overlevelsesinstinkt som sikrer ivaretakelse av grunnleggende behov gjennom utvikling av sterke gjensidige følelsesmessige bånd.

Den trygghet og forutsigbarhet som skapes gjennom gjensidig innlevelse og forståelse, gjør at barnet lærer å regulere sine egne følelser. Nærværende tilknytningspersoner hjelper barnet med å nedregulere negative affekter og bekrefter og tilrettelegger for positive affekter. Når barnet er sultent og gråter, kommer tilknytningspersonen med mat; er barnet lei seg, får det trøst, osv. Regulering av egne følelser, selvfølelse og refleksjon over sin egen rolle og atferd er derfor noe mennesker utvikler gjennom samspill med andre, ved å bli tålt, forstått og elsket av trygge omsorgspersoner.

Må ha hjelp til å regulere positive som negative affekter
Barnet er født med en uferdig hjerne, og for utvikling av gode mestringsstrategier, god psykisk balanse og sunne relasjoner må barnet ha hjelp til å regulere positive som negative affekter…

Når barn ikke møtes på grunnleggende behov, forstyrres utviklingen av selvoppfatningen, de lærer ikke i utgangspunktet at de er verdt noe for den de er. En kjærlig og omsorgsfull oppvekst er altså sentral for utvikling av god selvfølelse og etablering av stabile og gode relasjoner til andre mennesker…

Det er når mennesker ikke møtes av forståelsesfulle andre, at en følelse av skam kan vekkes. Sterk skamfølelse bidrar til mindreverdighetsfølelse, følelse av å bety mindre enn andre og fortjene mindre enn andre. Kjærlighet er den sterkeste formen for følelsesmessig relasjon mellom mennesker, mens skamfølelsen som på mange måter representerer det motsatte, er relatert til følelsen av ensomhet og derved en grunnleggende mangel på mening med livet.

Når skamfølelsen blir destruktiv
Selv om rammebetingelsene endrer seg med tid og sted, er skam en vesentlig faktor for sosial regulering og kontroll. Skamfølelsen oppstår i relasjoner og er en viktig atferdsregulator som er knyttet til identitet og posisjon. Skamfølelse hjelper individet i sosialiseringsprosessen fordi følelsen av å tilhøre fellesskapet, å lykkes i samfunnet og følelsen av anerkjennelse gir fravær av skamfølelse. Samtidig blir skamfølelsen svært destruktivt når årsaken ikke står klart for personen som skammer seg, når skamfølelsen vedvarer, eller når personen som skammer seg, ikke kan gjøre noe med årsaken til skammen.

Sensitivt for følelsen av skam er å misforstå sosiale koder, for eksempel å ikke mestre reglene for hva som er privat, og hva som er offentlig. Seksualiteten blir derfor spesielt sårbar for skamfølelse. Seksualskam hindrer ofte voksne i å kunne møte barn på deres premisser. Voksne projiserer sin egen skam inn i tolkningen av barnas seksuelle interesse, derfor overføres negative seksuelle holdninger til neste generasjon.

Redselen for å bli mistenkeliggjort
Det er mange historier fra terapi med voksne som forteller om vonde opplevelser etter at de som barn ble «avslørt» av foreldrene når de onanerte eller lekte seksuelle leker med jevnaldrende. Det er viktig å forstå at det som er vanskelig for oss voksne, også vil bli vanskelig for barna. Hva viktige andre tror om deg, eller hva du tror viktige andre tror om deg, kan gi skamfølelse. Seksualskam kan på den måten henge sammen med redselen for mistenkeliggjøring av ens egne intensjoner. For eksempel er det foreldre som forteller de ikke ønsker å lære barna navn på kjønnsorganene sine eller lære barna om hvordan kroppen fungerer seksuelt fordi de er redde for at barna skal si noe om seksualitet til andre voksne som igjen kan mistenke foreldrene for å ha gjort noe galt.

Den omfattende fokuseringen på seksuelle overgrep mot barn førte for eksempel til at mange menn sa de var redde for å kose med barna sine. Det er òg eksempler på at redselen for å bli oppfattet som homofil hindrer fedre i å kose med guttebarna sine. I ytterste konsekvens vil voksnes seksualskam kunne skamlegge deler av identitetsutviklingen og frarøve barn kunnskap, kos og nærhet.

Foreldre som av ulike grunner systematisk overser alle former for seksuelle følelser hos barnet eller møter seksuelle følelser på lite adekvate måter, som å reagere med sinne på normale seksuelle reaksjoner, gjør at denne delen av utviklingen blir mer problematisk for barnet. Barnet vil være mer utsatt for destruktive opplevelser av skam som i liten grad lar seg korrigere fordi det ikke snakkes om seksualiteten.

Seksuelle skamfølelser hindrer åpenhet i seksuelle relasjoner, noe som vanskeliggjør det å gi uttrykk for sine egne behov og å forstå hva partneren liker; i stedet henvises man til gjetninger. For eksempel har par som kommer til terapi, ofte en rekke forestillinger om hva de andre tror og tenker som ikke stemmer med virkeligheten. Paret har viklet seg inn i en rekke antakelser om den andre basert på feilslutninger og kan ikke løse det gjennom kommunikasjon fordi skam la grunnlaget for både taushet og fravær av kroppslig nytelse tidlig i utviklingen…

Sender tidlige signaler til hjerne og ryggmarg
Det nevrofysiologiske utgangspunktet for følelsen av behag og ubehag, ereksjon og orgasme utvikles svært tidlig. Allerede på fosterstadiet får guttebarn ereksjon, og det er sannsynlig at jentebarn får ereksjon av klitoris og kjønnslepper. Studier bekrefter ereksjonsresponser hos både gutter og jenter fra fødselen både i drømmesøvn og i våken tilstand. Dette vil si at de fysiologiske seksuelle reaksjonene opptrer både spontant og ved berøring, og barn kan som voksne bli seksuelt opphisset og få orgasme.

