Trevor Watson

Av fotografene som i dag leverer bilder til Cupido er det London-fotografen Trevor Watson som har vært med lengst. Cupido har publisert godt over 500 av hans bilder fra han begynte å fotografere for bladet i 1986.

Han er født i Cambridge og begynte først å fotografere da han var nærmere tretti. Hans yrkeskarriere hadde vært mangslungent. De siste årene før fotokarrieren hadde han jobbet på et psykiatrisk sykehus i Amsterdam.

Trevor Watson deltok med flere bilder på Cupidos 25-års jubileumsutstilling, Fantastisk ekte i Fotografiens Hus i Oslo 2009, og var representert med eget portfolio i Cupidos jubileumsutgave, FOTO (Cupido 9/2009).

”Å begynne så vidt sent betød at jeg ikke fikk med meg den grunnleggende kunstutdannelsen, men det har på den annen side ført til at det jeg gjør får en mer individuell stil, uten utilbørlig innflytelse fra det etablerte fotografiske regimet”, uttalte han i et intervju som hans engelske fotografkollega Grace Lau lagde for Cupido i 1989.

”Det ligger dagers arbeid bak en serie med Trevor Watsons bilder, eller ett bilde, for den saks skyld. Også før kameraet lades; ideer skal modnes, overveies – alltid med det for øyet at nye og stimulerende situasjoner skal skapes, regissert eller spontant”, skrev Grace Lau i Cupido-intervjuet. ”Han er høyt og lavt for å få med så mye som mulig, fra flest mulig vinkler – mens modellene ennå er tente og kåte.”

Trevor Watson - også som filmregissør
Trevor er internasjonalt mest kjent for sine fetisj-bilder og for et vidt spekter av fotoplakater og kort. I flere år var han knyttet til fetisj-miljøene rundt tidsskiftet Skin Two.  Han har de senere årene mest opptrådt under sitt pseudonym, Tanya Hyde, som fotograferende regissør av pornofilm.

Stilen i filmene er frisk og moderne, akkurat som i bildene hans, og det rå utrykket og den respektløse lekenheten rundt tabuer og rollemønstre gjør det lett å kjenne ham igjen. Hans evne til å få fram reptilet i skuespilleren er formidabel. Entusiasme, intimitet og sugende lyst, lyser gjennom hvert eneste bilde, og hver eneste lille scene. Det kan bli både surrealistisk og ekstremt.