Homofobi en mannesykdom

Kommentar i Cupido 2/2011


Responsen var først stillhet noen dager, dernest roping av skjellsord og trusler, spytting, ufrysing. Tjue gutter fra klassa mi, og andre klasser på allmennfag på skolen min bestilte t-skjorter mot meg. På t-skjortene stod det «Sammen er vi sterke». De var altså sterke sammen, de tjue mot meg.
 
Jeg kunne ikke forstå hva det var med meg som gjorde dem så hatske. Jeg var liten, ikke spesielt sterk eller tøff, og jeg ville ikke klart å slå noen av dem i noe som helst av fysiske aktiviteter. Det jeg ikke forstod var at det finnes menn der ute som er redd for homoer. Store sterke, maskuline, menn med dype stemmer, som skjelver i grunnvollene med tanken på å for eksempel dele garderobe med en homo. Menn, som reagerer med sinne, og forrakt, og noen ganger vold mot homser.

Homofobi betyr redsel for homoer. Og det er redsel dette er, ektefølt redsel, som kan slå ut i sinne. Det er i all hovedsak en mannesykdom, og den henger sammen med manglende opplæring i følelsesmestring. Hvis en person ikke er venn med følelseslivet sitt, er sinne en naturlig reaksjon på vonde følelser.
 
En person som ikke vet hva skyld, redsel, sjalusi, og følelse av tapt egenverd heter, eller hvorfor en får disse følelsene, kan lett oppfatte noe utenfor kroppen som skyld i smerten. Hvis en med manglende oversikt over følelser får det vondt i møte med en annen person, er redsel og sinne nærliggende. Derfor dreper noen menn sine ekskoner i sjalusi og skyld, eller slår ned andre menn på byen i redsel for tapt egenverd. Og derfor hater en del menn homofile, fordi de er redde.

Jeg husker at de homofobe var opptatt av to ting da jeg stod fram. Om jeg praktiserte analsex, og om jeg hadde kvinnelige trekk. Det førstnevnte så de selvsagt også på som et kvinnelig trekk, hvis to menn puler, må jo ergo den ene ta kvinnens rolle. I letingen etter skrullete fakter og slappe håndledd prøvde de å avdekke feminine trekk i meg.
 
Ettersom mange fremdeles ser på kvinner som underlegne mannen, og jeg tør påstå at homofobe menn som regel støtter en slik forestilling, vil homofobe menn være redde for å være kvinnelig, redde for å tape egenverd. I møtet med meg ble de homofobe rundt meg redde for selv å framstå som kvinnelige. Tenk om noen trodde at de også var homo, eller om jeg skulle lure dem med på kvinnelige seksuelle aktiviteter?

Men hvor feil tok ikke mine homofobe klassekamerater, om du tenker litt over det? La oss følge deres tankegang et lite stykke på vei, og være enig i at kvinner, om ikke annet, er fysisk sett svakere enn menn. I så fall finnes det ikke noe mer macho og tøfft enn å være homo! Her snakker vi menn som puler like hardt som heterofile. Men de puler ikke myke, små, yndige kvinner, de puler andre menn! Hvor mye sterkere og tøffere er ikke det, enn heterofili?

Og homser som liker å som blir tatt? Menn som er sterke nok til å legge seg på ryggen og ta i mot må per definisjon være de sterkeste av dem alle. Jeg mener, menn som blir rævkjørt, og så ber om mer? Kan en bli mer hardbarket mann enn det?

Om noen er veike og femi så er det homofobene. De er usikre på sine egne følelser, de er redde for å bli tatt for å være kvinnelige, de ser ikke sin egen styrke. Hadde bare noen fortalt meg dette da jeg ble mobbet på videregående. Da kunne jeg trykket meg en t-skjorte tilbake, med teksten: «Hver for dere er dere svake - kjærringer!».