Ved seksuelle responser som lystfølelse, ereksjon og lubrikasjon, orgasme og utløsning skjer en rekke kjemiske og hormonelle endringer i kroppen, og strukturer som hypotalamus og hypofysen i hjernen er sentrale i samarbeid med kjønnsorganene. Indre stimuli som tanker og fantasier, mekaniske stimuli ved berøring av erogene soner og ytre stimuli som mottas gjennom sanseorganene, sender signaler til hjerne og ryggmarg gjennom et komplisert samspill…

Med det grunnleggende nevrofysiologiske fundamentet på plass vil de tidlige opplevelser og erfaringer med andre være viktig for hvordan seksualiteten utvikles til å fungere godt i sosiale relasjoner. De første seksuelle erfaringene skjer ofte gjennom onani og seksuell lek med jevnaldrende...

Selv om medisinen etter hvert har friskmeldt onanien og kirkens negative seksualsyn har fått mindre betydning, er det fremdeles en lang vei å gå når det gjelder å forstå normal seksuell utvikling hos barn.

Legene trodde det var epilepsi
Per i dag (2014) er litteraturen svært sparsom når det gjelder beskrivelser av forekomst av onani hos barn før fylte ett år. En rekke medisinske artikler beskriver hvordan onani hos barn mistenkes for å være symptom på nevrologisk sykdom.

Barna i disse undersøkelsene har vært utsatt for omfattende undersøkelser som MRI, EEG, blodprøver og biopsier, og enkelte har fått behandling med antiepileptisk medisin før legene har funnet ut at atferden handlet om onani og orgasme. I en av undersøkelsene så forskerne på tolv jentebarn som var henvist til en pediatrisk klinikk for bevegelsesforstyrrelser for evaluering av det som ble beskrevet som paroksysmal dystonisk postering. Det er en sjelden nevrologisk bevegelsesforstyrrelse med ufrivillige rykninger og smertefulle kroppspositurer…

Barna i undersøkelsen viste stereotype bevegelser av varierende varighet, som høye lyder og «grynting», ansiktsrødme og svetting. Det ble observert at barna strammet og slappet muskler med mer eller mindre rytmiske bevegelser, spesielt i underekstremitetene, de holdt pusten eller puset raskere, flekset med ankler og hofter, og det kunne være grimaser og smil i ansiktene. Det var ikke bortfall av bevissthet under episodene slik man ofte ser ved epileptiske anfall, og barna kunne la seg distrahere hvis de ble snakket til. Blodprøver og generell helseundersøkelse viste ellers normale forhold. Det er betenkelig når onani og orgasme hos barn diagnostiseres og behandles som alvorlige nevrologiske lidelser…

Kos viktig for selvfølelsen
Barn berører kjønnsorganene sine fra de har muligheten for det, og kan få orgasme før ettårsalderen. Barn som får mye kroppskontakt, blir mer interessert i kjønnsorganene sine enn barn som får lite kos og stell. Kroppsberøring gjør barnet bevisst på de ulike kroppsdelene og hvor det er godt å bli kost med, noe som er viktig for selvforståelsen. Fysisk berøring øker produksjonen av hormonet oksytocin* hos den som blir kost med og den som gir kos, enten berøringen er seksuell eller ikke. Barn som blir straffet for å berøre kjønnsorganene sine, kan oppfatte at det både er galt å ta på dem og galt å ha kjønnsorganer. Voksne skal selvfølgelig ikke kose med barns kjønnsorganer, men bør forklare barn hvordan de skal onanere om de ikke finner ut av det eller har utviklet uheldige onaniteknikker…

Lek er helt sentralt for barns kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling. Gjennom seksuell lek lærer barn at de ikke er alene om seksuelle følelser, noe som er sentralt for fravær av skamfølelse knyttet til den videre seksuelle utviklingen. Ikke minst senker seksuell lek angsten for nakenhet og nærhet, noe som er viktig for videre utvikling og relasjoner til andre mennesker. Det forutsetter at den seksuelle leken ikke stoppes av voksne. Det betyr ikke at barn skal leke seksuelle leker med alle overalt; leken må sosialiseres og reguleres som all annen lek. Og som annen lek skal seksuell lek være frivillig og lystbetont…

Barn har glede av å stimulere kjønnsorganene sine fra svært tidlig alder, og slik som voksne kan de ta i bruk fantasi for å bli kåte og øke stimuleringen. Det påpekes at lekenhet, forestillinger og kreativitet er en viktig del av den seksuelle fantasiverdenen. Det er utenfor enhver tvil at de fleste barn er lekne og har god fantasi, men det er lite kunnskap om barns seksuelle fantasier. Erfaring fra klinisk praksis og undersøkelser så langt viser at barn har seksuelle fantasier fra svært ung alder.

 
* OKSYTOCIN virker på det parasympatiske nervesystemet, som bidrar til å roe kroppen ved å blant annet senke hjerterytme og blodtrykk. Oksytocin utløses hos både menn og kvinner ved berøring, kos og seksualitet og er derfor et viktig bidrag til å føle trygghet og nærhet mellom mennesker.

 
Stéphane Vildalen: Seksualitetens betydning for utvikling og relasjoner – med utgangspunkt i Thore Langfeldts tenkning og arbeid. Gyldendal, 2014. Boka er i salg fra 23. juli 2014.
 
Utdraget fra boka er gjengitt uten tilhørende vitenskapelige referanser. Mellomtitler og ekstra avsnitt er satt av Cupido.