Skrevet av: Terje Gammelsrud
Publisert:
Sist oppdatert:
Heksemonumentet i Vardø representerer et kapittel av norgeshistorien som ikke må glemmes. Det handler om en tid da kvinnens seksualitet ble fordømt som djevelens verk.
Sissel Pedersdatter ble ført for retten ved Vadsø tingsted i 1638. Hun er én av 77 kvinner fra Finnmark som ble brent på bål og som nå hedres med heksemonumentet på Steilneset i Vardø.
Sissel Pedersdatter ble anklaget for å ha kastet trolldom over Dorette Svendsdatter og Gunnel Jetmundsdatters sønn, beskrevet i rettsprotokollen som at trolldommen ”kom som en levende pil i Dorette kropp”, og at det ”kom noe levende i gutten, som en løpende hund om hjertet”.
Hun ble funnet skyldig og dømt til døden for å ha bedrevet trolldom og løpt djevelens ærend ved å vekke andres begjær. I Guds åsyn ble hun brent på bål til menighetens behag.
Det er et grusomt tidsbilde fra en tid da kvinnens seksualitet stod i forplantningens tjeneste og hennes seksuelle lyst verken skulle være til gavn for henne selv eller andre.
En kirke
som sanksjonerte sadisme for å ramme kvinners lyst
og belønnet hevngjerrighet hos dem som anmeldte sin neste
Det er et tidsbilde som også vekker tanker om vår egen kirke som sanksjonerte sadismen til dem som skrev lover og håndhevet dem, belønnet sjalusien og hevngjerrigheten hos dem som anmeldte sin neste, og fant behag i at allmuen ble underholdt med terror, tortur og drap for i lovens navn å ramme kvinners lyst.
Heksemonumentet i VardøHeksemonumentet i Vardø er en viktig påminnelse om en tid da kvinners seksualitet ble bekjempet ved å brenne kvinner på bål.
Frykten for den kvinnelige seksualitetenEn skrekkelig storm brøt ut på norskekysten 24. desember 1617. «Hav og himmel ble ett … som sluppet ut av en sekk.»
